Ingen produktslipp er komplett uten en ny storplate fra Freia. Det kan vi være enige om. Og da jeg første gang så bilde av dette slippets variant steg begeistringen mange hakk her i stua. Melkesjokolade med kokos. Eller Melkesjokolade Cocos med kokosflak og kokosfudge som det står på emballasjen. For en god idé!

Har inntrykk av at enten liker man kokos godt eller så liker man det ikke. Jeg er heldigvis en av dem som liker. Bounty er min favorittsjokolade når jeg er på ferie, og jeg spiser gjerne kokosbiten i Twistposen. Hadde derfor virkelig trua på denne platen. Kjøpte den på Coop Extra på lørdag, og det var ikke lenge den fikk ligge uåpnet.

Emballasjen ble sprettet og platen åpenbarte seg. Som dere ser var det ingen visuelle overraskelser, men det hadde jeg heller ikke forventet. Her får vi klassiske ruter med stork på.

Synes forresten pakningen var både fresh og innbydende. Litt uvanlig illustrasjon til Freia å være.

Kokosduften traff nesen min ganske umiddelbart. Lovende. Jeg tok meg en bit, og synes i grunnen forventningene mine ble innfridd. Sjokoladen var god den. Det smakte masse kokos, og konsistensen var tilnærmet slik jeg hadde forestilt meg. Det var absolutt mest sjokolade, men jeg kjente også de ulike kokoskonsistensene (for et ord!) mellom tennene. Særlig etter at det meste av sjokolade var svelget unna ble jeg sittende igjen og småbite på ulike kokosbiter. Om man kjenner etter er det ikke så vanskelig å skille kokosfudgen og koksflakene fra hverandre. Noe kjennes som twistbiten og noe som pynten man bruker på sjokoladekake.

Det er ikke så ofte jeg sier ja til gjenkjøp av storplatene fra Freia. Jeg synes Freia har valgt litt mange lettvinte løsninger de siste årene, ved å bare stappe biter fra en annen sjokolade inn i storplatene sine og kalle det nyhet. Det imponerer ikke meg. Denne her kommer jeg imidlertid til å kjøpe igjen. Den var ganske søt, så det holde med noen biter av gangen, men da varer den bare lenge. Flott med et sydlandsk, nesten tropisk innslag i norske sjokoladehyller.

Gjenkjøp: Ja

På tirsdag fant jeg endelig Kims nye OL-snacks; Sprø Ringer i butikken.

De finnes både med paprika og salt smak, og jeg kjøpte like godt en av hver. (Kr 25,40 på Coop Extra.)
Jeg hadde veldig lyst til å åpne og smake allerede samme ettermiddag, men nå kommer det så mye godt som skal testes framover, at jeg er nødt til å være litt disiplinert rundt hva jeg smaker når. Ellers blir det lett lørdag hele uka. I lang tid. Gulp. Men i kveld, siden det er torsdag og straks helg, og i tillegg bare et døgn til OL begynner, fant vi ut at det var innafor å sprette den ene posen. Vi valgte den med salt.

Det er begrenset hvor mye man kan skrive om potetringer med salt, men jeg kan i alle fall bekrefte at de var gode. Veldig gode faktisk. Yngstejenta utbrøt entusiastisk at dette var det beste potetgullet hun noen gang hadde smakt, og hun spurte ganske raskt om vi kunne prøvesmake en slik pose flere ganger.

Konsistensen var lett og fin, og selv om ringene var ganske tette, kjentes de samtidig porøse og litt boblete slik at de klistret seg bittelitt fast på tungen om man lot dem ligge et sekund i ro. Moro for unga. Til tross for navnet Sprø Ringer var de ikke så voldsomt knasende synes jeg. De ble ganske raskt nærmest mjuke, slik at de smeltet litt i munnen, og da mener jeg mjuke på en god måte. Ikke vassen, blaut eller dvask.

I tillegg til saltsmaken kjentes et hint av syrlig løk, og det ble forsterket jo lengre ned i skålen vi kom. Man kan trygt si at smaken var barnevennlig, men samtidig sammensatt nok til at det ikke ble kjedelig. I alle fall ikke for mine to medsmakere og meg. Vi kjøper gjerne en pose til så lenge de er i salg. Forresten artig med de duse blå OL-utøverne i bakgrunnen på emballasjen. De gjør at posen minner litt om de Sprø Ringene Kims lanserte i rosa pose til OL på Lillehammer. Flere som husker dem? Mener de hadde enda luftigere konsistens?

