De siste ukene er det mange som har tipset meg om den nye lille serien med Dentpastiller; Dent Crush.
Hvor kult navn er forresten ikke det? Tommel opp til navneansvarlig på pastillfabrikken. 😀

Tror samtlige har sagt at pastillene er gode, og i slutten av forrige uke kom jeg endelig så langt at jeg fikk smakt jeg også. Kom litt tidlig til et møte, så mens jeg satt og ventet på resten av folka, åpnet jeg denne lille esken.

Solbær og lakris, – ikke akkurat den vanligste smakskombinasjonen jeg kan komme på. Kreativt.

Ble litt overrasket over størrelsen på hver pastill. Hadde innbilt meg at de skulle være mer som “vanlig” Dent. Men jo, jeg er enig; de var veldig gode. Det var egentlig litt snodig smak. Først kjentes det ytterste solbærlaget veldig tydelig. Litt som klassisk husholdningssaft som satt seg i pusten i nesa. Og så, etter ganske kort tid trengte lakrisen igjennom og tok over hele plassen. Og det var en sånn god, litt salt lakris, som også sørget for en behagelig ettersmak når man hadde tygget unna. Ut i fra illustrasjonen på esken hadde jeg trodd det ytterste laget skulle være mer crispy og knasende, og skille seg tydelig fra kjernen, men det gjorde det ikke. Jeg synes det kjentes som en ganske mjuk tyggepastill tvers igjennom. For man må tygge den. Jeg klarte i alle fall ikke å la den hvile i munnen. Tennene bare satte i gang av seg sjøl.

Fin nyhet dette her, synes Dent er flinke til å fornye seg. Tok et enkelt Dentsøk bakover på bloggen og ser at de har hatt ganske mange varianter opp igjennom. Blir spennende å se hva de finner på neste gang.

Gjenkjøp: Tror det 

Jeg er veldig glad i dipp. Trur nesten jeg er litt dippoman. Potetgullopplevelsen blir liksom ikke helt komplett om jeg ikke har ei skål med fyldig, kjølig, frisk dipp ved siden av snacksbollen. I hvertfall ikke i helgene.

Som dere sikkert skjønner ble jeg derfor både begeistret og ivrig etter å teste da jeg så at Sørlandschips hadde lansert sin første pose med dipmiks. Så kult! Jeg kjøpte posen på Meny for noen uker siden, men har bare ikke rukket å lage den før nå i kveld. Forresten smart av dem å spille på gjenkjenneligheten og bruke det klassiske Sørlandschipsdesignet på pakken.

På forsiden sto det at dippen hadde smak av paprika, løk og oregano, og på baksiden var det i tillegg oppgitt hvitløk, havsalt, spisskummen og rød chili. En spennende kryddercocktail det der, så jeg tenkte alt lå til rette for en liten smakseksplosjon i dippskåla. At miksen i tillegg var fri for sukker og tilsetningsstoffer var så klart også et pluss.

Som andre dipmiksvarianter skulle også denne blandes ut med tre dl rømme eller yoghurt naturell, og deretter hvile litt i kjøleskap før bruk. Helt greit. Jeg åpnet pakken for å sette i gang, snuste inn slik jeg pleier og trakk nesa raskt tilbake. Der fikk jeg meg en overraskelse gitt. Duften av tacokrydder slo mot meg, og jeg trudde et øyeblikk jeg hadde åpna feil pakke. Så underlig. Hadde virkelig ikke forventet at pulveret skulle lukte slik. Vel, duften behøvde jo ikke være identisk med smaken, så jeg rørte dippen ferdig, satte den i kjøleskapet, og var fortsatt forsiktig optimist.

