Ah, dette er en nyhet jeg har gledet meg til å smake. Crazy Face fra Malaco. Antar at flere av dere har sett posene i butikken? Det finnes to varianter, en grønn og en blå. Vi har liksågodt smakt begge.

Må si jeg synes dette var en artig ide til et godterikonsept. Snopet i disse posen har nemlig så ekstreme smaker at det skal godt gjøres å ikke skjære en grimase eller to når man spiser det. Derav navnet så klart.

Siden jeg åpenbart ikke er midt i målgruppen for disse posene fikk jeg litt hjelp til testingen. Tenker at slike smaker sannsynligvis er utviklet for litt større barn og tenåringer, ikke damer på 40+. Men jeg var like fullt nysgjerrigs, så da måtte vi dele.

Vi åpnet den blå posen først. Den inneholdt kuler av sorten Seriously Bubblious og Cola-Lizious. Eller bublefizz og cola om man vil.

Jeg startet med en colakule og for min del ble dette favoritten. Den smakte først vanlig, kjent colagodteri, – som jo er ordentlig godt, og så hadde så klart kjernen en overraskelse på lur. Den var ikke så sur som jeg hadde fryktet, men nok til at den ene av de unge medsmakerne mine måtte riste godt på hendene sine mens hun tygget. Hun skulle selvfølgelig klare å spise kulene uten å fortrekke en mine, men de der håndbevegelsene var avslørende nok. 😀

De blå smakte ordentlig bobletyggegummi. Litt sånn typisk teenagersmak, og det var kjernen i disse som frembragte tydeligst crazyface hos meg. Ja, jeg måtte rynke brynene litt, men hadde nok tålt enda litt mer boblende syrlighet enn det som var i midten her. Selv om det bruste bra i munnen. Det er forresten ganske forskjell på om man suger litt på kuen først så det siver ut litt og litt av det sure fra kjernen, eller man bare hardt og brutalt tygger tvers igjennom med en gang, uten en slags gradvis tilnærming. Det er nesten så jeg ikke vil avsløre noe mer, dere får ta dere en smak selv. 😉 “Det smaker skikkelig tyggis, og det er sikkert masse sukker her altså”, sa forresten en av smakehjelperne. Jeg måtte jo bare nikke til det. Smakene i den blå posen passet forøvrig veldig bra sammen, så der har nok utviklerne gjort grundig forarbeid før lansering.

Så åpnet vi likegodt den grønne posen også der vi satt rundt bordet, og kulene i den het Greenest Apple og Lemon  Squeezy. Eple og sitron der altså, litt mer tradisjonelle smaker.

Eplegodteri ha lenge vært en av mine favorittsmaker, og derfor ble jeg nesten litt skuffet over eplesmaken her. Den kunne gjerne vært friskere og hakket mindre syntetisk. Når det er sagt må jeg ta med at den fortsatt var okay selv om inntrykket ikke stemte helt overens med mine illusjoner. En av medsmakerne mente den minnet om “sånt vaskemiddel med epleduft”, men at den fortsatt var god. Og vi var alle enige om at kjernen i denne rev godt.

De gule smakte for meg godt gammaldags sitrongodteri på utsiden, (smaken minnet faktisk veldig om Fox), og pulveret i kjernen var vel det som kjentes mest diskret selv om også det var ordentlig surt. Kan godt hende det bare føltes sånn fordi man i utgangspunktet forventer at sitrongodteri er surt, og dermed blir ikke opplevelsen så langt unna forventningen, eller muligens fordi kjernen og det rundt hadde såpass like smaker. Sitronkulene var gode de, men ikke like spennende som smakene i den blå posen.

Syntes dette var spennende nyheter jeg, og det forundrer meg ikke om de slår bra an hos målgruppen. Jeg kan også være tilbøyelig til å kjøpe en pose til meg selv igjen også, og da blir det nok den blå jeg velger. De brune og blå kulene var liksom mer boblende og brusende i munnen, og smaksopplevelsen mer spennende enn hos de grønne og gule kulene som kjentes bitte litt mer ordinære og tradisjonelle. Men hele den posen ble også tømt ganske fort altså, så de var ikke dumme de heller. I Sverige har jeg forresten sett at disse kulene selges i løsvekt som smågodt, og så vidt jeg husker finnes det i tillegg der en tredje smaksvariant som ikke selges her. Husker ikke i farten hva det var. Anyone? Og hvem vet? Om disse posene selger bra i tiden fremover kommer kanskje den tredje smaken hit til høsten også?

