Noen av de første nyhetene jeg så på plass i butikk i februar, var de røde og blå posene med Nøttekos fra Minde Sjokolade. Viste bilder av dem i innlegget mitt om nyheter i februar, og her er den blå igjen.

Tenker alltid at Minde blir en lillebror i fht Nidar og Freia, men jeg har alltid syntes de har mye godt og tenker det er sporty at de holder trøkket oppe og kjører på med nyheter. Som blant annet denne posen med Nøttekos. Eller, helt nyhet kan vi vel egentlig ikke kalle den. Det er snarere en gammel kjenning som har fått en makeover. Jeg har nemlig kjøpt MANGE poser av Nøttekos fra Minde oppgjennom, men før hadde den jo brun pose.

Men uansett, nyhet eller oppgradert produkt, dette er en veldig bra blanding. Posen inneholder mandler, peanøtter, macadamia og cashewnøtter og alle er overtrukket med et passe tykt lag lys sjokolade. Kombinasjonen av det salte og knasende sammen med det søte gir disse nøttene en sånn potetgulleffekt som jeg har skrevet om før. Man må bare ta en til og en til, helt til skåla er tom. I hvertfall er ikke jeg særlig god på å begrense meg (gulp).

Posen inneholder 170 gram, noe som faktisk er en økning fra den gamle posen. Om jeg ikke husker feil inneholdt nemlig den 150 gram, stemmer ikke det? Sjelden det går den veien, vanligvis ser man jo mindre pose og høyere pris når noe relanseres. Moro at Minde er litt kjerringa mot strømmen. Synes også designet på posen var stilrent og ryddig, og fargen var positiv. Tenkte umiddelbart at den hadde et friskere og gladere uttrykk enn den brune posen.

Skåla mi er nå ganske tom, og selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å kjøpe denne blandingen. Før pleide jeg og ei venninne alltid å dele en pose Nøttekos etter at vi hadde spist sushi, -kanskje på tide å gjenoppta den tradisjonen Guro?

Gjenkjøp: Ja

I går gikk jeg forbi en Mixkiosk, og nærmest i sidesynet registrerte jeg en godtepose jeg ikke hadde sett før. Måtte selvfølgelig stikke innom for å undersøke nærmere, og se her da; Love Zourr fra Haribo. De kan jeg ikke huske å ha sett noe annet sted. Så koselig da.💜❤️💙

Dette fargeglade blikkfanget av en pose inneholdt noen utrolig mjuke og ganske tykke hjerter. De består av skum i lyseblått og hvitt nederst og gele i lilla, rødt eller lyseblått på toppen. Vi skulle være lure å ta bilde ute, men jeg så etterpå at vi hadde fått litt snålt lys. Det er heller ikke noe sjakktrekk å spise disse hjertene når de er kalde, da blir de for harde og smaken kjennes ikke så tydelig. Vent til de har romtemperatur for max snopeglede.

Skummet er av akkurat passe fast marshmallows og vingummigeleen på toppen kommer i tre ulike farger. Hele biten er overstrødd med kandering, eller “sånt surt sukker” som vi gjerne kaller det. Som dere ser av surhetsskalaen på emballasjen får den to sitroner, men den var ikke surere enn at jeg fint klarte å kose meg med smaken. Det samme gjaldt den ene datteren min som egentlig ikke er så glad i surt godteri. Så bra. Det gikk altså virkelig unna, og vi var nesten litt frustrerte over at posen ikke var dobbelt så stor.

Som dere skjønner var disse hjertene supergode. Utrolig fin konsistens og super kombinasjon av skum og gele. Passe mye godterismak og passe surhetsgrad. Har som nevnt bare sett posen på Mix, ikke i noen dagligvare, så tips meg veldig gjerne om dere ser dem i butikk, OK? Vi er klare for mange, mange gjenkjøp. Riktig god lørdag!

Gjenkjøp: JA

Det er bare tirsdag, altså ikke dagen for digg, men noen ganger får man bare craving etter noe å gumle på allikevel. Og da er jo ikke popcorn det verste man kan velge? Jeg har derfor smakt en av de nye Popcornsortene i Småsultenserien nå i kveld. Valgte den med smak av Mild Parmesan.

Har sett at det har kommet hele tre varianter av dette popcornet i butikkene nå i vinter. Spennende.
På Kiwi hadde de to; Mild parmesan og Creme friche & Urter.
Lurer på om den siste er vanlig salt? Og at den har et blått felt på posen. Stemmer ikke det?

