Jeg kunne jo ikke akkurat bare gå forbi når jeg så denne sjokoladen i butikken i går. Se her, ny storplate Melkesjokolade med knasende biter av salt lakris fra Freia. Nyhet er nyhet. Selv om denne, – i likhet med Daimrullen Freia kom med for noen uker siden, allerede har eksistert fra Marabou i Sverige en god stund og dermed er ganske kjent for mange. Kan forresten tenke meg noen som blir rimelig henrykt nå når den også er tilgjengelig her til lands.

Undrer meg forresten litt over at Freia kommer med denne sjokoladen nå. De lanserte jo platen med Daim og salt lakris på sensommeren i fjor, (innlegg her) altså for bare et drøyt halvår siden, og det er ikke så stor forskjell mellom den og denne nye varianten. Begge er jo sjokoladeplater med lakris og en form for knas. Men greit nok. Freia har vel en plan tenker jeg.

Som dere ser skinner lakrisinnslagene ganske tydelige gjennom sjokoladen over hele platen. Bra det, så ser man hvor mye lakris man faktisk får. Synes absolutt mengden var godkjent. Og selv om det står knasende lakris på emballasjen hadde jeg innbilt meg at bitene skulle kjennes som litt seige brytninger i sjokoladen, og ble derfor en smule overrasket over konsistensen. For disse bitene var virkelig knasende i munnen. Det kjentes nesten som om lakrisen var omgitt av et slags krispt skall, og det kan se litt sånn ut på bildet under her også. Videre kjente jeg tydelig saltsmak, og saltet var nesten mer dominerende enn selve lakrissmaken. Den kom mer fram etterpå og når jeg pustet ut gjennom nesa. Må si at totalen var god. Helt allright sjokolade dette her, men mengden begrenset seg selv ganske raskt. Jeg klarte ikke dytte nedpå så veldig mange biter før jeg var fornøyd. Og det er i grunnen helt greit.

Selv om den var god ble jeg ikke imponert på samme måte som jeg ble over Nidar sin sjokolade med flytende lakris som jeg skrev om rett før helga. Greit nok, det er jo to ulike konsepter og dermed naturlig at den ene sorten prefereres fremfor den ander. Hvor tilfeldig er det forresten ikke at begge de store sjokoladeprodusenten våre kommer med lakrissjokolader til dette slippet? Har jo sett reklame for at den lille fra Nidar også kommer i storplate. Snakker vi industrispionasje eller bare et pussig sammentreff? Fordi sjokolade/lakriskombinsjonen er in i tiden. Ikke vet jeg.

På emballasjen står det at denne platen kommer i begrenset opplag. Om man liker den må man derfor hamstre litt før den forsvinner fra markedet igjen. Det kan godt hende jeg kjøper den en gang til eller to, men det er ikke noe stort tap for meg når den forsvinner igjen.

Freia har forresten kommet med flere storplater i begrenset opplag de siste årene. Noen sorter mer vellykkede enn andre. Hva er egentlig vitsen med disse hyppige lanseringene av sjokolader som skal forsvinne igjen? Er det rett og slett for å ta hylleplass og markedsandeler fra konkurrentene? Kan virke sånn. Flere enn meg kjøper jo gjerne nyheter en gang for å smake uansett, og når produktene kun kommer i begrenset opplag er ikke produsentene så avhengig av gjenkjøp fra forbrukerne. Jaja, moro for oss som liker nyheter blir det i hvertfall.

Gjenkjøp: Kanskje

Se på dette blikkfanget som møtte meg i kassa på Circle K i dag!
Melkesjokolade fra Nidar med salt lakris fra Lakrisgutta. Trenger man i det hele tatt noe mer?