Gjenkjøp: Kan hende

Mmmm, nok et sesongprodukt. Har dere sett disse posene med Badeskum fra Brynild?
Jeg har sett dem både på Kiwi og Europris, og i helgen måtte vi smake. Det var ikke akkurat badevær, men i det minste bittelitt sol. Og det holder jo i massevis for å smake sommersnop her i landet.

Utrolig kult navnevalg. Tommel opp for det. Liker produkter som har navn som kan bety to ting, navn som egentlig er ordspill, og navn som er kreative, innovative eller bare humoristiske. Sånn som f.eks Møllerens “En form for baking” (her) som de solgte for noen år siden.

Posen med Badeskum inneholder skumfigurer i typiske sommerfasonger som badeball, skjell, seilbåt og svømmeføtter. Badeballene er av bare hvitt skum, mens de andre figurene har et lag av fruktgele i rødt eller gult på framsiden.

Og selvfølgelig var disse gode. Skummet var ferskt, mjukt og litt kompakt, og smakte akkurat slik man forestiller seg at hvitt godteriskum smaker. Den gule og røde geleen smakte “en slags frukt” mente jentene mine, og de fikk raskt hver sin farge som favoritt. Jeg klarte heller ikke definere helt hva geleen smakte, det var veldig sånn typisk tutti-frutti-godteri-smak. For min del kunne posen gjerne inneholdt bare de hvite badeballene. Jeg liker rent skum best. -Men de andre bitene var også gode altså.

Vi spiste opp hele skåla temmelig fort, og kommer garantert til å kjøpe denne posen igjen i løpet av sommeren. Bra nyhet!

Gjenkjøp: Ja

I går så jeg denne posen i butikken; Potetstikks fra Sørlandschips. Den visste jeg ikke om.
Altså som i ikke lest om, ikke sett bilde av, ikke fått tips om eller ikke sett i noen annen butikk. Moro. Jeg blir alltid litt ekstra begeistret når jeg gjør slike oppdagelser.

Fikk litt flashbacks til forrige gang Sørlandschips lanserte Potetstikks tilbake i 2011. Da hadde de riktignok bare smak av havsalt, men jeg jeg husker at jeg ikke ble videre imponert over dem. Den gang hadde jeg forventninger om kompakte små stikks, men fikk følelsen av å bare spise litt tykke, oppdelte chipsflak. Litt sånn som rusket nederst i potetgullposen. Den gang var det noe udelikat over det hele, så jeg lot meg faktisk ikke friste til å kjøpe en pose nå. Selv om disse har smak av grillkrydder.
Er det noen av dere som har smakt? Burde jeg gi dem en ny sjanse? I så fall, let me know.👍🏻

Se her, – dette var en spenstig nyhet. På Meny hadde de nå fått inn poser med intet mindre enn sjokoladedrasjerte kaffebønner. Har dere sett? Posene kommer fra Candy People og det var litt overraskende. Man forbinder jo helst dem med fargerike godteposer, barnevennlig kinogodt og smågodt i selvplukkstativ. Moro at det beveger seg ut på nye marker.
I butikken hadde de en variant som het Tryffel og en som het Kanel. Jeg har like godt smakt begge.

Som dere ser var posene ganske små. De inneholdt ikke mer enn 45 gram hver. Helt greit det, synes det er bra at det stadig dukker opp mindre pakninger med snop. Også når det gjelder voksensnop.

Først åpnet vi varianten med Kanel. Enhetene lignet på små, matte Pops, og de luktet veldig kanel. Virkelig. Faktisk så mye at jeg nesten fikk litt julestemning der jeg satt. Duften minnet nemlig ordentlig om en eller annen julekake. Koselig.