Undret meg først litt over at disse posene ble lansert som Småsultenprodukter. Jeg forbinder nemlig Småsultenserien med produkter man kjøper for å tanke opp med mellom to måltider. Slik som f.eks nøttebaren jeg skrev om forrige uke og de små posene med nøtter og tørket frukt (som forøvrig er helt supre!). Men popcorn, det forbinder jeg mer med snacks man koser seg med som digg i sofa’n eller på kino. Ikke som fuel for å holde tempo oppe. Allikevel passet det unektelig fint med en slik liten pose nå i kveld. Så greit nok, tenker vi sier det er helt okay at posene inngår i Småsultenserien.

Og dette var helt allright popcorn. Fine, lyse enheter, med bare litt parmesanstrø. Akkurat nok til å sette smak. Og det holdt i massevis for meg. Jeg fryktet at det skulle være mengder av ostepulver, slik at det raskt ville kjennes kvalmende, og gi skikkelig bøssete fingertupper. Men det var ikke i nærheten. Supert. Ikke var det voldsomt salt heller, og det er unektelig en fordel. Sånn ernæringsmessig i hvertfall. Selv om det ikke er til å komme unna at ordentlig salt popcorn er innmari godt innimellom. Særlig med dipp på. 😛

Utenpå emballasjen står det et lite  “Kun 174 kcal i en pose”-stempel. Dermed gjør det ikke noe om man stapper i seg hele alene. Slik jeg nå har gjort.
Fint at produsentene hjelper oss svake sjeler med porsjonskontroll, he he.

Jepp, dette var en god liten snack, og det kan fint hende jeg kjøper posen igjen. Tror også jeg vil smake de andre to variantene etter hvert. Noen som vet om de er gode?

Gjenkjøp: Kanskje

Jeg liker Pops. Faktisk liker jeg det så godt at det ligger på 10-på-10-listen min på Æppen til Rema. Jeg ble derfor i fyr og flamme da jeg hørte at Cloetta skulle komme en egen Popssjokolade. Så digg! Dere har helt sikkert sett den i butikk, og forrige lørdag prøvde jeg den som lørdagsgodt. (Som flere kanskje fikk med seg på Instagram.) 😄😄

Dette er en liten melkesjokolade med biter av krokan i tillegg til den vanlige kjekspopsen, og jeg ble faktisk en smule overrasket da jeg leste det på pakningen. Hadde innbilt meg at det bare skulle være pops og sjokolade i plateform, men kanskje krokanen er tilsatt for å gjøre det hele litt mer spennende? Sprite opp totalinntrykket? Vel, det gjensto å se.

Jeg likte at sjokoladeplaten var inndelt i små ruter. Fint å kunne dele med andre selv om man ikke har med en slik 200-grams storplate å gjøre. Så var det smaken. …hm. Den var ikke helt som forventet.

Først kjente jeg sjokolade og så kjente jeg krokan. Knekk. Det minnet meg om Daim, og knaste fint mellom tennene da jeg tygget. Det smakte søtt og godt. Så, helt til slutt, når biten nesten var ferdigtygget og smeltet unna i munnen, trådte den originale popssmaken tydelig frem. Og ettersmaken var også mest som vanlig Pops. Bare en anelse søtere.

Sjokoladen var godt den, ingen tvil om det, inntrykket stemte bare ikke 100% med forestillingen min. Jeg fikk uansett lyst på en bit til etter umiddelbart at jeg hadde sist opp den første, så det bekrefter vel at platen falt i smak. Etter hvert som jeg spiste gjetter jeg også på at krokanen er tilsatt for å ikke gjøre inntrykket så tørt. Det hadde kanskje blitt litt og stusselig med bare luftig kjeksknas og sjokolade.

Ser ikke bort i fra at jeg kan kjøpe denne her igjen. Begge jentene mine syntes den var supergod, og det har jo også litt (mye) å si for hva vi handler inn av snop. Velger nok fortsatt helst original Pops om det er tilgjengelig, men alt til sitt bruk. Skal jeg f.eks ha en liten treat i bilen når jeg er på tur kan denne sjokoladen lett bli et naturlig valg. Bare å smake folkens. 😀

Gjenkjøp: Antagelig

Her forleden var veslefrøkna med en venn på kino og kom hjem med en pose uåpnet godteri. Filmen må altså ha vært veldig bra. Og flott for meg, jeg grep sjansen til å lage et blogginnlegg. Har nemlig sett at de også har fått inn denne posen med Sure Regnbuebiter fra Candy People i butikken. Visste ikke at de fantes i egen pose, trodde de bare kunne kjøpes i løsvekt, men tydeligvis er de nå også lansert som ferdigpakket godis.

