Dere, dette her var vel en ordentlig nyhet? Jeg gikk forbi Sunkost på lørdag og de hadde fått inn poser med Quinoapuffs fra Eat Real. Har dere sett dem før?

Dette er en slags ostepoplignende snacks laget av quinoa og grønnkål, med smak av jalapeño og cheddar. Og jeg må si at det hørtes ganske spennende ut. Jeg har alltid vært glad i ostepop, og selv om jeg ikke liker å gnåle om sunnhet eller ernæring her på bloggen skader det jo ikke med noen litt sunnere snacksalternativer nå i disse fråtsetider.

Disse puffsene er glutenfrie og kan spises av både vegetarianere og veganere. Mer info om næringsinnhold etc. finnes her.

Jeg ble nesten litt overrumplet da jeg åpnet posen. Dette var litt av noen rakkere. Hadde ikke forventet at hver puff skulle være såpass rørslig. Det er kanskje ikke så lett å se på bildet, men disse er større enn vanlige ostepoper. Tjukkere enn fingrene mine. De minner nesten mer om de der lysegule puffsene som selges i poser som snacks til småbarn. Dere vet hva jeg mener?

Fargen her var grålig gul, med noen små litt mørkere spetter. De er ikke så orange og klare som bildet på posen kan gi inntrykk av. Konsistensen var ganske kompakt, og de smulet ikke noe særlig selv om de knaste godt da jeg bet over. Hadde forventet at det var mer luft inni hver puff, slik det er på ostepop, men disse var ganske så tette tvers igjennom.

Smaken kjentes først litt sånn smør- og kremostaktig, så kom cheddaren gradvis mer frem sammen med litt salt. Det smakte egentlig ikke så veldig mye når dette første, litt spesielle preget var forsvunnet. Det kunne godt vært enda mer ostesmak, og gjerne enda litt renere og klarere enn det den var. Greit nok. Men så da. Når jeg skulle puste ut, kose meg og tygge ferdig, begynte det å stikke litt i munnhulen. Først ble jeg en smule overrasket, men så kom jeg på det. Jalapeñoen selvfølgelig. Hadde ikke regnet med at den skulle være så fremtredende. Den gjorde ikke smaken supersterk, men bet nok fra seg til at det prikket bittelitt på leppa og jeg fikk behov for å dikke noe. Jaja, man får hva man blir lovet i hvertfall.

Faktisk gjorde jalapeñoen sitt til at jeg ikke klarte å kose meg helt med disse her. Det ble for mye fokus på at jeg hele tiden måtte renske opp med en slurk drikke. Men dere vet jo meg og sterke smaker. Ikke så god match. 😂

I utgangspunktet synes jeg dette var en strålende produktide. Grønnkål er jo skikkelig inn i tiden og Quinoa er vel mye mer næringsrikt enn diverse sunne fullkornvarianter eller andre alternative snacksingredienser? Så å lage snacks av dette burde bli suksess. Nå traff dessverre ikke smaken meg helt, det hele ble litt for kvast til at jeg klarte å nyte puffsene optimalt. Tror derfor ikke det blir gjenkjøp. Men for all del folkens, bare å prøve disse her om dere ikke er så sensitive for jalapeño. 🌶

Gjenkjøp: Nei, tror ikke det

Ikke noe newsflash at det dukker opp vanvittig mye godt i butikkene før jul. Det er jo høytiden for sukker og fett. Vi gir gladelig bort sjokolade og annet snop i glossy innpakning når vi skal i diverse julebesøk, og det er så hyggelig så. Og vi kjøper det til oss selv. (Og så gidder vi ikke ta diskusjonen om sunnhet, ernæring, fråtsing og kalorier her. Det hører hjemme i andre fora.) Og når så butikkhyllene bugner av julegodt i alle varianter får vi i tillegg gledelige gjensyn med en del klassikere. Produkter man kanskje hadde glemt litt bort, men som ikke er spesielt julete. Produkter som absolutt burde hatt helårsstatus. I hvertfall etter min mening. Og et av disse produktene er Fazermint. Hvor godt er ikke det! Og hvorfor har ikke butikkene det hele året?

Jeg synes disse er skikkelig gode, og alltid når jeg er i tax free-butikker pleier jeg å kjøpe noen av eskene som er halvparten så store som denne her. De er utrolig søte og størrelsen er perfekt når man bare skal ha med en bitte liten vertinnegave når man går på besøk. Men de har jeg ikke sett i en eneste vanlig butikk, kanskje det bare er en sånn duty free edition? I tax free er i hvertfall Fazerminten uansett å få kjøpt hele året, så hvorfor er det ikke det i norske dagligvarebutikker også?

