Da ble det noen dager vinterferie i fjellheimen, -typisk at den ferien alltid faller samtidig med produktslipp, men nå er vi tilbake i lavlandet igjen. Og siden det er helg, passer det fint med en potetgullpost. Forrige fredag testet jeg nemlig den spenstige nyheten Potetgull Cheddar & Chipole fra Maarud. For en spennende smakskombinasjon!

Det første jeg tenkte da jeg så posen, var at dette var en litt dristig smak å gå for. Vågalt gjort av Maarud. Skjønt, kanskje jeg burde sett den komme? Oppdaget nemlig tilsvarende smak fra Estrella i Sverige noen uker før jeg fikk nyss om Maarud sin. Det er dog ingen automatikk i at det som slippes i Sverige også slippes her til lands. Har definitivt ikke inntrykk av at vi har samme potetgullpreferanser som svenskene. Men for all del, helt okay at det samkjøres. Og så blir det selvfølgelig spennende å se om vi nordmenn er klare for den litt ulmende chipotlesmaken på potetgullet vårt, eller om det er for tidlig.

Jeg hadde tre venninner på besøk da vi testet. En av dem mente det luktet som dempet dyrefor da jeg åpnet posen, -huffda, jeg kan ikke si jeg var helt enig. Syntes heller det luktet litt tørt og grillkrydderaktig og hele duften var liksom omsluttet av en moderat/mild ostekappe. Men egentlig var det ikke så mye inntrykk å hente fra selve duften. Så da fikk vi heller spise litt.

Smaken på dette potetgullet var litt udefinerbar til å begynne med. Ikke at det smakte lite, men jeg måtte ta noen flak før jeg klarte å bestemme meg for hva jeg kjente. Ikke så ofte det skjer.
Først var cheddaren representert. Inntrykket var mildt og fyldig, og så forsvant ostedelen av smaken igjen. Chipotlekrydderet var nemlig det som dominerte, og absolutt det som ga hovedsmak til potetgullet. Tenker det enklest kan beskrives som litt avansert grillkrydder. Litt røkt barbeque. Flakene var først litt syrlige i munnen, særlig om man tok flere i ett jafs, så kjentes en litt mer kraftfull smak. Den ga en tendens til prikking i ganen og på leppa, og frisket nesten opp litt i halsen. Chipotle er jo tørket, røkt chili, så det ville nesten være rart om ikke smaken slo bitte litt fra seg. Men det var ikke sterkt altså. Syntes totalen minnet litt om sommer og vi var enige om at flakene var best uten dipp.

Når jeg først ble vant til smaken syntes jeg dette potetgullet var ganske godt. Over middels. Flakene gikk unna de, og vi klarte fint å tømme posen. Det blir nok ingen ny storfavoritt her i huset, det må jeg være ærlig og si, men det var definitivt duganes. Tror forresten det kunne vært like godt uten cheddaren også, men spørs om smaken da hadde blitt litt sterk? At cheddaren runder av inntrykket, selv om den ikke gir fra seg så mye egen smak. Ser uansett ikke bort i fra gjenkjøp fram mot sommeren, og er litt spent på om denne posen varer. Jeg er ikke helt sikker.

Gjenkjøp: Ja, tror det

Se her, nå hadde de fått inn en ny type DentaFresh på Kiwi. DentaFresh PRO Eucalyptus.
Alltid moro med nye pastiller.

Egentlig var det litt pussig at det dukket opp en DentaFreshnyhet akkurat nå. De siste månedene har jeg nemlig tatt en liten pause fra den lilla Läkerolen jeg vanligvis spiser, og kjøpt DentaFresh i steden. Og det etter å ikke ha vært så begeistret for dem tidligere. Husker jeg skrev innlegg om den med jordbærsmak for rundt to år siden da serien kom, og sa nei til gjenkjøp (gulp), men den har jeg kjøpt mange ganger nå i det siste. Og esken jeg har kjøpt aller mest, særlig fordi jentene mine også liker den varianten så godt, er den turkise som heter Sweet Mint. Den er veldig frisk og fin, men ikke for kvass. Har alltid en eske av den i bilen.
Ja ja, fint at smaken er i kontinuerlig utvikling, og spennende med en ny DentaFresh i butikken. Vi tok med esken på tur i går.

