Dere leste kanskje innlegget mitt om de fantastiske Sweet Moments Soft Caramel fra Anthon Berg for to uker siden? (Kan leses her) De var jo knallgode, og som nevnt måtte jeg selvfølgelig også forsøke varianten med smak av peppermynte; Sweet Moments Soft Mint.

I likhet med karamellsjokoladene er dette små konfektbiter delikat plassert i en elegant liten emballasjerull, og pakningen inneholder 13 enheter. Forresten lekker turkis nyanse på det skinnende lille feltet der det står ‘soft mint’. Det kommer ikke så godt fram på bildet, men det var så friskt og blankt. Tenk om hele røret hadde hatt den looken? Hvor fantastisk hadde ikke det vært? Eller hadde det blitt litt i overkant glorete? Jeg er veldig begeistret for alt som glitrer og skinner, men skjønner at man innimellom må begrense seg. Viktig å ikke passere den glansede grensen mellom classy og harry.

Disse små fristelsene består av et mørkt sjokoladeskall og fyll med smak av peppermynte og bourbon vanilla. Jeg syntes minten var overraskende søt samtidig som den var frisk, og den kjentes nesten litt sart og tander i munnen. Hadde trodd den skulle være noe kvassere, men den var bare god og behagelig. Og den passet veldig fint til den mørke sjokoladen. Konsistensen på fyllet var nydelig kremet, helt på grensen til rennende, og jeg syntes tykkelsen på sjokoladen og mengden fyll var fint balansert. Nam.

Må absolutt si smaken her var fortreffelig, samtidig har nok varianten med mint litt flere verdige konkurrenter enn det karamellvarianten har. Kombinasjonen mørk sjokolade og peppermynte er en klassiker og produktet blir dermed ikke så unikt. Men igjen, det smakte ordentlig godt. En av jentene mine mente det kjentes veldig likt de peppermyntekonfektene vi lager selv til jul hvert år, og jeg kan være litt enig i det.

Fra gammelt av forbinder jeg Anthon Berg med veldig voksen sjokolade. Utelukkende sterk konfekt med likørfyll eller andre smaker alt for intense for min gane. Men det jo ikke sånn lengre. Det har kanskje aldri vært så ensidig? Eller skyldes denne nye oppfatningen bare at jeg for lengst har passert 40? Og at smaken min har forandret seg? Gulp, vil liksom ikke tro det helt heller. Barna mine ble jo også veldig begeistret for både disse mintsjokoladene og de med karamellfyll, så smakene er da virkelig relativt snille og milde? Velger å tenke at Anthon Berg har mer allsidige produkter enn de som er representert i mine gamle forestillinger og sier definitivt ja til gjenkjøp av Sweet Moments Soft Mint.

Gjenkjøp: Ja

Med både snø og kuldegrader på plass, er det virkelig helt innafor å teste mer julegodt. Er det ikke? Og sjøl om det bare er mandag falt jeg for fristelsen og smakte på denne nyheten fra Nidar nå kveld; Polly Brente Mandler.

Leste om den for en stund siden og har vært litt på leting uten å finne den. Når jeg da fikk tips om at den var å finne på Coop på Slependen rett etter at jeg hadde avsluttet handlerunden på lørdag, ble jeg rimelig utålmodig etter å reise bort og kjøpe en. Så i ettermiddag gikk turen straka vegen bort.

Må starte med å gi stort pluss for lekker og innbydende juleinnpakning. Så fint med gullemballasje. I tillegg var den pent sølvfarget på innsiden.

Sjokoladeplaten var ikke så tjukk, men svært så ren og delikat der den lå. Og til dere som tenker at den minner om Walters Mandler så ja, jo det gjør den. Men jeg synes nok at Walter sin smaker litt mer. Og er ikke den en anelse salt også? Husker ikke helt i farten, det er en stund siden jeg har spist den. Denne her var bare søt, og hadde egentlig ikke så særegen smak. Det var ikke så lett å kjenne at mandlene var brente heller, jeg hadde trolig ikke gjettet det i en blindtest. Men at det er førsteklasses Nidarsjokolade med passe store mandelbiter i, uten noe mer hokus pokus, det er det ingen tvil om. Og akkurat den kombinasjonen er utvilsomt en klassiker.