Så måttet vi smake. Kunne jo ikke bare sitte der og sniffe til kaffen ble kald.
Jeg tok forsiktig en liten bit i munnen som en start. Var ikke så vågal at jeg heiv innpå to-tre stykker før jeg visste hvordan de smakte. Må innrømme at jeg kjente en viss skepsis. Og dere, dette må jeg med en gang innrømme at jeg aldri har smakt maken til. Veldig interessant. Kanelen ga et litt tørt inntrykk helt til å begynne med, men ikke så mye at det ble ubehagelig i munnen. Nesten umiddelbart etter kanelensmaken hadde gjort seg til kjenne, trådte et lag overraskende god sjokolade fram. Sjokoladen kjentes ganske lys, men smaken var så klart påvirket av kaffesmaken fra bønnene. Til slutt inni sjokoladen kom knaset fra de ristede kaffebønnene. Og da ble selvfølgelig kaffesmaken enda tydeligere. -Men fortsatt ikke for sterk og ikke slik at den tok all fokus fra sjokoladen. Om jeg ikke hadde visst at det faktisk var ristet kaffebønne i midten kunne jeg like gjerne trodd det var noe slags krisp eller krønsj fra noe annet, bare tilsatt kaffesmak. Spesielt og interessant snop må jeg si, og jeg måtte tygge litt på det før jeg klarte å gjøre meg oppe en mening. Men jo, det smakte okay.

Så prøvde vi den andre sorten, den som het Tryffel. Eller trøffel er det vel greit å kalle det på norsk.

Enhetene lignet veldig på de med kanel, både i størrelse og fasong.
Også disse hadde også et matt støvlag på utsiden, men det sivet ikke opp noe spesiell eim av krydder fra det tynne drysset. Her luktet det kun kaffe.

Tok en smak, og konsistensen føltes lik i munnen. Deilig sjokolade, ikke så mørk som antatt (heldigvis), og knasende krisp i midten. Kaffesmaken fra bønnene var imidlertid ganske mye tydeligere her enn hos kanelvarianten, totalinntrykket ble dermed noe sterkere. Vil nesten kalle det bittert. Til å begynne måtte jeg knipe fjeset litt sammen når jeg tok en ny bit i munnen, men jeg ble fort vant til den noe pikante smaken. Det kjentes muligens på grensen til brent kaffe, om dere skjønner hva jeg mener, uten at det var negativt. Litt snodig egentlig, men sammen med sjokolade var det all right. Tror dere nesten må smake selv hvis forklaringen min er uklar.

For medsmakeren min, og sikkert alle dere ihugga kaffedrikkere som må ha koppevis hver dag, er nok denne varianten med trøffel midt i blinken. Her var det nemlig MYE kaffesmak, og kaffe og sjokolade vet jeg er en favoritt for mange. Jeg som har et litt mer begrenset kaffeinntak holder heller en knapp på den med kanel. Den var noe mildere og sammen med kaffekoppen ble det mer enn nok kaffesmak for meg totalt sett. Kan også ta med at begge sorter ga en litt varig ettersmak av kaffe bak i munnen. Ikke helt ideelt for meg, men medsmakeren mente det var deilig. Smak og behag.

Jeg får ikke helt bestemt meg for å om dette var en fantastisk nyhet, eller om det blir for spesielt. Vi får vente og se, tenker det blir superspennende å se hvordan posene blir mottatt og om de klarer seg i den harde konkurransen.
For dere kaffeelskere der ute er det bare å ta seg en smak. -Og fortell meg gjerne hva dere synes.

Gjenkjøp: Tenker enda…

Siden det var Grand Prix på lørdag, var anledningen perfekt for å teste litt nytt potetgull.
Vi fant ut at vi rett og slett skulle åpne denne posen med Grillgull fra Maarud -selv om vi ikke hadde noe grillmat å ha attåt.

Denne posen har jeg bare sett på Coop, og av det lille “Grill Perfekt”-merket øverst i hjørnet, kan vi vel enkelt trekke slutningen at dette er et kjedespesifikt produkt. Alltid moro det. Jeg liker når kjedene klarer å få til slike små samarbeider med merkevareprodusentene. Produktene blir utvilsomt mye mer spennende og attraktive når de kommer fra de store produsentene enn når det kommer som EMV-nyheter.

Jeg har alltid vært veldig glad i grillpotetgull fra Maarud og håpet virkelig at dette skulle smake slik produktene har gjort tidligere år.

Vi åpnet posen, og jeg kunne med en gang konstatere at dette ikke var slik som favoritten over alle favoritter fra 2010. Da solgte Rema en egen Maarudvariant som het Grillchips. Helt fantastisk. (Gammelt innlegg her fra da bloggen var ny.) Den hadde litt av den samme smaken som den blå posen med Exxtra Røffe Rifler, som dessverre ikke finnes mer. (Innlegg om den her) Uansett, disse potetgullflakene her var mer orange i fargen, så jeg skjønte at smaken ikke kom til å være den samme som den i 2010, men det behøvde jo slettes ikke være negativt.

