Jeg måtte så klart kjøpe et eksemplar av den nye Stratosen da jeg så den i butikk forrige uke. Det var jo unektelig et artig påfunn. Stratoskua og Litago i en liten sommerromanse? Ha ha, se på de blikkene da.

Har sett at sjokoladen kommer i både stor og liten størrelse. Jeg nøyde meg med å kjøpe den lille varianten sånn i første omgang. Tenkte jeg heller kunne rive i ei storplate etter hvert, om den lille smakte greit.

Som man lett kan gjette seg til av både pakning og resten av gimmicken, er dette luftig, boblesjokolade med glatt milkshakefyll i hver rute. Stratos kombinert med Litagodrikk i fastere form. Sammensetningen virket fristende nok, selv om hele greia slår meg mer som et reinspikka markedsstunt enn et genuint ønske om å tilby oss forbrukere noe spennende og innovativt på sjokoladefronten. Men hva gjør vel det? Nidar vil selge, og vi sjokoladespisere lar oss lett lede inn i fristelse. I hvertfall gjorde jeg det.

Jeg har faktisk smakt sjokoladen to ganger. Etter at jeg la ut bilde på Instagram og fikk flere tilbakemeldinger om at den var best kald, plasserte jeg eksemplaret jeg hadde kjøpt i kjøleskapet og ventet til dagen etter før jeg testet. Ville være sikker  på at den var gjennomkjølt. Men sjøl om kald sjokolade ofte er godt, ble jeg litt småskuffa da jeg spiste denne her. Stratosdelen var god som alltid, men Litagofyllet smakte for kakaoaktig. Nesten som en slags sjokoladepudding. Og det er jeg ikke så glad i. Dumt.

Men så smakte jeg den igjen. Denne gangen romtemperert og det var en helt annen opplevelse. Nå smakte fyllet mye bedre. Kremet, mjukt og melkeaktig, akkurat slik jeg hadde håpet det skulle være. Rart at forskjellen skulle være så tydelig. Begge jentene mine mente også at den var god. En av dem sa umiddelbart at den smakte som Sratosen med hvitt fyll, bare at dette var brunt. Og ja, det kjentes nesten sånn. Som Stratos Melky. Det var bare litt mer sjokoladesmak her.

Som dere skjønner kan jeg ikke utelukke gjenkjøp av denne. Jeg har ikke forsøkt storplaten enda, men må kanskje gjøre det? For å sammenligne inntrykkene. Noen som har smakt den? Er den god? Hvordan er mengden fyll i hver rute? Syntes det ble litt mektig med bitene fra den lille mot slutten, men kanskje det er en mer edruelig mengde fyll i rutene på storplaten? Så det ikke virker så massivt?

Helt til slutt må jeg ta med at jeg synes hvit emballasje funket veldig bra. Det ga et delikat, rent og fresht inntrykk, og en annen bunnfarge hadde antagelig gjort helheten mer rotete. God valg.

Blir spennende å se hvor lenge Stratos og Litago blir værende i butikkhyllene sammen? Er sjokoladen forresten ment å være en limited edition, så vi kan forvente et hjerteskjærende brudd om noen måneder? Eller satses det på et mer permanent forhold?

Gjenkjøp: Kanskje

Har dere sett de snertne, små posene med Japp som har dukket opp? Selvfølgelig fra Freia.

Jeg lot meg friste til å kjøpe, og etter å ha smakt konkluderte jeg med at dette kom til å bli et av de korteste blogginnlegg jeg noen gang har skrevet.

Dette er nemlig en pose med små, ferdig utpakkede Twistjapper. Veldig gode sådan. Og så utrolig flaks for meg at det er min absolutte favorittbit i Twistposen.  Hadde vært skikkelig nedtur om Freia f.eks heller hadde laget samlepose med bananbiten.

Fersk og god Japp, så her blir det sikkert gjenkjøp.

Har forresten sett at det finnes en tilsvarende pose med Daim, men den kjøpte jeg ikke. Noen som vet om det også bare er Daimbitene fra Twistposen? Eller om de er litt mer spennende?

Gjenkjøp: Ja

Dette var et hyggelig og veldig velkomment comeback. Ostepopen til Maarud er i salg igjen.