Det er nesten så jeg har lyst til å garantere at dette blir en suksess nå fram mot jul. En folkelig sjokolade i elegant innpakning. Og hvor artig hadde det ikke vært om de lagde enda en variant til neste jul? I tilsvarende sølvemballasje? For eksempel melkesjokolade med honnikorn eller puffa ris? Eller en i julerød shimrende emballasje med små, knuse biter av corn flakes. Mmmmm. Jeg klarte å legge bort platen nå etter seks ruter, men frykter at litt kommer til å gå med hver kveld fram til den er borte. Selv om den opprinnelige planen er å spare resten til lørdag.

Gjenkjøp: Antagelig

Jeg vet det fortsatt er alt for tidlig med juleprodukter, men når det dukker opp en julenyhet fra Maarud i butikken kan jeg bare ikke gå forbi. Så enkelt er det. I går kjøpte jeg derfor en pose med Nisseluer. Festlig nyhet!

Som mange av dere påpekte på Instagram ligner dette mistenkelig på Sombreros. Og ja, da jeg åpnet posen tidligere i kveld fikk jeg bekreftet det. Det er noen veldig mørke, orange sombreros. Synes forresten det passet bedre til formen å kalle det Nisseluer. Ordentlige sombreroer har da brem, har de ikke det?

Siden dette er Sombreros med paprikasmak kan dere sikkert tenke dere hvordan de smaker. Som maissnacks med paprika. Og det er så klart litt annerledes enn potetsnacks med paprika. -Som jeg egentlig liker bedre. Faktisk kjentes mye av den originale sombrerossmaken igjennom krydderet, men totalen var litt kvassere enn forventet. De var ikke sterke, men det var brukt en raus mengde paprikapulver. Og litt chili kjentes det ut som. Man blir faktisk litt bøssete på fingrene av dem, og hvis man mister en ned på duken eller bordet skvetter krydderet utover. Greit å spise litt forsiktig med andre ord.

Vanligvis synes jeg snacks med paprikasmak er veldig godt, men disse traff meg ikke helt. Kanskje fordi sombrerossmaken gir meg mer sommerlige assosiasjoner? Eller minner om tex-mex? Og det blir litt feil i forbindelse med julen. Men greit nok. Jeg vil uansett gi poeng for artig navn og koselig pose. Bortsett fra en liten detalj da. Vet ikke om dere la merke til det på bildet lengre opp her, men “paprika smak”? Får litt vondt i adjunkthjertet mitt. Akkurat som når folk skriver kjempe fint, speke skinke, jogge tur og parkerings plass. Skjønner ikke at det er så vanskelig å skrive kjempefint, spekeskinke, joggetur og parkeringsplass. Eller paprikasmak. Det verste er når folk skriver blå bær sylte tøy. Gosh. Her hjemme hos oss heter det blåbærsyltetøy. Jaja, jeg kunne skreve mye om dette, men det hører hjemme i andre fora. Men folkens, send meg gjerne en snap om dere ser emballasje med åpenbare feil.

Samtidig som jeg oppdaget Nisseluene observerte jeg til min fryd og glede at Julehjertene med salt også var tilbake. Jippi. De er gode. Innlegg om dem fra tidligere kan leses her.

Det blir dessverre ikke gjenkjøp av Nisseluene, men som alltid var det moro å smake.

Gjenkjøp: Nei

Wow, dette må virkelig være den beste nyheten jeg har smakt på lang, lang tid! Har dere sett den? Sweet Moments soft caramel with seasalt fra Anthon Berg.