Jeg sniffet inn i posen og det luktet virkelig barbeque. Litt sånn amerikanskaktig, hvis dere skjønner hva jeg mener. Ikke helt som sparereibs, men i hvertfall litt borti Flintsteikgata. Syntes det var veldig riktig å kalle duften (og etter hvert smaken) barbeque. Eller BBQ som Maarud sier. Heller det enn grillsmak. Det er en liten nyanseforskjell der, i hvertfall i hodet mitt. 😀

Smaken var tydelig krydret og hm, nesten litt svineaktig. Jeg har kjent den før, mulig det var slik Grillgullet Maarud hadde i 2012 smakte. Jeg husker ikke helt. Vi kjente åpenbart grillkrydderinnslag, nesten litt syrlig sådan, og jeg fikk litt assosiasjoner til sånt svorsnacks. Og ikke minst var smaken veldig røkt. Den var ikke slik på grensen til løkaktig uten det søte som de lyse grillchipsene har vært, her reiv det litt mer i. Smaken var ikke for sterk, skarp eller spiss, men litt mer heftig enn jeg hadde forestilt meg. Jeg likte den ganske godt, mens den ene av venninnene mine var litt uenig. Hun mente det ble litt too much og at det ikke var en riktig smak for potetgull. Den andre mente det var fantastisk godt og smakte “pommes frites med masse krydder, med ettersmak av barbequesaus og spareribs”. Hun kunne nok spist hele posen alene. En kompis mente det smakte “ahhhh godt, -kyllingaktig, som når du har grilla kylling”. Han ville straks kjøpe sin egen pose. 😀 Moro med flere meninger.

Tortilladippen jeg hadde laget viste seg forresten å være overflødig. Når jeg dippet disse flakene ble det for mange smaker sammen, og litt krasj i munnen. Potetgullet klarte seg helt fint alene. Eller, kanskje det hadde fungert med en annen dippsmak? Kom gjerne med forslag om dere finner fram til en god kombinasjon.

Jeg jobbet meg greit nedover i skåla, og selv om dette ikke blir noen ny potetgullfavoritt var den ikke dum. Kan godt hende den funker veldig bra som tilbehør til grillmat også, det må vi nok forsøke i løpet av sommeren. Siden eldstedatteren min også likte dette her ganske god blir det sikkert gjenkjøp. Så får vi krysse fingrene litt for at det lyse grillgullet kanskje kommer tilbake neste sommer?

Gjenkjøp: Tror det

Ser at Sørlandschips har kommet med to nye snackposer med motiver fra Dyreparken. Sultne løver og Jungelchips. De var nye for meg. Ikke hørt om eller sett før nå på onsdag. Alltid gøy med slike oppdagelser.

Noen som har testet? Gjetter at potetchipsen smake vanlig salt Sørlandschips, men de der ostedyra ble jeg bitte litt nysgjerrig på.

Fant dem på Meny. – Gi meg et pip om noen har smakt. 🙂

Posene med Godt & Blandet Cola fra Malaco var en av de første nyhetene jeg så i butikk til dette slippet. Jeg er veldig glad i den originale posen Godt & Blandet, eller Blandat som jeg helst vil si, og siden colasnop også er ganske popluært her i huset, måtte vi så klart teste.

Syntes det var bilde av overraskende mange ulike biter utenpå posen. Fikk ikke det helt til å rime med at alt skulle ha colasmak, men fant ut at innholdet kanskje kunne være litt mer variert enn bare colagodt? Colaflaskene jeg antok var der kunne jo fint være blandet med litt andre smaker også.

Jeg åpnet posen og trakk som vanlig inn duften som sivet ut. Det luktet overraskende mye lakris syntes jeg. Sikkert fordi lakris har sterkere lukt enn det andre gelegodtet. Hadde vel håpet eimen skulle ha tydeligere colapreg, men det behøvde jo ikke ha noe å si for smaken på bitene.

Innholdet så litt rotete ut. Strøet fra bitene som hadde et slikt lag på utsiden hadde spredd seg litt mye utover i posen, og gjordet inntrykket litt messy. Men det er sånt som gjerne skjer i blandingsposer.