Denne PRO-versjonen skal inneholde både vitamin B3, kalsium og menthol, samt xylitol som skal bidra til god munnhelse. Fint det, man skal ikke slurve med munnhygienen. Og om man i tillegg får i seg andre næringsstoffer når man tar en pastill er det en fin bonus. For meg var det imidlertid smaken som gjorde størst utslag på nysgjerrighetsometeret. Eucalyptus pleier å være en ordentlig refresher, og jeg antok at det ville gjelde også her. Og jepp, denne kjentes ordentlig kjølig og frisk. Nesten på grensen til sterk det første sekundet jeg hadde den i munnen, så ble den mer behagelig. I tillegg til det friske kjentes den forbausende søt, og mye av det søte satt igjen som en ettersmak framme ved leppene når jeg var ferdig med å tygge også. Det sterke og kjølige satt mer igjen bak ved halsen. Greit at hele ikke inntrykket forsvinner med en gang pastillen er ferdigspist.

Konsistensen var så klart mjuk gjennom hele pastillen, akkurat som på de andre DentaFreshvariantene. -Og nettopp derfor får man lyst til å tygge i seg hele med en gang. Skjønner egentlig at dette er en utfordrer til tyggegummien, og sånn sett et fint alternativ til oss som ikke er så glade i å slafse tyggis til kjeven får krampe. Her får man heller lyst til å ta en ny pastill med en gang den forrige er spist opp.

Likte mønsteret på utsiden av pastillene også – de så nesten ut som små fugleegg fra en tegnefilm.

Konkluderer med at dette var en fin liten nyhet, og ser slett ikke bort i fra gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Noe av det morsomste med produktslipp er å finne nyheter i butikken som virkelig overrasker. Nyheter ingen aviser har skrevet om og ingen har tipset meg om i forkant. Dere vet det magiske lille øyeblikket når noe helt nytt plutselig lyser mot deg fra hylla, og du bruker et lite sekund på å summe deg og oppfatte hva du faktisk ser. Et slikt lite øyeblikk hadde jeg onsdag morgen på Meny da jeg plutselig så de små posene med Gompemix fra Brynild i godtehylla.

For en herlig liten nyhet. Og så perfekt størrelse på posen.
70 gram er akkurat passe med lørdagsgodt for en liten mage. Og egentlig nok for en voksen en også.

Da jeg først så posen trodde jeg den kun inneholdt vanlig Gomp. Altså at dette bare var en større porsjon gelebønner enn man får når man kjøper esken, og ikke noe mer. Men i tillegg til de klassiske gompebønnene i rosa og gult, inneholdt Gompemix noen små, lyse sjokoladebønner, samt noen mjuke gelefigurer med skum på baksiden. Også de i rosa og gult. Spennende.

Alt luktet Gump da vi åpnet posen. Kanskje ikke så rart.
Gelebønnene smakte kjent, og figurene av skumgele smakte akkurat likedan. Som Gomp. De var ordentlig søte og gode og jeg synes gompesmaken fungerte helt fint til den konsistensen også. Men de der sjokoladebønnen var litt malplasserte. Skjønner ikke helt hva de gjør i posen? Ikke var de særlig gode heller. Begge jentene mine mente de smakte rart, og jeg kan skjønne hva de mener. Den søte godterismaken hadde nærmest smittet over på sjokoladen, sog dermed ble det et litt snålt totalinntrykk. Skjønner at Brynildgruppen har lagt dem i posen for å skape variasjon, og for at dette skal bli en sammensatt og fullverdig pose med lørdagsgodt for små barn, men jeg syntes ikke det funket helt. Sjokoladebønnene var overflødige og kan godt utelates i versjon 2.0 av Gompemix.

Selv om sjokoladebønnene ikke falt helt i smak syntes jeg dette var en bra nyhet. Sammensetningen av biter var litt ujevn, vi fikk bare en gul gelefigur, resten var rosa, men jeg antar at det er helt tilfeldig og at blandingsforholdet er annerledes i den neste pose vi kjøper. Alt smaker jo temmelig likt uansett, så hvilken farge det har er egentlig underordnet. Gir tommel opp for Gompemixen.

Gjenkjøp: Ja

Hjelp, nå blir det litt Freia overload her på bloggen, men jeg må selvfølgelig også skrive om den siste storplaten de har kommet med. Melkesjokolade med Smil, karamellfudge med et dryss havsalt.