Etter 20 minutter tømte jeg den over i skåla, og så var sannhetens øyeblikk kommet. Jeg tok en passelig mengde slik jeg pleier… og ble dessverre skuffa. Vi hadde salt potetgull så ikke eventuelt chipskrydder skulle forstyrre inntrykket fra dippen, og det var virkelig ingen tvil. Det smakte tacokrydder. Ferdig snakka. Hvorfor kunne det ikke i det minste stått tacodip eller noe på pakka? Så hadde man i alle fall visst hva man fikk? Nå ble det bare kjempesprik mellom beskrivelse og opplevelse. Ettersmaken i munnen sa også taco spicemix, og siden jeg egentlig var fornøyd med dosen tacosmak etter ferdigspist middag i dag, skulle jeg virkelig ønske kryddersammensetningen hadde ført til et annet smaksbilde. Medsmakeren min mente dippen kanskje ville passet bedre til tortillachips, men det hadde jeg ikke i hus. Tror uansett ikke det ville spilt noen rolle, dette var ikke noe for meg. Var ikke innstilt på tex-mex.

Skjønte på Snap at flere hadde blitt småskuffet over denne her, så det skal bli interessant å se om den overlever vinter’n. Vi får se. Og fortell meg gjerne hvis noen likte den da. Hva er den god sammen med?

Jeg føler meg litt snytt for en god dippopplevelse, så i morgen kveld må jeg nok lage meg Maaruds holidaydipp som kompensasjon. -God helg! 😀

Gjenkjøp: Nei

Etter å ha hatt den liggende i kjøkkenskuffen i flere uker, har jeg nå endelig fått åpnet og smakt Freias nye Smakfull Toffee Helnøtt.

Dette er som de fleste sikkert vet en diger, massiv sjokoladeplate på hele 300 gram. Den er fylt med mjuk hvit melkekrem med karamellsmak, karamell og hele hasselnøtter. Ser mitt eksemplar hadde fått seg en liten bøy etter å ha ligget litt varmt, så den brakk dessverre da jeg forsøkte å presse den litt ut for å ta bilde. Jaja, den skulle jo deles opp uansett.

Lekker og innbydende å se til, det skal den ha.
Jeg snuste litt inn før jeg smakte. Det luktet nøtteaktig. Jeg liker sjokolade med nøtter, så jeg hadde ganske store forventninger til smaken. I tillegg har jeg fått mange meldinger og tips om at denne er så sinnssykt god, så jeg var sikker på at jeg kom til å kjenne en helt magisk smak. Men det gjorde jeg ikke. Jeg syntes den var alt, alt for søt jeg. Karamellsmaken på melkekremen gjorde at det kjentes for voldsomt i munnen, nesten kvalmende, og både eldstejenta og jeg klarte oss egentlig med en bit hver. Jeg tok to biter til for å liksom kjenne ordentlig etter, men tror jeg pakker inn resten og setter den fram på jobben i morgen. Kommer aldri til å klare spise den opp her hjemme. Sjokoladen i seg selv og nøttene var gode, men sammen med både melkekrem med karamell og karamell ble det for mye av det gode. Litt som å spise Nugatti rett fra boksen. Egentlig litt dumt. Synes det er lenge siden Freia har lansert en skikkelig fulltreffer.

Må innrømme at jeg ble bitte litt skuffet. Sjokoladen både ser og høres veldig god ut, men falt dessverre ikke i smak hos meg. Greit nok, helt i orden å ikke like alt nytt snop som kommer. Blir spennende å se hvor lenge den faktisk varer.

Gjenkjøp: Nei

Å Guri, denne var god! Nam!

Det er ikke alle nyheter jeg smaker som jeg tenker (eller rekker) å blogge om, og denne Haribostixxen hadde jeg egentlig tenkt skulle bli et sånt jeg-smaker-bare-for-meg-sjøl-produkt. For tro meg, det er ganske mange av dem. Men så var den så utrolig god at jeg er nødt til å tipse. -Flaks at jeg tok noen kjappe bilder med mobilen sånn for sikkerhets skyld.

Så vidt jeg vet har det eksistert en lignende Haribostick med jordbærsmak tidligere, men denne med appelsin må da være ny nå? Jeg har i hvertfall ikke prøvd den tidligere.

Dere vet hvordan godteri dette er, sant? Liksom lakris som smaker frukt. Har det egentlig et eget navn?
Den var helt, helt fersk, litt småseig, og det fyllet i midten – OMG! (For å sitere eldstejenta her.) Det var så mjukt og at jeg nesten har lyst til å kalle det kremet, selv om jeg vet at man ikke beskriver denne type godteri akkurat slik.