Oppsummert var dette enkel og god snacks som er veldig safe å sette fram. Kan vanskelig tenke meg at noen ikke liker den. Regner med at jeg smaker varianten med paprika i løpet av helgen. Krysser fingrene for at den også er god.

Gjenkjøp: Ja, så lenge de er tilgjengelige

I samme øyeblikk som jeg så posen med Snøfnugg fra innlegget under her, oppdaget jeg også en annen nyhet fra Maarud. Vintergull Grillet Paprika med hvitløk og chili.

Og her får vi altså nok en lekker innpakning fra Maarud. Husker jo posene med Vintrgull fra i fjor, også de med nostalgiske, dekorative design (her), og i år er motivet enda mer detaljert og forseggjort. Lurer på hvor de har fått ideen om å bruke slike bilder på poser med snacks fra? Har de en nyansatt i emballasjeavdelingen sin? Eller har de kanskje hyret inn et nytt designbyrå?

Jeg er som dere vet veldig glad i potetgull med paprikasmak, så selv om jeg ble en smule skeptisk til hvitløken og chilien, lot jeg meg friste til å kjøpe en pose. -På Rema om noen lurer.

Jeg hadde håpet det skulle dufte mest vanlig paprika da jeg åpnet posen, men syntes det luktet veldig saftig, syltet og nesten ketchupaktig. Hm, det spøkte litt for smaken syntes jeg. Vel, er et noe jeg har lært etter alle disse årene med snusing inn i poser, er det at det ikke alltid er samsvar mellom duft og smak, jeg var derfor fortsatt optimist.

Og smaken var grei. Helt OK, sånn midt på treet. Først smakte det som god, litt sterk paprika. Så slo de andre smakene inn, og det litt kvasse chilipreget ødela noe av totalinntrykket for meg. Det ble småvarmt i munnen, uten at det kjentes direkte sterkt, og jeg fikk assosiasjoner til noe utenlandsk. Kombinasjonen hvitløk og chili gir gjerne det resultatet. Dere vet slik som når man kjøper en god saus i glass fra f.eks. Santa Maria for å lage noe “eksotisk” på norsk. Hvitløken i seg selv var forresten litt vanskelig å identifisere her, men den virker nok inn på totalen allikevel.

Oppsummert var dette et helt greit potetgull, som jeg tipper mange kommer til å like.
Jeg er veldig glad i paprika, jeg liker hvitløk, men er ikke så begeistra for chili. Dermed ødela nok sistnevnte for de to andre smakene for min del, og jeg gir derfor ikke full score. -Men husk nå på at dette er min helt subjektive mening, og om man liker at det ulmer litt i munnen etter at man har svelget, kan dette lett være en vinner. For min del blir det ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Nei

Nå er det nest før jeg må døpe om Consuming til Snacksbloggen eller noe lignende, for her kommer jammen meg et snacksinnlegg til. I går på Rema, stappet oppi en kartong med en del andre snacksvarianter, oppdaget jeg nemlig denne koselige posen med Snøfnugg fra Maarud.

Og for et blikkfang! Her snakker heilnorsk vinteridyll. Så sjarmerende. Jeg måtte så klart kjøpe et eksemplar, og fikk egentlig lyst til å reise rett på hyttetur.

Posen inneholder 105 gram Snøfnugg, som nærmere bestemt er salt snacks presset ut i stjerneform.

Konsistensen var lett og porøs, og minnet meg om de salte julehjertene Maarud hadde i 2014. (Innlegg her.) Man kan egentlig lett gjette seg til hvordan de kjennes ut i fra både bildet på posen og vekten av den. Rimelig dunlett. -Akkurat som de tørre fnuggene som kommer hvis det er snør når det er ordentlig kaldt.