Dere vet hvordan disse smaker, sant? Mørk sjokolade med flytende, glatt mint inni. Nydelig i sin enkelhet. Regner med at de fleste har smakt så ytterligere smaksbeskrivelse er overflødig?
Men mintsjokolade er da virkelig ikke bare forbeholdt jula? Eller hur? Eller er det bare jeg som liker det resten av året også? Tips meg veldig gjerne hvis dere vet om butikker som selger disse året rundt. Det er da virkelig ikke bare et juleprodukt. 🎅🏼🎄

Gjenkjøp: Jada, mange

Selv om mange nå sikkert har smakt denne siste Superchipsvarianten fra Maarud som kom i høst, tenkte jeg at den måtte få en liten post. Den har smak av Cracked Pepper & Sourcream, og er altså nok et medlem i Supersnacksfamilien. – Som etter hvert begynner å bli ganske tallrik og variert. Så bra. Liker å ha mye å velge i.

Tenker det er litt overflødig å greie ut om konsistensen her. Dere vet hvordan Superchips kjennes i munnen. Sprøtt i begynnelsen og så litt mer potetmosaktig når man får brutt opp flakene og tygget litt.

Men smaken her, den var interessant. Jeg synes nemlig ofte at diverse snackstyper med rømmepulver eller tilsvarende i kombinasjon med en annen smak byr på den andre smaken først. Hva nå enn det måtte være. I dette tilfellet cracked pepper. Og så kjennes rømmen, sourcreamen eller alternativt creme fraichen litt etter hvert. Men her kjente jeg rømmesmaken først. Den var helt tydelig både i munnen og i nesa med en gang. Så trådte pepperet fram, men bare i beskjedne mengder. Det var heller pepperinntrykket, med dette varme, nesten saftig streifet som kjentes. Interessant. Fin kombinasjon.

Liker at flakene gir så ryddig inntrykk.

Om man er gald i snacks med rømmesmak er nok dette en fulltreffer. For meg som ikke har akkurat den smaken som favoritt var denne snackesn sånn mid på treet / helt grei. OK å kose seg med, men ikke et naturlig førstevalg. Om jeg får det servert borte forsyner jeg meg garantert, men når jeg skal handle selv velger jeg nok andre Superchipssmaker framfor denne.

Gjenkjøp: Kanskje

Så var det desember igjen, og tid for julesnop på bloggen. Dette skal bli noen sukkerholdige uker. Gulp.
Denne posen med Snøperler fra Freia kan knapt kalles en nyhet lengre, jeg har hatt den liggende en måned, men nå ble det liksom ordentlig lov til å åpne den. Gjetter at veldig mange har smakt den allerede.

Posen inneholder da selvfølgelig små runde snøperler, eller drasjert melkesjokolade om du vil, og den knasende overflaten er dekket med et lett dryss melis. Likte den flotte snøsymbolikken melisen representerer, likte ikke fullt så godt å få hvitt støv på fingrene. Det er ikke snakk om store mengder, men nok til at man får et lag på fingertuppene og på leppen om man ikke er påpasselig. Det forsvinner lett altså, og man blir ikke klissete, men jeg tenker det kanskje var litt overflødig. Samme det. Sånn bortsett fra det tynne melislaget, er dette tilnærmet samme produkt som Minieggene Freia selger til påske. Innlegget om dem ligger her. Hyggelig at posene er i slekt med hverandre, designet er veldig likt. Koselig mønster synes jeg. På begge to. Liker strikkemaskene.

Smaken er også omtrent den samme. Søt, mild melkesjokolade, med like søtt skall, og akkurat passe mye knas. De var så klart gode, og absolutt barnevennlige, men det er ikke mange man skal spise før man har fått sukkedosen sin og vel så det. Det ble altså fort litt for søtt for meg. Jentene mine derimot ble superbegeistra, og jeg er egentlig ikke overrasket. Er nok mange barn som like disse.

OK godteri dette her, selv om det ikke er snakk om noe innovasjon. Vi snakker kjent produkt i litt ny utforming, men det er helt greit det. Dekorative i skåla var de også. Og siden barna likte dem så godt, blir det sikkert gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja, det blir nok det da

Det har blitt mye popcorn denne høsten, og her kommer det jammen meg et kort innlegg til. Dere leste kanskje for en drøy uke siden at jeg ikke var så begeistret for det søte micropopcornet fra Maarud? (Innlegg her) Men nå har jeg smakt en annen variant, Micropop Smør, og den var mer i min gate.