Man går i hvertfall ikke bare forbi en slik nyhet, og nå har jeg akkurat smakt på herligheten. -Eller, spist opp er riktigere å si, for denne gikk unna på et blunk. Og ja, jeg tok alt selv. Det er jo i utgangspunktet en sjokolade i egostrørrelse; man deler ikke 42 gram med noen, i hvertfall var ikke det aktuelt for meg. Tipper at det heller ikke er det for dere når dere smaker, for denne var god. Ordentlig god.

Å kombinere sjokolade og lakris har vært veldig poppis de siste årene, og jeg skjønner godt at Nidar nå hiver seg på. Spesielt etter oppkjøpet av Lakrisgutta, da er jo tilgangen på lakrisen man ønsker sikret. Synes forresten det er spenstig at det stripete designet til Lakrisgutta er brukt på emballasjen. Liker når noen har guts til å skille seg ut fra mainstreamen og kjøre på med mønster og sterke farger.

Selve sjokoladen har den samme boblete fasongen vi kjenner fra andre småsjokolader fra Nidar. Sikkert fint for fabrikken at flere varianter kan støpes i samme form. Inni hver lille boble ligger et mjukt fyll av salt lakris, og siden vi allerede vet at melkesjokoladen til Nidar er god, var jeg så klart mest spent på hvordan dette fyllet skulle smake. Både i seg selv, og i kombinasjon med den klassiske sjokoladen.

Jeg er i utgangspunktet ingen storspiser av lakris. De søteste sortene står jeg gjerne over, men den salte typen pleier vanligvis å gi en annen opplevelse for ganen. Og dette var intet unntak. Fyllet hadde deilig, passe intens salt lakrissmak, og som en bonus; tilnærmet perfekt konsistens. Det var ikke så rennende at det ble griseri når jeg brøt av en bit, og jeg fikk ikke noe kliss og klin på verken fingre eller rennende nedover haka når jeg bet over. Allikevel var det så mjukt at det rolig og fint rant utover og fordelte seg jevnt så fort man hadde tatt en boble i munnen. Ble litt positivt overrasket der altså.

Oppsummert synes jeg dette var en fin liten nyhet. Gode smaker som ga et fint helhetsinntrykk.
Det kjentes mer intensitet og tydelighet fra lakrisen enn jeg hadde forestilt meg, men det levnet ingen tvil om at dette var en sjokolade med lakris. Ikke lakris med sjokolade. Og igjen, emballasjen var absolutt med på å trekke totalen oppover på poengskalaen. Jeg kan gjerne kjøpe sjokoladen flere ganger, og det blir superspennende å se om den overlever og får fast plass i butikkhyllene i årene fremover.

Gjenkjøp: Ja

Yes – endelig noe nytt å smake!
Jeg ble selvfølgelig hoppende glad da jeg både fikk tips og fant nytt potetgull fra Maarud på Kiwi i går. For en lykke! Vet ikke hvor mange butikkrunder jeg har hatt siden nyttår, speidende etter noe verdt å skrive om, uten å ha hellet med meg. Men nå var det omsider satt fram en høy stabel kartonger med to sorter Vintergull midt inne i butikken. Som dere kanskje ser var smaksvariantene Rifla Salt og Rifla Bacon, og vi kjøpte en pose av sistnevnte.

Eskene var tydeligvis akkurat satt fram, for det så ut til å bare være tatt ut en eneste enkelt pose før jeg kom. Hadde lyst til å juble der jeg sto – liker rykende ferske produkter. Og var ikke retrodesignet på den matte posen kult? Så nostalgisk og ikke minst utradisjonelt til å være på en potetgullpose. Synes motivet passet fint til navnet Vintergull. Det finnes jo ikke noe mer vinterlig i Norge enn å gå på ski. Det står det forresten litt om på baksiden av posen. Bare så utrolig frustrerende at det ikke er noe snø i år i det hele tatt i år. I hvertfall ikke her i lavlandet Østafjells. Argh.