Ikke overraskende var smaken ganske dempet. Ikke særlig spennende, men barnevennlig og mild. Heldigvis var det nok salt til at det ikke kjentes pappaktig, og det var veldig lett å sitte og forsyne seg nærmest ubevisst. Venninnen min som er veldig glad i snacks med ren saltsmak mente det var farlig godt, og vi klarte fint å tømme hele bollen på ganske kort tid.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor Maarud har ventet helt til nå med å lansere disse. Posen burde jo kommet før jul. Alternativt første uken i januar hvis det var ønskelig at at det skulle være et rent vinterprodukt og overhodet ikke forbindes med julesnacks. Nå, som vi straks går inn i uke 6 har de jo gått glipp av flere ordentlige vinteruker med salg. Og siden de heter snøfnugg skjønner vi alle at dette ikke er et helårsprodukt. Posen forsvinner garantert straks det blir vår. Ja ja, kanskje vi får se den i hyllene i desember igjen? Er lov å håpe. 😀

Oppsummerer med å si at smaken på Snøfnugg(ene) var grei, at jeg synes 105 gram var en passelig mengde og at jeg lurer litt på hvordan de vil smake med dipp. Vil også gi pluss for fin emballasje.
Så lenge det er vinter, og posen fortsatt er tilgjengelig, kan det godt hende det blir et gjenkjøp eller to.

Gjenkjøp: Ja

Etter flere tips og nesten to ukers leting, fant jeg i ettermiddag endelig den nyeste varianten fra Sørlandschips. Og ja, overskriften stemmer, dette er chips med smak av sjokolade, karamell og havsalt. Slå den!

Det er unektelig en ganske snodig smakskombinasjon å bruke på chips. Hvor i alle dager har ideen kommet fra? Har chipsverkstedet latt seg inspirere av Dr. Oetkers sjokoladepizza? Eller foreligger det et ønske om å kopiere Nidars Smash-suksess med miksen av søtt og salt? Eller har noen ved fabrikken kanskje smakt tilsvarende i Amerika? Ikke vet jeg. Mulig Sørlandschipsfolka bare ble lei av å sette sammen tradisjonelle kryddersorter og bestemte seg for å utfordre smaksløkene våre skikkelig. Uansett årsak ble jeg nysgjerrig nok til å kjøpe en pose, og vi bestemte oss for å teste med en gang vi kom hjem.

Det luktet både sjokolade og chips da jeg åpnet posen. Spennende…. og spesielt.

Konsistensen var slik Sørlandschips pleier å være. Passe harde, ganske knasende flak. Ikke så store. Ingen overraskelse der altså.

Så var det smaken. Den var noen hakk mer uvanlig.
Jeg syntes det kjentes ganske søtt med en gang jeg fikk flaket i munnen. En viss sjokoladesmak var å spore, noe som så klart var bra siden man får det som er forespeilet. Samtidig kjentes det noe underlig. På grensen til unaturlig faktisk. Merkelig og snodig. Som et hint av kake… ..eller i alle fall noe bakst.
Nesten med en gang etter at jeg hadde registrert sjokoladesmaken kom havsaltet frem. Bra. Det hører mer hjemme på chips og et øyeblikk kjentes flaket mer ordinært. Men så bredte det seg en slags ettersmak av fløtekaramell i hele munnen og den likte jeg ikke noe særlig. Den ble sittende igjen i ganen og nesen etter at flaket var spist opp også, og gjorde at jeg ikke fikk lyst på mer. Det ble rett og slett for sært. Jeg prøvde noen flak til for å være sikker, men ble ikke overbevist. I tillegg sivet det hele tiden en ganske søt, kvalmende eim fra skålen, noe som gjorde at jeg til slutt tømte chipsen tilbake i posen og lukket åpningen.
Ingen av barna mine likte det heller. De ville ikke ha mer enn et smakeflak hver.

Jeg lurer på om dette er en limited edition? Det må det jo være. Og om det ikke er intensjonen i utgangspunktet, kommer det uansett til å bli det. Dette kan umulig bli noe suksess for Sørlandschips. Artig og modig påfunn, det skal de ha, men mindre vellykket resultat. Totalen ble bare feil. Jeg kjente hverken smaken av glede eller vibber av helg, så for meg blir det definitivt ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Nei

Edit: Siden det er flere som lurer; jeg kjøpte posen på Coop Extra på Slependen/Billingstad og den kosta 29,90.