Ble så glad da jeg så bilde av posen i en Remareklame, og i dag så jeg den fysisk i butikken også.
Det er som sjefen min på jobb sier; “Det er noe magisk med ostetpop”. Er så enig, så enig.

Maarud har jo vært litt av og på med Ostepopen sin de siste årene, og jeg blir like begeistret hver gang de kommer på banen. Helt OK at Cheez doodles, som selvfølgelig også er supergodt, får litt verdig konkurranse.

Var småspent da jeg sprettet posen. Kom disse til å være helt som i gamledager? Eller de samme som i den gule posen Norgesgruppenbutikkene solgte rundt påsketider i fjor? Tok meg en smak, og det ser ut til at det var sistnevnte alternativ som stemte.

Vi som var barn/unge på 80-tallet kan vel være enige om at dette ikke er akkurat den samme ostepopen som den gang. De vi kjøpte da hadde om mulig enda mer intens orangefarge og større og tykkere buer. Så helt like var de altså ikke. Da var jo bunnfargen på posen helt hvit også, den der skriften i forskjellige farger kom på etter hvet. Men selv om dette er en noe videreutviklet ostepopversjon siden den gang, betyr det ikke at det ikke var godt. For det var det virkelig! Lette og porøse buer med en mild og fin ostesmak som ble mer og mer tydelig etter hvert som man åt seg nedover i bollen. Herlig!

Synes også det er kult at de har bukt den opprinnelige retroskriften på posen. Husker jeg syntes bokstavene var de samme som utenpå Donaldbladene. Moro med nostalgi i snackform.

Jeg har forresten fortsatt ett yndlingsprodukt fra Maarud gjennom tidene, som jeg tror jeg er den eneste i verden som husker. I hvertfall nesten. Har så vidt nevnte det her på bloggen før. Det var noen ganske harde buede rør med paprikakrydder på, sikkert laget av en slags sammenpresset potetmasse, sånn som Pringles. De het Cruncher og posen var i en slags metallic rødorange farge. Flere enn meg som i det hele tatt husker den? Åååå, de var så gode! La oss håpe at det blir neste produkt som vender tilbake.

Når det gjelder Ostepopen blir det selvfølgelig gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Se her, dette var en artig nyhet! Da jeg var hjemme i Hønefoss for litt siden fant vi flere varianter Smurfegodt fra Haribo. Moro. De hadde både gelefigurer og noen sure rakkere, men vi har testet en pose med skum, nærmere bestemt  Chamallows Smurf.

Jeg ble en smule bedrøvet da den rosa posen med Chamallows Mix fra Haribo (her) forsvant fra butikkene for en stund siden. Håpet derfor dette skulle være en OK erstating. Lurer forresten på hvorfor den forsvant? Det kan da ikke bare  være meg som liker skumgodt? Jeg har alltid likt det, -veldig godt, og jeg skulle virkelig ønske det var bedre utvalg av det her i landet. Må derfor gi tommel opp til Haribo som energisk gyver på med nye varianter.

Her er enhetene utformet som små smurfefigurer. En vanlig smurf, en smurfebaby, et sopphus og en Smurfine. Synes forresten det er litt snodig. Da vi så den nye Smurfefilmen på kino her forleden het smurfejenta Smurfeline. Men da jeg lekte med smurfer og tilhørende smurfeeffekter da jeg var barn, het smurfejenta Smurfine. Synes absolutt det er det fineste navnet. Smurfenes svar på Josefine.

Akkurat som tidligere skumvarianter fra Haribo, er overflatene her dekket med et tynt lag svært finkornet sukker. Dette gjør at det knaser svakt når man tygger igjennom, selv om skummet bare er mjukt og lett i konsistensen. Det var faktisk så mjukt at det var “sykt lett å mose det i munnen”, mente en av jentene mine.

Det står på posen at skummet skal smake bringebær, og det gjør det. Men ikke så mye at det er påtrengende. Bringebærduften man kjenner rett før man putter en bit i munnen er mer fremtredende enn selve bringebærsmaken. Helt greit det. Jeg foretrekker nok mer vaniljeaktig smak på skumgodt, men siden bringebærinnslaget her var såpass svak, forstyrret det liksom ikke den grunnleggende chamallowssmaken. Men ettersmaken hadde et ganske tydelig bringebærpreg.