Sånn i utgangspunktet foretrekker jeg vanlig popcornsmak på popcornet mitt. Produktet er godt i seg selv og trenger ikke tukles med. Men dette med nyhetens interesse slår alltid inn, og da må man gi nykommerne en sjanse. Og det med smørsmak kunne jo slå begge veier. Vanlig popcorn smaker jo også ofte litt smør, så dette kunne fort vekk kjennes veldig likt originalen i blå eske. Eller det kunne bli for mye av det gode. Ikke godt å si. Bak på pakken står det at Maarud bruker ekte smør, og de lover en kraftig og fyldig smak. Jeg var litt spent på om det stemte.

Pakken inneholder tre separate pakker, og nesten med en gang jeg hadde lagt en av dem inn i mikro’n bredte smørduften seg i kjøkkenet. Interessant.

Her gikk popingen fint. (I motsetning til når vi poppa den rosa pakken.) Vi klarte det uten å brenne, svi eller fremkalle brent lukt. Det ferdige popcornet hadde fin farge og så rent og ryddig ut i skålen. Ubetydelig for smaken, men det visuelle inntrykket skal absolutt ikke undervurderes. Jeg liker ikke at det blir for mye bøss og upoppa korn.

Så var vi så klart spente på om det smakte like mye smør som det duftet, og ja, det gjordet det. Når jeg tok de første kornene tenkte jeg at hjæælp, her renner kaloriene på. Med så mye smørsmak kan det jo ikke være tvil! Men det står på pakken at hver porsjon bare inneholder 120 kalorier. Så selv om smaken bar tydelig smørpreg var ikke produktet så fett. (Obs det er pr porsjon på 30 gram, ikke pr 100 gram. Pr 100 gram er det 400 kalorier.) Det tydeligste beviset på det var faktisk at vi ikke ble så glinsende på fingrene som vi hadde trodd. Bra det. Fint at man klarer å utvikle en fyldig og troverdig smak uten at man må bade popcornet i smør. Og saken var okay den altså. Det tok noen never å bli vant til den, men så tenkte jeg ikke noe særlig over at jeg spiste popcorn med smørsmak. Forsynte meg automatisk med nevne etter neve og fikk nesten litt kinofølelse. Det overprisa popcornet man kjøper på kino smaker jo også ofte mye smør. Det kunne godt ha vært litt saltere synes jeg. Jeg liker at snacks smaker tydelig salt. Men det fikser man jo veldig enkelt selv med et lite dryss over bollen.

Syne dette var en grei variant, og kan godt kjøpe pakken igjen. Kommer nok primært til å velge den blå, originale pakken i fremtiden, men innimellom er dette en fin variasjon.

Gjenkjøp: Tror det

Jeg må bare dele litt mer begeistring for Anthon Berg. De siste årene har jo lakriskuler tatt så voldsomt av, og de finnes nå i utallige kombinasjoner og varianter fra diverse produsenter. Og godeste Anthon er ikke dårligere han, så her har vi en stilren liten boks med Mild & Sweet Chocolate Liquorice.
Så dekorative kuler!

Som dere vet er ikke lakris min favorittgodis. Det er mye annet som kommer høyere opp på lista. Ærlig må man være. Jeg har allikevel prøvd ganske mange lakrisprodukter de siste årene og begynner stadig å like flere sorter bedre og bedre. Ingen tvil om at smakssansen er i kontinuerlig utvikling. Og siden dette faktisk er salt lakris, som jeg uten tvil foretrekker fremfor sølt, og det er både melkesjokolade og et knasende skall utenpå lakrisen i midten, var jeg absolutt optimistisk til produktet i forkant av testing.

Og dere, her må jeg applaudere igjen. Dette var ordentlig godt. Kulene hadde fin størrelse, passe tykt og ikke for hardt skall, og de besto av omtrent like mye sjokolade som lakris. Det tok dermed litt tid før man kom fram til den lille lakrismagien i midten. Man kjenner utvilsomt at det er et lakrisprodukt med en gang man får kulen i munnen altså. Ingen tvil om det. Og det til tross for knasende overflate og mye melkesjokoladen som omslutter kjernen. Jeg tror egentlig mye av inntrykket følger med lakrisduften man umiddelbart kjenner når kulen kommer opp mot nese og munn. Og når man først har tygget seg inn til lakrisdelen i midten varer smaken ganske lenge i munnen. Sjokoladeinntrykket forsvinner igjen.

Som mange av de andre produktene fra Anthon Berg, etterlater disse lakriskulene en liten følelse av luksus og stil. Det er noe annet en skåla med smågodt for å si det sånn. De minnet egentlig litt om påskekuler, eller vaktelegg, he he, men det burde ikke være noe i veien for å putte en boks i en julestrømpe eller spise dem i forbindelse med julen heller. Eller resten av året om man vil.