Jeg har alltid likt potetgull med baconsmak. Tittet litt tilbake på tidligere innlegg her på bloggen om varianter fra Maarud med akkurat den smaken, og det var flere enn jeg umiddelbart hadde kommet på av meg selv. Men selvfølgelig er det en pose jeg ikke trenger noe påminnelse for å huske; Proviant Skikkelig Bacon. Husker dere den? Ordentlig kraftige tømmerhoggerflak – helt fantastiske. Synd at de posene forsvant. Jeg kjøpte i alle fall et anselig antall eksemplarer, men åpenbart var det ikke mange nok som delte min begeistring.

Disse flakene smakte noe tilsvarende Proviant, og enda mer synes jeg de lignet på Potetgull Crispy Bacon fra 2013. Gjetter at den gamle oppskriften Maarud benyttet den gang er hentet fram fra arkivet. Fint med gjenbruk. Jeg kjente både saltsmak og tydelig bacon med en gang jeg tok et flak i munnen, og totalen ga et behagelig og nesten litt syrlig inntrykk. Og så passet det helt perfekt å spise vekselvis med sjokolade.

Fargen er som dere ser lys og delikat, men faktisk mer orange i nyansen enn jeg hadde sett for meg. Kanskje ikke så lett å se på bildet her, men jeg hadde trodd flakene skulle være mer lysegule. Uansett var inntrykket rent og innbydende og det kom akkurat passe med knas når flakene brakk.
Det som er fint med potetgull med slike smaker at de klarer seg uten dipp. Med andre ord er det litt latmannssnacks, man slipper jobben med å røre sammen en dipp, og eventuell oppvask i etterkant, og får allikevel en fullverdig potetgullopplevelse.

Siden det heter Vintergull tar jeg det for gitt at dette potetgullet kun selges en begrenset periode, men så lenge det er å få tak i kjøper jeg gjerne noen poser til. Er det forresten noen som vet om andre snacksnyheter som kommer i februar? Tips meg gjerne! 🙂

Gjenkjøp: Ja

Der var årets første nyhet på plass på 7 Eleven – Daimrull fra Freia.

Vel, nyhet og nyhet fru Blom. Tilsvarende rull fra Marabou har vært i salg lenge i Sverige, så spesielt innovativ kan man ikke akkurat kalle den. Vil heller si særdeles lite nyskapende. Allikevel er det en nyhet i norsk sammenheng, så jeg klinka til og kjøpte et eksemplar. Pakningen var jo både delikat og innbydende. Freiagul og fristende.

Rullen inneholder 21 biter og det luktet svakt Daim da jeg sprettet forseglingen. Og mye sjokolade.

Smaken tror jeg ikke trenger noe inngående beskrivelse Dere vet hvordan sjokoladeplaten med daimbiter smaker, og dette er likedan i rull. Egentlig tenker jeg det er et overflødig produkt – det kjennes jo akkurat som Krokanrull. Begge jentene mine trodde faktisk det var Krokanrull jeg ba dem smake, og kunne ikke helt se poenget med at jeg skulle skrive om noe så gammelt. Dermed blir det spennende å se om det er marked for så to så like sjokoladeruller i butikkene. Kan begge overleve? Eller kanskje dette bare er en limited variant? Ikke vet jeg.

I rettferdighetens navn må jeg understreke at dette var ordentlig godt. Fersk sjokolade med akkurat passe mengde knas i hver bit. Det var ikke så mye knekk at det lå igjen klumper i jekslene, bitene smeltet nesten i munnen og gled rett ned. Hele rullen forsvant på et blunk her i stua, og jeg kan gjerne kjøpe den igjen. Like gjerne som jeg kjøper Krokanrull. Det kommer helt an på hva som er tilgjengelig og hvilken som eventuelt er på tilbud. Så får vi se da, om den er en stayer. Jeg tipper not.

Gjenkjøp: Ja

.