Jeg frykter alltid at surt godteri skal være for surt for meg, men denne hadde akkurat passe snev av syrlighet. Surt, men behagelig. Ikke slik at man får vondt inni kinnene eller må skjære grimaser. Jeg spiste opp på et blunk, og satt igjen med en frisk ettersmak av appelsin. Og det som var litt artig var at jeg flere ganger grep etter den tomme emballasjen for å ta en bit til, og irriterte meg over at det var tomt.

Hvis dere er glad i orange appelsinsnop er dette et trygt valg når lørdagsgodtet skal handles inn i morgen.
God helg! 😀

Gjenkjøp: Ja

Dette synes jeg var en spennende nyhet. Cheesepop Gouda av 100% ost.

Jeg fant den lille boksen i ostedisken på Mega på lørdag, og måtte bare kjøpe. Som dere ser inneholder den 65 gram poppede ostebiter, og da mener jeg virkelig biter av ren ost. Ikke noe laget av maismel, potetpulver eller lignende. Så utrolig moro. Jeg kan ikke huske å ha spist noe lignende noen gang. -Slike nyheter liker jeg.

Det luktet ikke noe spesielt da jeg fjernet plasten på toppen. Greit det. En del ostedufter kan jo være ganske intense, på grensen til det plagsomme, så helt i orden å slippe unna akkurat det. Men smaken, den var tydelig. Jeg må si jeg synes det smakte relativt kraftig ost, overraskende mye faktisk, uten at det på noen måte var sterkt. Og la meg nå med en gang presisere at jeg mener kraftig i snackssammenheng. F.eks sammenlignet med ostepop eller annen lett snacks med osteinnslag. Sammenlignet med mer kraftige, ordentlige oster var den ikke intens i det hele tatt. Uansett, det var ingen tvil om det var ekte ost jeg åt.

Som en av dere skrev under bildet på Instagram, smakte det omtrent som den crispy osten som har falt ned fra pizzaen eller ostesmørbrødet og blitt stekt rett på plata. Og den er jo alltid god.

Må ta med at en medsmaker ikke likte dem noe særlig. Han uttalte; “hvis du vil oppleve noe annet, så kan du spise sånne” og “Det ble litt mye…” Jentene mine likte dem heller ikke, begge måtte anstrenge seg for å svelge de små bitene de tok.

Konsistensen var lett porøs uten at det ble for knasende, omtrent som noe slags ostepopcorn, og jeg må si de små bitene var forbausende mektige. Etter en passelig håndfull var jeg allerede fornøyd. Litt overraskende egentlig. Jeg er jo så glad i ostesnacks. Snodig. Det smakte jo godt. Allikevel ble det liksom litt voldsomt.

Dere som har lest bloggen noen år vet at jeg ikke er spesielt opptatt av kalorier, men nå måtte jeg ta en ekstra liten titt på etiketten. Og ja, ganske mye energi i de små rakkerne ja. Var nok derfor jeg ble mettet så raskt.

Veldig morsomt produkt dette her, men jeg er ikke sikker på om jeg kjøper det igjen. Må tygge litt på det. Tror ikke jeg kjøper dem for å spise alene, men kanskje sammen med noe annet? Det hadde muligens gjort seg med en liten skål med slike sammen med ost og kjeks og vin? Eller er det noen som har forslag til andre bruksområder?

Gjenkjøp: Vet ikke 

I dag fikk vi endelig smakt på det nyeste medlemmet i Crispofamilien, og det er lenge siden vi har spist opp ei sjokoladeplate så fort her i huset! Denne var utrolig god!

Cripso Rispuff er akkurat det navnet beskriver. En sjokolade utformet som den originale Crispoen, men med puffa ris i stedenfor rice krispies. Veldig enkelt, men det holder i massevis.

Jeg trur ikke jeg trenger si noe mer. Kunne godt lirt av meg noen setninger om at det etablerte Crisponavnet brukes for å lettere selge en ny sjokolade, men lar det ligge. Nidars sjokolade er fantastisk god, og det det var akkurat passe mye puffa ris. Dessuten var den lyseblå fargen på emballasje så fin. Jentene og jeg var helt enige – dette var den beste sjokoladenyheten vi hadde smakt på lenge.
Mange gjenkjøp – håper den kommer i liten utgave også.