Mmm, dette er jo egentlig en kjent bit. Og det var litt fiffig at de dukket opp i pose nå, for da jeg var på harrytur tidligere i år tok jeg bilde av ei smågodtbalje med akkurat den biten, riktignok til bruk i en annen sammenheng enn bloggen, men nå passet det jo ypperlig. 😀

For dere som evt. ikke har smakt disse dekorative fristelsene, kan jeg raskt fortelle at det er sånn typisk mjuk fruktlakris (kan man kalle det det?), som er helt mjuk inni der det er hvitt og så er det fargerike lille omslaget litt fastere i fisken. Biten er overstrødd med knasende kandering og det smaker ordentlig godteri. Og det fine er at selv om de heter Sure Regnbuebiter er de ikke så sure. Det går altså helt fint å spise dem selv om man har bikket 40 og er litt mer var for supersure smaker enn man var i yngre dager. Eller som frøkna her sa; “det er surt godteri som ikke er surt, og da kan jeg ikke forklare hvordan det smaker”.

Og de er egentlig veldig gode disse her. Man blir litt ubevisst avhengig slik man kan bli når man sitter og gumler potetgull, man vil bare ta en til og en til og så er det plutselig tomt i skåla.

Fint når populære smågodtvarianter blir tilgjengelig i egne poser, og disse fruktige fargeklattene kjøper vi helt sikkert igjen.

Gjenkjøp: Ja

Jeg har lenge sett de ulike posene med snacks fra Rootfruit i butikkene, men fram til nå hadde jeg faktisk aldri smakt på en eneste variant fra dem. Så da var det på høytid nå. I går så jeg nyhetslapp på disse posene med mandelpotet og himalayasalt i butikken, eller Mandelpotatis & Himalayasalt som det faktisk står siden produktet er svenskt, og jeg fant ut at det var en safe variant å teste. Lekker emballasje forresten. Stilren og litt eksklusiv.

Posen var litt vanskelig å åpne. Og jeg spiser MYE potetgull og anser meg nærmest som en mester i potetgullposeåpning. 😋 Neida, men toppen var sveiset veldig godt igjen, noe som sikkert er bra for å beskytte chipsene, man da måtte jeg ta ordentlig i for å få åpnet. Og det kan medføre at posen spjærer. Liker ikke når det skjer. Klarte imidlertid å stoppe akkurat i tide her, og lirket og lurte forsiktig, så jeg fikk åpnet uten at hele posen revnet.

Det luktet litt annerledes enn annen potetchips da jeg snuste ned i posen. Det er imidlertid lite svårt att beskriva akkurat hva som var forskjellen. Det luktet kanskje litt mer konkret potet, litt tørt og litt mer olje enn det gjør fra mange andre chipsvarianter. Men det behøvde så klart ikke ha noe å si for smaken, det er virkelig ikke alltid det er samsvar mellom duft og smak. Jeg tømte innholdet over i skål, og så skulle vi smake.

Ja jo, disse chipsene var all righte de, men jeg synes ikke helt de kan måle seg en del andre slike sprø chipsvarianter. Jeg syntes de smakte litt mer tydelig potet, mye olje, og mengden salt varierte en del fra flak til flak. På noen var saltnivået helt ypperlig – tilnærmet perfekt mengde, mens på andre flak var saltet nesten fraværende og da ble smaken litt flat og tam med et hint av jord. Medsmakeren min mente også det var for mye olje. Noen av flakene var svært glinsende og så gjennomtrukket at de neste var gjennomsiktige, og vi ble ganske fettete på fingretuppene. -Men akkurat det blir man jo også av mange andre chipsvarianter. Tror jeg rangerer disse chipsene som ca midt på treet.

Må ta med noe som var veldig positivt, og det var at hvert flak ikke var så stort. Da slipper man å måtte bite over og brekke opp flak, med alt det medfører av smuler og bøss. Mandelpoteter er jo ikke akkurat gigantiske i seg selv, så små chips er så klart en naturlig konsekvens. Chipsen er også både vegansk, laktosefri og glutenfri, og skal ha lavere glykemisk indeks enn en del annen snacks, og dermed påvirker blodsukkeret mindre. Om det stemmer er det jo bra.

Som det kanskje skinner igjennom er det tvilsomt at jeg kjøpe denne posen en annen gang. Selv om chipsen smakte greit ble det rett og slett for mye rapsolje. Og når det finnes så utrolig mange andre potetgullvarianter jeg liker enda bedre, velger jeg nok heller noe annet.

Gjenkjøp: Nei

For litt siden smakte jeg en av de nye nøttebarene i Småsultenserien fra Nidar. Har sett at det har kommet to varianter og jeg prøvde den som heter Nøttebar med bær …og litt mørk sjokolade.