Så smakte vi og her var det mye forskjellig. Colaflaskene som var ensfarget lysebrune hadde perfekt Godt&Blandat-konsistens. Sånn ordentlig mjuk og fersk som tennene glir rett igjennom, og smaken var upåklagelig. Tommel opp. De vanlige, tofargede colaflaskene hadde også veldig god smak. Slik autentisk colaflaskesmak man er vant til. Konsistensen var imidlertid ikke like magisk som hos de ensfargede. Disse to flaskebitene var helt klart de beste, men det var dessverre ikke så mange av akkurat dem i posen jeg hadde her. Blandingen er dog sikkert litt tilfeldig og jeg gjetter den varierer fra pose til pose.

De tofargede leppene hadde en noe underlig smak som liksom var litt på siden av ordentlig colasmak. Litt mer syntetisk og stikkende, og ikke minst syrlig. De likte vi absolutt minst her.
Fyllet inni lakrisbitene var mjukt og fudgeaktig i konsistensen, og smaken minnet om en slags fløtekaramell med kanel i. Jeg irriterte meg litt over at lakrisen rundt forstyrret den gode smaken. Den dominerte for mye etter min smak, og jeg tenkte at biter med bare fyllet hadde vært digg. Lakrisbiten var definitivt den det var flest av i posen vår. De tofargede, nesten kjøttbeinformede bitene var sure men okay, og bitene med vanlig gul og rød mallorcablanding smakte så klart supergodt og kjent. Mye forskjellig altså, både når det gjaldt smak og konsistens.

Er litt sad to say at det ikke blir gjenkjøp. Ideen var så god, men det ble for mye rart i posen og for mange av bitene vi ikke var så begeistret for. Innholdet svarte bare ikke helt til forventningene. Og når bitene vi likte aller best var de “vanlige” røde og gule mallorcablandingene kan vi like gjerne kjøpe originalposen med Godt & Blandet. Ble litt småskuffet, hadde virkelig trua her, men blandingen kan jo gjerne bli en hit selv om den ikke gikk helt hjem hos oss.  Det er bare å prøve.

Gjenkjøp: Nei

Siden det er onsdag, også kjent som lillelørdag, har jeg tillatt meg å smake på en av de nye sjokoladene fra Nestlé nå i kveld.

De har nettopp lansert en litt eksklusiv serie med det jeg kaller voksensjokolader, L’Atelier heter den, og på Meny hadde de fått inn to sorter. Mener imidlertid jeg har hørt at det finnes tre ulike varianter, noen som vet?

Liker sjokolader i eske. Det løfter automatisk produktet et lite hakk på eksklusivitetsskalaen.
Disse her hadde faktisk et lite lokk øverst som kunne vippes opp også, slik at man enkelt kan putte sjokoladen tilbake og lukke igjen om man ikke spiser opp alt med en gang. Smart.
-Men hvem er det egentlig som klarer å legge bort noe sånt etter å ha tatt bare to biter? Mulig Nestlé overvurderer kundene sine en smule der altså.

Jeg valgte å prøve den lyse varianten nå i kveld. Den inneholder mandler, hasselnøtter og tranebær, og man må vel kunne kalle det en relativt trygg og sikker smakskombinasjon.

Inni esken var sjokoladen innpakket i sølvpapir. Slik emballasje gir meg alltid litt fornemmelser av utlandet. Fikk nesten feriefølelse her jeg sitter.

Som dere ser var sjokoladen delt inn i ganske rause biter, og både nøttene, mandlene og bærene var godt synlige. Jeg tok meg en bit, og tenkte umiddelbart “avansert Fruktnøtt”.
Sjokoladen var ordentlig god den, mjuk og glatt i konsistensen, og akkurat i det jeg to en bit i munnen, smakte den nesten nougat. Antagelig fordi man kjenner smaken av hasselnøtt sammen med sjokoladen. Nougatfølelsen forsvant igjen ganske fort altså, og da kjentes bare fin sjokolade med nøtter og bær. Store biter av nøtter og bær må jeg legge til. Tranebærene satte seg litt i tennene, slik rosinene gjør på Fruktnøtt, og da mener jeg på en god måte. Så blir noe av smaken bevart litt etter at man har svelget munnfullen sin også.

Det er ikke så mye mer å si om denne sjokolade. Tror dere skjønner tegninga, den var farlig god. Den kjentes ikke for søt selv om den var lys og det var MYE sjokolade i hver bit.
Kan gjerne kjøpe den igjen, og gleder meg til å smake den mørke varianten også.

Gjenkjøp: Kan godt hende