I mange, mange år har det som heter Creamy Caramel fra Anthon Berg vært en av mine absolutte favoritter i kategorien litt finere sjokolade. Vet ikke om dere kjenner produktet, men det er en boks med små separat innpakkede mørke sjokolader fylt med nydelig, flytende karamell. Jeg har alltid pleid å kjøpe med noen esker når jeg har vært på reise. Google dem om dere ikke kjenner dem. Og disse her folkens, de smaker ganske så likt Creamy Caramel. Nydelig. Begynte plutselig å frykte at Creamy Caramel nå forsvinner? Og at disse tar over. Jaja, det ville på ingen måte være krise det altså. Dette er utvilsomt en verdig erstatter!

Det lille røret inneholder 13 små melkesjokolader fylt med deilig, mjuk karamell. Toppen er dekorert med litt mørkere sjokolade og karamellen har et svakt snev av havsalt. For en fantastisk kombinasjon. Saltet kjennes ikke så veldig tydelig, men karamellen er nok ikke riktig like søt som den på Creamy Caramel. Og disse var så gode! Helt himmelske. Det er lenge siden jeg har blitt så begeistret over en snopenyhet. Her snakker vi sjokolade i eliteserien!

Jeg skjønner at det er ment at man skal nyte disse magiske munnfullene i ro og mak, og kanskje ta et par-tre stykker til kaffekoppen. Slik man vanligvis gjør med konfekt. Men jeg lover; jeg hadde fint klart å spise opp hele dette røret alene på et blunk. Uten å dele med noen. I kveld har jeg (dessverre) måttet dele, men neste gang er jeg nok så sleip at jeg kjøper et rør til bare meg selv. Når vi ikke skal ha besøk. For dere, her blir det garantert gjenkjøp. I nært overskuelig fremtid.

Jeg så at det fantes en variant med mintsmak også, og jeg tipper at de blir neste testobjekt i snopekategorien. Gleder meg allerede. Observerte i det hele tatt at Coop Mega hadde fått inn ganske mange nyheter fra Anthon Berg til dette slippet, og synes det var veldig stas. Det er jo ikke merket som vanligvis strør om seg med nyheter eller relanseringer, så dette var artig.
Anbefales, tommel opp og terningkast seks!

Gjenkjøp: Ja (mange!)

Etter å ha sett bilder siden lenge før slippet i uke 38, etter å ha vært innom utallige butikker – noen ganske langt unna, og etter å ha fått sikkert 20 bilder fra dere på Snapchat av disse her, fant jeg dem endelig på Kiwi Fornebu torsdag kveld. En liten pakke Snøballer fra Freia. Vet jo i utgangspunktet hva det er og hvordan det smaker, men kjøpte så klart likevel.

Det er jo opplagt at dette er påskeeggene i lilla kartong med annet navn, annen utforming og annet design. Det er også opplagt at Freia vil melke suksessen og selge produktet i større deler av året enn bare påskehøytiden. Sånn sett var det smart å kalle produktet Snøballer og ikke noe med jul. Da kan det faktisk selges videre utover vinteren også, gjerne helt fram til påske, eller i det minste til februar når de lilla kartongene pleier å sprette fram.

Jeg synes den gjennomsiktige lette boksen av frostet plast var lekker. Snøballene som lå oppi minnet mer om julekuler en snøballer siden de var dekket av sølvfargede stjerner, men la oss endelig ikke flisespikke.

Inni lå det som forventet sjokoladekuler, fylt med hvit, glatt melkekrem, og dette er påskeeggene. Bortsett fra at kulene er runde og ikke eggeformet, er det ingen forskjell. I alle fall ikke som barna eller jeg kunne kjenne. Og selvfølgelig smakte de OK. Ferskt og mjukt, med fyldig melkekrem, men samtidig utrolig søtt. Må kalle det mektig og på grensen til kvalmende, og for oss ble det faktisk for mye av det gode. Ingen av jentene klarte å spise opp kulen sin, og ikke jeg heller.