Får alltid bedre samvittighet når jeg kjøper slike barer fremfor “vanlig” snop. Litt nøtter er jo aldri å forakte. Ikke bare smaker det godt, de inneholder også litt vitaminer, mineraler og fiber og for det meste “sunt” fett. Helt greit. Denne her inneholder mandler, hasselnøtter, cashewnøtter, tranebær og blåbær, og bunnen er dekket av et lag mørk sjokolade. Virket som en spennende kombinasjon, og i tillegg likte jeg rødfargen som er brukt på emballasjen.

Her ser dere sjokoladelaget i bunnen…

…og her er fremsiden.

Det var virkelig ingen tvil om at det var nøtter her. Mye nøtter. Og selvfølgelig masse nøttesmak. Og sammen med den ganske seige sirupen som holdt de ulike delen sammen, minnet smaken nesten om ei slags julekake. Fiffig. Når jeg fikk litt av sjokoladenbunnen  i munnen sammen med nøttene, kjentes det derimot nesten som jeg spiste Nugatti. Det var i hvertfall snodig. Og uventet. Innslagene av bær hist og her spritet opp inntrykket på noen av bitene, og jeg tenkte det gjerne kunne vært litt flere bær. Mulig det er litt tilfeldig fra bar til bar hvordan sammensetningen er. Må også ta med at totalsmaken var overraskende søt, så jeg ble ganske tørst på vann etter at jeg hadde spist den.

Konsistensen var overraskende seig. Videre ble det sittende igjen mye av denne sirupslignende massen på baksiden av fortennene min hver gang jeg hadde tatt en bit og det satte jeg ikke noe særlig pris på. Så dumt. Det ble faktisk så irriterende at jeg bestemte meg for å ikke kjøpe denne igjen. Selv om smaken var god og baren definitivt var mettende. Mulig jeg er litt überpirkete, men jeg velger heller en annen bar som er ryddigere å bite over, siden det finnes så utrolig mange varianter på markedet.

Gjenkjøp: Nei

Oi oi oi, dette er en av de beste nyheten jeg har smakt så langt i dette slippet. Har dere sett? På Meny hadde de fått inn massevis av nye poser med sjokoladekulene fra Sirius, og det var også kommet en ny smak. Chocolate & Liquorice Caramel.

Sjokoladekulene fra Sirius har jeg jo skrevet om før, men i tillegg til at det nå altså var kommet en ny smak, hadde posene fått nytt design. Og snakk om extreme makeover. Emballasjen var egentlig helt allright før, litt gråpapiraktig og rustikk, men nå hadde den fått et mye mer eksklusivt preg. Hvit pose i helt glatt finish med matt look hvis dere skjønner. Og bunnen var i metallic. En farge for hver smak. Denne her var i bronse. Veldig lekkert. Tenkte faktisk at den f.eks fint kunne brukes som vertinnegave. Og akkurat det tenkte jeg ikke om posene slik de så ut før.

Så var det smaken. Og disse kulene smeltet litt i munnen, det må jeg bare si. Farlig gode, mente medsmaker Anne. Det er først et raust lag sjokolade, så kommer et tynt lag lakris, og i midten er det helt mjuk fudgeaktig karamell. Og for meg som ikke er så kjempeglad i lakris var det helt perfekt. Lakrislaget gjør egentlig bare helhetsinntrykket litt salt, samtidig som det bidrar til en brytning i konsistensen og gir en passelig motstand mellom tennene. Man kjenner ikke så mye lakrissmak, noe som for lakriselskerne kanskje ikke er helt optimalt, men om man tar dette for det det er, gode sjokolade-karamellkuler med et hint av lakris, er det en helt nydelig liten godbit. Og så sitter man faktisk igjen med litt ettersmak av lakris, siden den fester seg litt i tennene og dermed bruker litt lengre tid på å forsvinne fra munnen.

Veit jeg hørtes veldig positiv her nå, men det var virkelig gode. Det som kanskje ikke var så bra, var at det ikke var flere i posen. Men samtidig helt okay om man skal tenke på hva som er bra for en og ikke. Gulp..

Her ser dere forresten et tverrsnitt av ei kule. What’s not to like?

Dere så forresten kanskje bildet jeg la ut av disse på Instagram også? Hvor kult er det ikke at man nå kan legge flere bilder i en post på Insta? Likte det altså. (På Instagram har jeg brukernavn @consumings) Veldig moro.

Disse her blir det garantert gjenkjøp av, har allerede sett dem i flere Menybutikker og Mega om jeg husker riktig.

Gjenkjøp: Ja