Nytt år, nye produkter og massevis av gode intensjoner. Så gjenstår det å se hvor lenge forsetter og sunnhetsambisjoner varer denne gangen. Jeg har aldri hatt særlig tro på slike helseløfter bare fordi man går inn i et nytt år, så jeg kjører i gang med litt ostepoptesting. Nærmere bestemt Quinoa puffs white cheddar fra Eat Real. Definitivt ikke det verste å kose seg med på en hverdag.

For en stund siden smakte vi som dere kanskje husker S-merke Surt skum fra Candy People (her), og nå har vi også prøvd varianten med salt smak. Den ser slik ut:

Dette er jo tilsvarende produkt som man kan kjøpe i løsvekt, altså som smågodt, men noen ganger passer det bedre å kjøpe noe ferdig innpakket. Det ha vi vært inne på før. 😉

Det luktet ikke så mye da jeg åpnet posen, bare svakt lakrisaktig. Mmmm, fristende.

Disse smaker akkurat slik man tror de smaker. Som salte lakrisputer som ikke er for sterke og som bare er behagelig salte i munnen. Gjetter at de fleste av dere har smakt lignende skumpletter før. Mjuke og ferske var de også – nylaget snop er alltid best. Noen av enhetene hadde litt mye strø på utsiden syntes jeg, men de er sikkert bare litt tilfeldig fra pose til pose og fra bit til bit. Men da vet vi i at også disser er å få i egen pose. Good to know.
Har faktisk ikke sett dem i noe dagligvare butikk, men på mange Deli de Lucaer og Circle Kstasjoner. Kanskje de kommer i butikk etter hvert om de selge OK? Og tenk om de hadde hatt bitte litt spenstigere look på emballasjen sin? Et ørlite innslag av en annen farge hadde gjort seg. Kanskje noe kongeblått eller noe? Bare en tanke altså.

Som jeg har skrevet før synes jeg det alltid er moro med utfordrere på markedet. Jeg er skikkelig for variasjon og valgmuligheter for oss forbrukere. Og selv om jeg ikk er så glad i type fast lakris, liker jeg veldig godt både lakrisbåter, lakrisgele og lakrisskum Så disse her falt i smak de, kjøper dem veldig gjerne igjen.

Gjenkjøp: Ja

Må bare komme med en siste lille notis om han godeste Anthon Berg her igjen. Har jo smakt en del fra ham denne høsten og forrige lørdag var jeg så heldig å spise konfekten hans også. Den som ligger i den lekre, gullfargede esken vet dere. Forøvrig også et produkt jeg tror bare selges nå til jul? Am I right? Men den er jo ikke såå julete, så noen få esker kunne vel butikkene hatt inne året rundt? (Ref. innlegget om Fazermint) Her er den i alle fall – og jeg må innrømme at jeg ikke hadde smakt akkurat denne før. Derfor bloggpost. 🙂

Må bare si at dette er ordentlig konfekt. Sånn som lukter voksent og nesten litt alkoholaktig når man åpner lokket. Husker da jeg var liten at jeg holdt meg langt unna slik sjokolade. En feil, en gang, så jeg fikk i meg en sånn “ekkel, sterk” bit, gjorde at jeg vek unna det meste av konfekt til jeg var langt over tjue. Skulle jeg ha noe litt fin sjokolade var det esken med Dessertsjokolade fra Freia som gjaldt. Veldig snill konfekt light. Altså ikke at det var lightsjokolade i den, men esken kvalifiserte vel egentlig ikke helt til å inngå i kategorien konfekt. Men den var finere enn en pose Bridgeblanding. 🙂 Hvor er det forresten blitt av Dessertsjokoladen? Det var da mye godt i den esken? Begynner å bli noen år siden jeg har sett den i butikk. Husker sjokoladekringlene i både lys og mørk utgave. Mmm, de var de beste.