OK, jeg medgir at dette er fryktelig søtt godteri. Man orker derfor ikke så veldig mange biter etter hverandre. I hvertfall gjorde ikke jeg som voksen det. Jentene min kunne kanskje ha spist flere om de hadde fått muligheten. Greit det, de er vel mer i målgruppen enn meg uansett. Jeg tenker det er helt okay at ikke posen var så diger. 100 gram var en passelig stor porsjon.

Jepp, oppsummert syntes jeg dette var en fin nyhet, og vi kan gjerne kjøpe flere poser.

Gjenkjøp: Ja

Takker og bukker for tipsene dere sender angående mailanseringer. Håper jeg snart ser noe av det i butikk. I mellomtiden tenkte jeg å kjapt fortelle om denne posen med Wine Gums fra deBron. Så langt har jeg sett den både på Meny og i litt forskjellige helsekostbutikker.

Tok med posen på jobben. Lifstyle candy  – så fancy uttrykk. 😀

Det finnes faktisk flere poser i samme serie. Leste at DeBron skal ha lansert seks ulike produkter i pose og 4 ulike sjokolader her i Norge nå i februar. Spennende – jeg kommer helt sikkert til å smake flere varianter etter hvert.

På nettsiden sin har deBron delt inn produktene i flere kategorier, og denne her går inn under “less calories”. Helt greit det altså. Det var litt derfor jeg valgte den akkurat nå. Er ikke sånn voldsomt opptatt av kalorier, men får alltid litt nok av sukker og fett sånn rett etter en ferie eller høytid. Da er det helt okay med et alternativ, for cravingen kommer jo gjerne sånn i 14-tiden uansett når man sitter der foran PC’n.

Oppi posen var det vingummi i fem ulike farger. Sammensetningen er sikkert litt tilfeldig fra pose til pose, og i min var det bare én av den lyserøde som ligger forrerst her. Typisk det, for den var best.

Man kjenner at det var ulik smak på de ulike fargene, men ingen smakte så veldig mye. Men sånn synes jeg ofte det er når man spiser snop med kunstig søtning. Ikke akkurat bursting with flavour for å si det sånn. Helt greit det altså, man må ta det for det det er, og sånn blir det gjerne uten sukker. Og disse var virkelig helt allrighte. Konsistensen var litt seigere enn en del annen wine gum, og jeg hadde trodd at det ytterste laget skulle være en tanke hardere enn resten. Men det var det ikke. Man bet gjennom samme konsistens hele veien.

Som en slags erstatter for “vanlig” godis var disse helt allrighte. Kan godt hende jeg kjøper dem igjen. Gjerne for å spise på jobbe eller i bilen. Gleder meg til å smake flere varianter også. Noen som har testet noen av dem?

Gjenkjøp: Mulig

For en stund siden skrev jeg om Sure Regnbuebiter fra Candy People (her). Nå har vi smakt på søsterposen, nemlig Sure Vannmelonbiter. Så dekorative og glade farger!

Candy People selger mye kinogodt, og siden det var særdeles stusselig skiføre i påsken, ble det kinotur på oss en av dagene. Disse Vannmelonbitene er jo veldig lekre og fine å se på, så minstemor var klar for å smake. Vi sprettet like godt posen mens vi satt og ventet på å komme inn i salen.

Akkurat som regnbuebitene er dette slike mjuke biter av fruktlakris, med ekstra bløt kjerne og sur kandering på utsiden. Typisk smågodtbit egentlig, som mange sikkert kjenner fra diverse smågodtstativ, men her kommer de i egen, hygienisk innpakning. Fint det. Tommel opp for valgmuligheter. Vannmelonduften slo i mot oss med en gang vi sprettet posen. Ikke akkurat til min glede og begeistring, jeg har egentlig aldri satt pris på akkurat den smaken på godteri, men lille medsmaker var kjempefornøyd. Og siden det var hun som hadde valgt posen var jo det det viktigste. Smaken var om mulig enda tydeligere enn duften. Vannmelonpreget manifestet seg i hele munnen med en gang man la innpå en bit, og satte seg også raskt i pusten i nesa. Skjønner dere hva jeg mener? Man kommer liksom ikke unna at det er vannmelonsmak.