Sånn for sikkerhets skyld, og som så ofte før når jeg smaker lakris hadde jeg hjelp av en venninne som er en hund etter lakris. Hun var hjertens enig i at dette var godt og mente kulene representerte ekte lakrisglede. Så vet dere det. Greit med en second opinion. 🙂
Siden jeg ikke spiser så mye lakris er ikke dette noe jeg kommer til å velge hver lørdag framover, men kjøper gjerne en boks igjen til en passende anledning.

Gjenkjøp: Ja, av og til

Popcorntid igjen folkens.👏🏻😀 For ikke bare kom det mange ulike popcornvarianter i pose til slippet i høst, Maarud kom også med noen nye varianter for selvpopping i mikro’n. Spennende. Og dette her, det er en søt variant. Tre poser mikropopcorn i en fin rosa eske. Det fargevalget kan umulig være tilfeldig. Fikk assosiasjoner til candy floss med en gang.

Dere kjenner fremgangsmåten her; men legger en posen i ovnen, følger nøye med på tiden, og tar den ut når det er 2-3 sekunder mellom hvert pop. Bare å iverksette. Og selv om jeg syntes jeg var veldig nøye med å passe tiden her, ble nok posen liggende bitte litt for lenge inne i ovnen. Det luktet nemlig en anelse brent da jeg nappet den ut. Veldig dumt. Underveis i poppingen luktet det nemlig nesten litt tivoli.  🎈

Så smakte vi, og selv om jeg har fått flere tips fra dere om at dette er en super variant, og vet at mange har fått den som favoritt, traff den ikke meg. Det søte, sukkeraktige innslaget harmonerte liksom ikke helt med den tradisjonelle popcornsmaken. Det ble litt som sukkerspinn og popcorn i munnen på en gang. Og det er to smaker jeg foretrekker hver for seg. Når popcornet ble litt kaldere syntes jeg det var bedre, da kjentes det litt mindre søtt, men det kommer fortsatt aldri til å bli noen favoritt. Er nok litt for fastlåst i at popcorn skal være salt. Konsistensen var forresten veldig knasende, antagelig fordi det er noe søtt belegg som hardner utenpå hvert popcorn.

Jaja, da har vi prøvd den også, og enn så lenge holder jeg meg nok til den tradisjonelle sorten. Men jeg applauderer uansett at vi får flere varianter å velge blant. Mangfold i popcornreolen er bra.

Gjenkjøp: Nei

På lørdag var vi publikum under MGP jr. i Oslo Spektrum. Veldig stas å være tilskuer på et slikt arrangement, og da hører det selvfølgelig også med å spise litt digg. Og siden jeg visste at prisen på det som selges av munngodt i Spektrum er helt hårreisende, valgte vi å heller kjøpe med godis på forhånd. Planen var å plukke litt smågodt, men hva gjør man når smågodtet der man tenker å handle er så inntørka og hardt at man frykter knekte tenner om man biter i det? Jo, man går et annet sted og kjøper noe hygenisk innpakket i en tett pose i stedet. 😀

Og siden jeg blant annet hadde tenkt å kjøpe slike små rosa, lysegule og lysegrønne sure frosker, men av overnevnte årsak ikke fikk plukket det fra et smågodtstativ, ble det et alternativ jeg faktisk ikke hadde spist før. Har sett disse posene med S-merke på her og der en stund, men liksom ikke helt kommet meg til å prøve noe av det før. Men på lørdag smakte vi altså Surt Skum, noen lette mjuke skumputer med syrlig kandering på utsiden. De er fra Candy People, og de hadde jo massevis av produkter på nettsiden sin. Alltid moro å bli oppmerksom på produsenter og distributører man ikke kjenner til.

Og disse var helt supre de. Jeg kjente god fruktsmak, og synes forskjellen på de ulike fargene var tydeligere enn på de små froskene jeg egentlig hadde tenkt å kjøpe. Graden av syrlighet var også helt passe. Det kjentes absolutt surt nok til å havne i kategorien surt godteri, jeg måtte rynke brynene litt, men det var ikke så voldsomt at det gjorde vondt bak i munnen eller inni kjevene når man ler.

Konsistensen var også mjuk og fin, passe seig, og jeg trengte ikke frykte for å knekke tennene. Høh
Synes det var grei størrelse på posen også, liker at det ikke er for voldsomme porsjoner. Den her inneholdt 70 gram, og med tanke på at hver enhet er såpass lett var det mer enn nok.

Må beklage at bildene ble litt mørke her, men som dere vet er jeg opptatt av å teste produkter i autentiske situasjoner, og i Spektrum var det ganske dunkel belysning.

Disse kan jeg absolutt kjøpe igjen, og må nok etter hvert prøve flere av produktene fra Candy People.

Gjenkjøp: Gjerne det