Jaja, tilbake til denne gyldne boksen med ren glede. Den koster skjorta, men dette er da virkelig luksuriøs konfekt. Hver lille bit er nesten som en liten dessert i seg sjøl. Kan man ikke si det? (I hvertfall etter to porsjoner pinnekjøtt!) Esken inneholder heldigvis to lag samt en rosa pamflett der de ulike bitene er beskrevet. Det er som dere så på bildet over her også beskrivelse av de ulike bitene på baksiden, men jeg tenker at den lille brosjyren med fordel kan sendes rundt sammen med esken til gjestene. Alle jeg delte med ville i hvertfall lese og vite hva som skjulte seg inne i de ulike sjokoladene hver gang de skulle forsyne seg.

Dette er virkelig ikke noe jeg kan unne meg ofte, men sånn av og til er det fantastisk med den lille følelsen av luksus hver bit gir. Dessuten er bitene rimelig fyldige og mektige, så man orker ikke mange om gangen. Esken blir dermed litt drøyere enn man først tror. Fint det.

Og du hildrande du. Når vi igjen er inne på Anthon Berg: Det ser jammen meg ut til at favorittrørene med Sweet Moments er på tilbud hos Nille denne uka også. Hurra! Jeg hamstra inn for lang tid framover forrige uke – men kjenner jeg meg sjøl rett forsvinner vel mye av det allerede nå i jula. Må kanskje kjøpe inn noen til denne uka også. Innlegg om dem her og her, samt tilbudstipset fra Nille jeg skrev forrige uke her. Og igjen, takk for at dere tipser meg både på snap og via andre kanaler.

Det er jul folkens – det er lov å kose seg. 🎅🏻🎅🏻🎄🎄

Siden det faktisk finnes noen mennesker som ikke er så begeistret for sjokolade, og derfor kanskje foretrekker noe annet enn tradisjonell konfekt, tenkte jeg å tipse om denne snertne gaveboksen fra Fazer. Siden vi nå er så godt i gang med alt julesnopet mener jeg. Har dere sett den?

Esken inneholder en pose med små lakriskubber, 200 gram for å være eksakt, og enn så lenge har jeg bare sett den på Coop Mega.

Utrolig lekker innpakning. Litt artigere å både gi og motta godis i en eske enn i en pose sant?

Jeg smakte lakrisen borte i et pinnekjøttselskap lørdag som var, og som vanlig måtte jeg spørre om å få ta noen bilder og dokumentere smaksopplevelsen. Nå har jeg jo nevnt en zillion ganger før her på bloggen at jeg ikke er så glad i søt lakris, men siden det var flere lakrisfans tilstede regnet jeg med å få noen velkvalifiserte uttalelser.

Vi kjente umiddelbart vaniljeduften da posen ble åpnet. Nå er jo dette lakris strødd med vaniljesukker, så det var selvfølgelig ikke så rart. Allikevel virket det en smule ulogisk at lakriskubber skulle lukte så søtt og vaniljeaktig. Interessant.

Konsistensen på lakrisen var veldig mjuk. Tennene bare gled igjennom hver kubbe og bitene var lette å svelge unna. Jeg syntes smaken var litt rundere enn på vanlig søt lakris, og lakriselskerne var enige. Siden vaniljesmaken var tilstede, uten at den egentlig var så veldig kraftig i seg selv, ble selve lakrissmaken nesten litt avslept. Men jeg synes ikke det gikk utover det totale smaksbildet. Det var fortsatt ingen tvil om hva vi spiste, og det var for all del nok smak. Lakriselskerne mente det smakte helt nydelig og kalte det luksuslakris.

Jeg vet ikke om det allerede finnes lakrisposer med tilsvarende kubber som disse i butikkene, og det bare er innpakningen som er ny nå, men det kan jo hende noen av dere allerede har smakt denne lakrisen før. For meg var i alle fall opplevelsen ny.

Det blir nok ikke gjenkjøp av denne her, av åpenbare grunner, men siden medsmakerne mine ble så ivrige og begeistrede skjønner jeg at dette var bra lakris som det er helt safe å prøve. Fin kombinasjon.

Gjenkjøp: Nei, ikke til meg selv