Akkurat som på regnbuebitene var ikke strøet på utsiden for surt. Jeg trengte ikke rynke øyenbrynene og fikk ikke vondt inni kinnene. Det er positivt. Så for dere som er glad i vannmelongodt, men ikke vil ha for mye syrlighet er nok dette en vinner. Lille frøken var i alle fall veldig fornøyd med snopet sitt på kino.

Som dere skjønner var ikke dette det helt store for meg. Men det visste jeg egentlig på forhånd. Konsistensen og syrligheten var topp, men vannmelongodis er bare ikke min greie. Kan allikevel ikke utelukke gjenkjøp, det kan nemlig godt være at en av barna vil ha den igjen. 😀

Gjenkjøp: Nei, ikke til meg

Jeg synes alltid det er moro når produkter får nytt og freshere design. Spesielt gøy er det når noen av favorittene mine oppgraderes, slik som Pops som fikk ny pose i februar.

Her ligger en gammel pose oppå en eske med de nye. Ikke så voldsom forskjell, men den er der.

Jeg spiser mye Pops, og som jeg skrev i innlegget om Popsplaten (her), kjøper jeg det faktisk så ofte at det havnet på den der 10-på-10-listen min på Æ-appen til Rema. Gulp 😀

Og i tilfelle noen fortsatt skulle lure – Popsen i den nye posen smaker like godt som i den gamle.

Og folkens, nå er det jo bare to uker til det kommer nye varer i butikkene igjen. – Jeg får nesten litt småpanikk, for det er fortsatt så utrolig mange av februarnyhetene jeg ikke har fått skrevet om. Ja ja, jeg får fortsette å blogge om dem innimellom det helt nye som jeg antar dukker opp ganske snart.
Maislippet pleier jo ikke være så stort, men nytt snop, litt snacks, og grillmat i nye pakninger ser vi alltid, ikke sant?

Jeg har foreløpig bare fått to tips, så det blir spennende å se hva mer produsentene kan friste med. Er sikker på at mye popper fram allerede denne uken. Si i fra om dere ser noe da! 👍🏻 🙂

Nå er det ikke lenge til påskeferien, og jeg har for lengst gumlet meg igjennom masse påskesnop.
Det følger alltid så mange hyggelige gjensyn med de gule sjokkselgerne som dukker opp i butikkene, og selv om det hovedsakelig er kjente produkter, smaker jeg gjerne et passelig utvalg for å se om noe er forandret fra i fjor. En av posene jeg har spist ganske nylig er Påskefristelsene fra Minde Sjokolade.

Påskepose fra Minde er ikke noe nyhet i seg selv. Den dukker opp hvert år. Heldigvis.
Men oppgradert innhold er moro, og i år inneholder posen følgende utvalg:

Mange av bitene er kjente, så dette blir ingen lang post. Jeg vil bare fortelle at biten med påskeskum er utrolig god. Kan ikke huske at den har vært med i posen før? Eller tar jeg feil? Jeg er generelt veldig glad i skumgodt, og setter dermed alltid pris på en mjuk bit i slike blandingsposer. Her var sjokoladelaget på undersiden av skummet ganske tynt, så i stedet for å stjele smak og fokus, bare rammet det inn det deilige, nesten fruktige smaken. Digg. Skulle ønske det var mange flere enn det var i posen. En av jentene mine valgte seg også ut akkurat den biten som favoritt, så vi måtte vi dele broderlig på de som var. Appelsinkaramellen var også ordentlig påskete og god, med særs tydelig appelsinsmak, og bringebærgeleen til Minde har jeg alltid likt. Og siden melkesjokoladebiter alltid er bænkers (ha ha, kan man egentlig skrive det?), gikk det ikke lang tid før bare marsipanbitene lå igjen.

Fin, barnevennlig miks dette her. Det blir helt sikkert en pose til eller to i løpet av påsken. 🐣🐥

Gjenkjøp: Ja