I høst smakte vi for første gang noen gelefigurer som het Dølle dyr, og de har det som antatt blitt gjenkjøp av. (Innlegg her.) I samme serie finnes en pose med noe som heter Bøllebokstaver, og siden de dølle dyrene var så gode, fant vi ut at det var på høy tid å gi bokstavene en sjanse også.

Posen inneholder 115 gram gelefigurer formet som bokstaver, – i tre ulike farger.
De er fra svenske Grahns Konfektyr, men i Norge distribueres de av Galleberg.

Det luktet søtt, barnlig fruktgodteri da jeg åpnet posen og snuste inn. Ganske som forventet egentlig.

Konsistensen var hardere enn jeg hadde trodd. De var ikke mjuke og seige på samme måte som Dølle dyr, mer faste slik at man kan bite rett igjennom med fortennene. Litt slik som det ytterste laget på lakrisbåter med fruktsmak, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg syntes også de minnet litt om Ahlgrens Bilar med en noe mer polert overflate. De ulike fargene hadde ulike smaker, men jeg klarte ikke helt å fastslå hvilke frukter jeg kjente. Ikke eldstejenta heller, men vi var enige om at den rosa var best. Den grønne lurer jeg på om smakte litt syrlig eple, eller kanskje pære, den gule muligens noe søt sitrus, og den rosa smakte som Gomp. Eller kanskje noe bæraktig. Alle tre fargene ga i alle fall en slags tydelig ettersmak av godteri. Kan vel riktigst oppsummere det hele med tutti frutti, så skjønner dere tegninga.

Morsomme disse her, Bilar meets Gomp, men jeg er ikke sikker på om det blir gjenkjøp. Smaken var helt okay, men det er nok mye annet jeg heller vil bruke ukens godterikvote på.

Gjenkjøp: Tviler

Ikke overraskende tilhører også årets andre nyhet snackskategorien.
I går fant jeg denne posen med Sørlandschips Havsalt & Ingefær på Coop Mega.

Ble umiddelbart litt skeptisk til smakskombinasjonen. Jeg er ikke så glad i ingefær og var derfor litt i tvil om jeg skulle kjøpe. Tenkte det antagelig kom til å være bortkastede penger. -Sånn i januar… rett etter jul… Men så ble nysgjerrigheten for stor. Det kunne jo faktisk hende det var en killer combo?

Enkelt, rent og ganske typisk sørlandschipsdesign på pakningen. De velkjente chipsflakene har gått inn i ulike OL-roller, og med norske flaggfarger i begge ender av posen kan dette lett klassifisere som OL-snacks. Smart salgstriks. Det er ikke så mye som skal til.

Tenkte det ville bli fint med et bilde av posen i snøen, men ser jeg var ute for sent på dagen. Det ble litt mørkt.

Åpnet passende nok posen da vi skulle se på Idrettsgallaen på NRK, og stakk som vanlig nesen fram for å ånde inn den første eimen. Det luktet mest vanlig chips med salt og litt ekstra krydder. I tillegg kjente jeg et snev av noe friskere og litt skarpere, og jeg fikk ganske umiddelbart assosiasjoner til duften som kommer fra sushibrettet når man tar av lokket. Mmmm, tror det må bli take away sushi neste helg.

Begynte å spise og det aller første inntrykket var salt chips med noe ekstra krydder som gjorde smaken både fyldig og litt syrlig på tungen. Videre kjentes så klart ingefærtendensen og den ble også sittende igjen som en ettersmak etter at flakene var ferdigspist. Jeg kjente ikke mye, tydelig ingefær altså. Smaken var ikke veldig markant under selve spisingen. Da kunne den mest bare anes. Syntes heller det kjentes i pusten og som en rest oppe i ganen etterpå. Egentlig ble jeg ikke helt klok på hva jeg kjente og syntes. Noen av flakene hadde mye tydeligere ingefærsmak enn andre, mens etter noen munnfuller var det ganske vanskelig å definere hva jeg faktisk hadde spist. Da smakte det nesten bare chips med løk, salt og pepper.

Denne chipsen var okay. Sånn midt på treet og helt grei. Helhetsinntrykket minnet meg på en artig måte litt mer om mat enn mange andre chipssorter gjør, men det var ikke så godt at jeg automatisk fikk lyst på et flak til, og et flak til…  Mulig det rett og slett var psykisk. Chips med et hint av sushi er liksom ikke helt min greie.