Gjenkjøp: Ja

Jeg er en kronisk pastillspiser, og det går veldig i perioder hvilke sorter jeg kjøper mest. Det siste halvannet året har det blitt veldig mye DentaFresh. Synes mange av smakene er veldig gode, så jeg har alltid flere esker liggende i bilen.

Tidligere denne uken, fant jeg en ny smak; Caramel Mint, og måtte selvfølgelig kjøpe en. Hadde ikke hørt noe om den på forhånd.

Litt snodig kombinasjon av smaker egentlig. Den minnet meg på noen drops vi pleide å kjøpe på danskebåten da jeg var liten. De het Caramints og lå i en liten rund blikkboks med lokk. Det fantes også en boks med tilsvarende fruktdrops husker jeg. -Og så var de dekket med melis. Kanskje de finnes enda? Flere som husker dem?

Tilbake til DentaFreshen som jeg de siste dagene har spist av både hjemme, i bilen og på jobb. Brukte litt tid på å bli enig med meg selv om hva jeg synes, men har vel landet på at det ikke blir noe gjenkjøp av akkurat den esken. Når man blander søt karamell med frisk mint, håpet jeg å få litt i pose og sekk, men her synes jeg det smakte nesten bare mint. Den friske smaken, som i seg selv var god, tok for mye plass, og så lenge karamellen ble så underrepresentert kan man like gjerne kjøpe noen andre mintpastiller. Og så heller slå til med noen rene karamelldrops når man har lyst å noe søtt. Konsistensen var som alltid passe mjuk slik at pastillene var lette å tygge. Ikke noe å si på den.

Selv om ikke smaken passet meg helt må jeg gi Cloetta skryt for at de turde satse på akkurat denne sammensetningen.
Og så kan det jo hende mange synes den er riktig god? Jeg holder meg nok til de andre smakene enn så lenge.

Gjenkjøp: Nei

I går smakte vi en av de to nye sjokoladeposene fra Minde sjokolade; Krønsjy Sjokkis.
Mmm, jeg liker når det kommer ny godis som kan deles.

Posen inneholder melkepletter, riskaker, kjeksi (sjokolade med kjeks i – om noen ikke tok den), og noe de kaller salte pipes (som er litt lange, mer kompakte og lettsaltede Pops/Kina). Altså en veldig snill, barnevennlig og akk så fristende miks. Med kjente smaker.

Venninnen min lurte på hvorfor de alltid måtte ha med riskaker i slike blandingsposer. “De blir jo alltid liggende igjen til slutt”. Men de bekrefter jo nettopp det geniale med slike poser. Her i huset blir nemlig ikke riskakene liggende igjen.

Synes Minde har et svært godt poeng bak på posen. “Lørdagsgodteri vokse du ikke fra, ikke sjokolade heller”. Jeg er så enig. Man vokser aldri fra lørdagsgodt. Og fordelen med å bli voksen er jo at man kan ta seg fredagsgodt, søndagsgodt, midt-i-ukagodt, belønningsgodt og trøstegodt også, uten å spørre noen først. 😀

Det står på posen at sjokoladen er ny og bedre, men jeg vet ikke om jeg klarte å kjenne så veldig forskjell fra tidligere Minde sjokolade. Kanskje den ikke var riktig så søt? Er ikke sikker. Godt var det i hvertfall, og bitene gikk unna som bare det. Jeg likte salte pipes best, mens eldstejenta sørget for å få unna melkeplettene. Hos oss er dette en typisk slik blanding hvor ikke noe blir liggende igjen og det sier jo noe om at sammensetningen var bra.

Oppsummert var dette en bra sjokoladepose med artig navn, men det er hverken noe innovasjon eller revolusjon. Bare litt ny blanding og innpakning. Ikke at det egentlig gjør noe. Fornyelse er fint det, og vi kjøper gjerne Krønsjy Sjokkis igjen.

Gjenkjøp: Sikkert