Vet ikke om dette var så smart trekk fra Freia jeg. Til tross for palmeoljen har påskeeggene vært et superpopulært produkt i årevis, men når tilsvarende vare nå blir tilgjengelig i mye større deler av året, tror jeg noe av magien forsvinner. Skyter de seg selv i foten her? Hva tror dere? Jeg vet ikke.
Og ja, disse Snøballene inneholder også palmeolje. Ikke overraskende det. Men la oss ikke ta den debatten her. Det finnes det nok av andre arenaer for, og det varer nok ikke lenge før noen gjør et stort poeng av det i diverse nettaviser.

Oppsummert er jeg sånn passe skeptisk til disse Snøballene. Mye av forklaringen fikk dere lengre opp her. Det ble for mye herming etter seg selv og for mye av det gode. Innpakningen var dog fin.- Jeg likte pappomslaget med en glad snømann og strikkemønsteret med snøroser og grantre i bakgrunnen. Nesten litt nasjonalromantisk. Men t-skjeene burde hatt en annen farge. Grønt hadde vært fint. Og kanskje det hadde vært lurere å  lanser en pose med snøballer i miniatyr? Mindre enheter hadde nok ikke fremkalt de samme kvalmetendensene som de massive enhetene her gjorde. Som dere skjønner blir det ikke gjenkjøp fra oss, og det blir spennende å se hvilken mottagelse disse får i ukene som kommer. Vi får følge med.

Gjenkjøp: Nei

Som mange av dere har sett på Snap eller Instagram, oppdaget jeg noen uventet på Narvesen i dag. De hadde satt fram et bord med julegodteri og der sto det fordundre meg to overraskende nyheter fra Nidar. Marsipanpølser og Marsipan i tynne skiver. Begge med mørk sjokolade. De er det ingen som har tipset meg om!

Jeg bestemte meg først for ikke å kjøpe. Prisen var ganske stiv, så jeg fant ut at jeg kunne vente til produktene dukket opp i en matbutikk. Tok noen bilder og ruslet avgårde. Men dere vet like godt som meg at det ‘ække sånn det funker. Jeg går ikke bare fra en slik nyhet på den måten. Jeg gikk tilbake etter noen minutter og kjøpte esken med Marsipan i tynne skiver. Sjøl om den kosta en hundrings

Emballasjen var overraskende nøytral. Ren, lekker og delikat, men også en smule kjedelig og kjønnsløs. Gjetter at den er ment å være en litt mer eksklusiv kontrast til de røde, tradisjonelle pakkene med julemarsipan fra Nidar.

Det er nesten så jeg tenkte esken ikke bare trenger å være forbeholdt julen. Den kunne fint passere som et vinterprodukt. Men teksten på innsiden av lokket mer enn indikerer at dette er noe vi skal kose oss med til jul.

Esken inneholder 18 skiver marsipan med mørk sjokolade og hver skive var omtrent dobbelt så tykk som en After Eight. Smaken var akkurat slik jeg hadde tenkt meg. Klassisk, voksen marsipan slik som mye annen voksenmarsipan smaker, med nydelig, mørk sjokolade. Noe som også mange voksne liker. Men ikke jeg. Jeg foretrekker marsipan med lys sjokolade jeg. Har derfor igjen 17 skiver marsipan her nå, som noen på jobben sikkert blir glade for å smake på i morgen. Men det var selvfølgelig ikke noe feil med produktet. Det smakte godt. Marsipanen var litt grov, og litt Anthon Berg-aktig. Sjokoladen var ikke sterk selv om den var mørk. Jeg bare liker den andre sorten fra Nidar bedre. Den kan jeg spise MYE av. Egentlig kan man nesten ikke sammenligne disse her med f.eks en marsipangris. Det er to vidt forskjellige produkter.

Til tross for at dette ikke traff smaken min 100%, er det et produkt jeg har tro på nå fram mot jul. Kombinasjonen er klassisk, kvaliteten virket bra, og jeg kjenner mange som kommer til å bli helfrelst. Videre er dette en perfekt eske å ta med seg som vertinnegave som en variasjon fra Twistposen når man skal i førjulsbesøk. Eller noe man kan kose seg med til kaffen hjemme hos seg selv. Og om jeg blir tilbudt ei skive på besøk hos noen, sier jeg selvfølgelig ikke nei takk. Jeg bare kommer ikke til å kjøpe flere esker selv.