Selv om resten av denne chipsposen blir med til gutta på jobben i morra, må jeg gi litt cred til Sørlandschips for en kreativ ide. Det kan ikke være bare lett å stadig skulle trylle fram spennende kryddesammensetninger som treffer hos forbrukerne. -Videre kan det godt hende mange liker dette her.
Da jeg var yngre var jeg veldig glad i Sørlandschips, men de siste 5-6 årene har ikke smakene deres truffet meg i særlig grad. Men som så mange andre er jeg en periodespiser, så det er mulig det snur igjen med tiden? Kanskje de kommer med noe nytt og spennende til slippet i uke åtte som er mer i min gate? Vi får sjå. Denne posen blir det i alle fall ikke gjenkjøp av.

Gjenkjøp: Nei

Stort sett hvert år dukker det opp et par produktnyheter allerede  i januar. -Heldigvis. Og i år var intet unntak, årets første funn ble Taffelsticks fra Maarud på Rema 1000.

Må si dette var et gledelig gjensyn med en gammel klassiker. Mens Kims Potetsticks i årevis har vært et konstant innslag i snackshylla, har Maarud sin Taffelsticks kommet og gått litt. Moro at den er tilbake nå. Prøvde å få tatt et OK bilde av posene på Rema, men jammen var de godt gjemt der bak dippen. Om jeg ikke hadde fått tips fra en av dere om at den var i salg er det ikke sikkert jeg hadde registrert posen i det hele tatt.
Klarte i alle fall  smyge fram en pose og måtte så klart åpne den litt utpå kvelden. Ikke snakk om å vente til lørdag nei.

Vi vet hvordan taffelsticks smaker. Det er godt. Med andre ord kom det ingen overraskelser fra denne posen. Bare en kjent, småklassisk snacksopplevelse. Bak på emballasjen står det at sticksen har baconsmak, og det var vel en kombinasjons av bacon, barbeque og løk jeg også landet på etter å ha svelget unna de to-tre første munnfullene. Funderer alltid på hvordan jeg skal formidle det jeg kjenner, og noen ganger er det litt vanskelig å beskrive smaker bestemt og konkret.

Taffelsticks smaker så klart veldig likt Kims potetsticks, men jeg synes disse har noe smalere eller renere smak av bacon. Den andre smaker mer blandet krydder. Store forskjellen er det virkelig ikke, begge er gode, men ettersmaken her er nok noe mer søtlig. Videre virker det litt feil å kalle tørr snacks for juicy, men de etterlot på en måte et litt saftig og nesten syrlig inntrykk også. Snodig.

Det der med å dele snacks fra skål med andre er forresten et ganske interessant fenomen. Har dere tenkt over hvor forskjellig folk spiser / stapper i seg potetgull og tilsvarende? Det tydeligste skillet er vel mellom dem som putter enhetene “rent” i munnen hver gang, altså uten å komme borti lepper eller tungen med hånden, og de som alltid stapper fingrene halvveis inn i munnen sammen med snacksen og slikker litt på fingertuppene hver bidige gang. -Og så forsyner seg videre fra skålen. Igjen og igjen. Usj. 😣 Og så har man alle variantene i mellom. Bare tenk dere om, dere kjenner helt sikkert noen fra begge kategorier alle sammen…

OK, tilbake til Taffelsticksene, -som jeg spiste alene fra skåla her uten å dele med noen. Forhåpentligvis på en ganske renslig måte, selv om det er litt utfordrende med slike små, tette biter. 😀 De var så klart gode, nesten vanedannende og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe dem igjen. Men siden jeg vet at posen har kommet og forsvunnet fra butikkene noen ganger tidligere er jeg spent på hvordan den klarer seg i tiden fremover. Et det marked for to så like produkter som Taffelsticks og Potetsticks i snackskategorien? Vi får vente og se. Jeg setter uansett alltid pris på valgmuligheter. Lurer forresten på om produktet er lansert eksklusivt hos Rema denne gangen, eller om posen kommer til å dukke opp i andre kjeder også etter hvert? Noen som vet? Mye tyder vel på det siden den har den samme retro logoen med svart Maarud-merke slik som ostepopen de også bare hadde på Rema. Let me know.

Gjenkjøp: Ja