I dag hadde de fått på plass ganske mange nyheter på Meny, -veldig moro, og jeg måtte bare kjøpe denne her. Selv om den hadde litt blodpris (50 kr). 😱

Har gnåla så mange ganger før om hva jeg mener om at Freia bare fortsetter å pøse ut sjokoladeplater med innslag av andre sjokolader, så jeg legger ikke ut hele regla en gang til. Men jeg tenker fortsatt mitt. Dette var faktisk en av de aller første nyhetene jeg ble tipset om i vinter, så jeg måtte uansett smake. Var både spent og skeptisk. Spent på selve totalinntrykket, skeptisk fordi Marabou nylig har lansert tilsvarende plate i Sverige og Danmark. Og de har ikke noe Smilreferanse i navnet. Kun fudge og havsalt. Lurte derfor veldig på om det egentlig kom til å smake Smil, eller om Freia bare har gitt navnet en norsk vri, og forsøker å sikre seg godt salg ved å appellere til et allerede kjent merkenavn. Selv om det egentlig er identiske sjokolader. Vel, foreløpig har jeg ikke smakt på den svenske sjokoladen, men denne her, den spretta vi i kveld.

Lekker, delikat plate som alltid fra Freia, og de små terningene av fudge var lette å se når jeg delte den opp i ruter. Og dette smakte godt. Ingen tvil. Karamellen, som var fast men seig, ga en fin konsistensbrytning mot sjokoladen og havsaltet kjentes usedvanlig tydelig til å være i sjokolade. Virkelig. Det var nesten så jeg innbilte meg at det knaste i saltflak mellom tennene nå og da. Og saltsmaken satt igjen i kinnene mine en stund etter at jeg hadde svelget. Totalen var faktisk helt super, og siden jentene mine også ble begeistret, besvarer vel gjenkjøpsspørsmålet seg selv.

Men så da, smakte det Smil eller smakte det bare vanlig fudge? Ikke godt å si. Hjernen min var åpenbart veldig innstilt på Smil, det blir man jo av det visuelle inntrykket emballasjen gir, men karamellen i Smil er jo flytende. Denne her var fast. Synes allikevel det var noe Smilaktig over smaken , men det kan godt hende jeg ikke hadde syntes det om emballasjen hadde vært annerledes. Egentlig hadde jeg trodd karamellen her skulle være som den i gamle Boble Karamell. Husker dere den platen? (Innlegg her.) Den var veldig god, men hadde håpløs utforming.

Uansett om det er Smil eller vanlig karamell, tror jeg Freia har klart å komme med en stayer med denne platen her. Hva synes egentlig dere som har smakt? Kjenner vi Smil eller bare vanlig fudge? Kommer den til å vare?

Gjenkjøp: Ja

.

Følg meg gjerne på Snap: consuming.no, og på Instagram: @consumings

Ja ja, da var mer påskegodt på plass. Disse Minieggene fra Freia hadde de fått inn igjen på Coop, og jeg skrev innlegg om dem i fjor. Mmmm, veldig gode.

Innlegg her. 🐣

Jeg har fått flere tips hele uka om at de lilla påskekartongene fra Freia er på plass igjen, og på lørdag så jeg dem selv. Nille hadde en fin stabel, og jeg tipper de straks er på plass flere andre steder også.
Jeg kjøpte ikke. Orker ikke ta hele den der palmeoljedebatten her, det kan de som vil gjøre i andre fora, men jeg var ble bittelitt overrasket. Siden Freia kom med Snøballer til jul, altså kuler som smakte helt identisk med disse påskeeggene, hadde jeg håpet at de kanskje skulle fornye seg litt nå til påske. Hadde ikke det vært naturlig? Eller kommet med en variant til? Med f.eks karamell eller biter av krisp? Bare en tanke. Kanskje neste år Freia?

Her i huset er vi lei påskeeggene. Synes de er alt, alt for søte og ikke engang jentene mine hadde lyst til at vi skulle kjøpe. Gjorde ikke noe det altså. Det finnes jo så mange andre sukkervarer man kan kose seg med på en lørdag. Men da vet i alle fall dere som har lyst på en kartong at de nå er tilgjengelige igjen. 🐣

– – – – – – – – – – – – –

Nå begynner jeg forresten å bli klar for å skrive om noe mer enn bare godteri her på bloggen. Gleder meg veldig til uken som kommer, for nå må det da sakte men sikkert bli plassert en og annen nyhet ut i butikk? Vi går jo straks inn i uke 7! Jeg var på ordentlig leterunde i går, men det var sørgelig lite å se. Håper på større hell i dagene som kommer.  🙂

Jeg måtte så klart kjøpe den nye lille Smashbaren vi fant på Narvesen forrige uke. Vet utrolig godt hvordan Smash! smaker, -selvfølgelig, men var allikevel litt nysgjerrig på konsistensen og helheten.

Men først folkens, dette er da vel ikke en nyhet? Sånn egentlig? Mener da bestemt at slike smashsjokolader har vært i salg før? Riktignok uten den der app app app-teksten på emballasjen, men resten? Eller husker jeg helt feil? Tok et kjapt søk tilbake på bloggen, men fant ingen innlegg om akkurat en slik sjokolade. Fant dog mange andre Smashinnlegg. Noen litt kritiske sådan. Gulp. Jaja, setter inn linker nederst her om noen er interessert.

Denne sjokoladen består av smash, trøffel og sjokolade og er på er 34 gram. Altså er den ikke så stor at den rekker å fremkalle eventuell kvalme. Vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har en tendens til å overspise Smash! når jeg først er i gang. Jeg gir meg gjerne ikke før posen er tom, og da er det lett å bli litt uggen etterpå. Sånn sett var denne fin. Inntaket begrenset seg selv. Og det er kanskje like greit, for sjokoladen var ordentlig god den. Hele baren var spekket med Smash, Nidar har overhode ikke vært gjerrig på godsakene, og den der trøffelen mellom smashbitene og sjokoladelaget var såpass anonym at den ikke forstyrret den deilige smashsmaken. For det er jo smashsmaken vi kjøper, ikke trøffel. Så om man i forkant halvveis tenker at her får man sjokolade med en og annen spredt knasebit, blir man kraftig korrigert etter første munnfull. Supert.

Okay, dette er ingen innovasjon. Man bruker god gammel strategi og melker et merkenavn for det det er verdt. Lettvint og forståelig. Og vi forbrukere kjøper. Med glede og begeistring. Akk så forutsigbare vi er, og akk så glade vi er i Smash.

Sånn for egen del blir det nok ikke gjenkjøp av denne. Det har imidlertid ingenting med smak eller konsistens å gjøre, men rett og slett formatet. Jeg liker originalen i pose best, og kjøper som oftest godteri som passer i skål. Men om man liker å kjøpe seg en sjokkis på farten nå og da, kan man gjerne velge denne.

Gjenkjøp: Kan hende

Tidligere Smashinnlegg:

Smashkuler

Smash! creamy pepper   -den hadde jeg helt glemt 🙂

Smash!-is

Vafler med Smash

Smash! 4 Fingers

Må bare lage en kort liten post om denne posen med Mix fra Freia.

Fant den på Rema på lørdag, og etter å ha vurdert litt frem og tilbake valgte jeg til slutt å bruke 70 kroner på den. Sjøl om jeg synes det er MYE for en pose med snop. -Men det står jo XXL på posen, og den inneholder 350 gram.

Mixposen inneholder brun, original M, hvit M Mandel og gul og fiolett NonStop. Freia har altså blandet sammen noen av sine allerede eksisterende produktene til en slags forenklet Bridgeblanding. En lettvinn, men sikkert virkningsfull måte å sikre seg mersalg på.

Posen var freiagul og fin, med tydelig info om innholdet. Enkelt, lettklingende navn hadde den også fått, om enn noe fantasiløst? Gjør ikke noe det altså. Navnet skjemmer ingen har jeg lært.

Når jeg titta nedi posen fikk jeg ganske umiddelbart påskeassosiasjoner. Se på de fargene sammen da! 🐥
Aner dog ikke om det faktisk er et påskeprodukt eller om det er ment å være i salg uavhengig av sesong. Noen av dere som vet?

Selvfølgelig var dette godt. Jeg og lillemor spiste de brune M’ene først, mens eldstejenta tok seg av NonStopen. En del av de hvite M’ene ble liggende igjen, selv om de også egentlig smaker helt okay. Det er bare det at de andre bitene smaker bedre. Men sånn er det jo med alle salgs blandingsposer. Også med smågodtposene hvor man selv plukker hver eneste bit. Noe blir alltid liggende igjen til slutt.

Selv om dette var godt tviler på at jeg kjøper Mix igjen. Vet ikke om det er en limited variant som uansett skal forsvinne eller om den faktisk er ment å vare. Uansett tenker jeg posen er litt overflødig. Den kan godt være tipp topp for dem som er like glad i alle tre produktvarianter, men for oss som foretrekker bare to av dem ble det ingen fulltreffer. Kjøper heller en vanlig pose M og en med lys NonStop. Men for all del, Mix er sikkert fin å sette fram til gjester på påskehytta. Og om ikke annet ble jeg nå minnet på hvor godt jeg egentlig synes M er, og har bestemt meg for å kjøpe en pose med det neste lørdag. ☺

Gjenkjøp: Nei