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram @consumings og på Snapchat der jeg har brukernavnet consuming.no
Og knappene under her kan brukes til deling. 👍🏻

Vi er vel enige om at dette er den store popcornhøsten framfor noen, og det har dukket opp mange spennende varianter. Både til micro og ferdigpoppet. Men dette her må da være den spenstigste av alle nyhetene så langt. Og definitivt den med søtest pose!
Har dere sett? Lightly Popped Fruits of the Forest fra Thomas Tucker. De har det på Meny.

Dette er altså en type gourmetpopcorn, med et lyserødt lag av en slags småknasende toffee på utsiden. Nesten som om popcornene er dyppet i sukkertøy. Har virkelig aldri sett maken før, og tenkte med en gang at produktet så utenlandsk ut. Noe det jo er. Det lyserøde skallet har smak av jordbær og kirsebær og hadde en ganske så spesiell konsistens. Selv om det virker som et slags tynt lag med drops var det ikke hardt å tygge over, men bøyde liksom litt unna. Uten at det er noe særlig seigt. Hele popcornet var overraskende lett og luftig, og hver enhet kjentes ikke tung selv om det lille belegget dekket det meste av overflaten. Så snodig. Hvordan klarer folk å komme på noe sånt?

Jeg smakte dette her sammen med 9 venninner, og det var ganske delte meninger. Noen ble solgt umiddelbart, mens andre var litt mer reserverte. Jeg syntes egentlig det smakte ganske godt, men det tok litt tid å bli fortrolig med kombinasjonen. Til  begynne med var det nesten litt skummelt å forsyne seg. 😯

Smaken var ganske søt og minnet nesten om kjærlighet på finne. Men s kjenner man fort at det er popcorn man faktisk spiser. Videre kjenner man at det smaker frukt, men ikke nødvendigvis akkurat jordbær og kirsebær. Bare røde bær. Eller, innimellom kan man kjenne snev av det litt tørre kirsebærpreget på utpust etter å ha spist opp et helt popcorn. Det som også var litt fascinerende var at man ikke ble klissete på fingrene av å ta på disse her. Det var bare å spise en etter en, og fingertuppene var tilsynelatende like tørre. Selv om det kjentes litt småsticky akkurat i berøringsøyeblikket.

Ganske dekorativt og feminint, er dere ikke enige?

Veldig spennende produkt må jeg si, og noen av venninnene mine ble nesten litt hekta. Popcornet gikk unna det, for å si det sånn. Jeg er ikke helt overbevist, men kan godt ende opp med å kjøpe det flere ganger. Det er i det minste veldig dekorativt å sette fram på bordet sammen med annet snacks og digg, og en fin variasjon til det som bare er salt. Og det forundrer meg ikke om vi ser flere artige popcornvarianter i tiden som kommer. Både med belegg og med ulike smaker. Er bare å la kreativiteten blomstre.🌸

Gjenkjøp: Kanskje

En liten snopepost helt på tampen av høstferien. Jeg har nemlig endelig åpnet posen med Lakris i sjokolade fra Hval. En spennende og fremfor alt uventet nyhet. Jeg sier det igjen – det er aller morsomste er fortsatt å oppdage nyheter i butikk som ingen har skrevet om i forkant av lansering.

Jeg kjøpte posen for to uker siden, og har vært veldig nysgjerrig på å teste. Akkurat i ukene rundt slipp rekker jeg imidlertid ikke smake, spise og blogge om alt så fort som jeg egentlig skulle ønske, så posen har blitt liggende. Greit nok, det hadde jo vært litt trasig å bare legge ut en drøss med innlegg i de to ukene nærmest slipp og så la bloggen gå i dvale frem til februar igjen. Da sprer jeg heller testing og innlegg litt utover, så får dere heller bære over med at dere har rukket å teste en del selv i mellomtiden.

Tilbake til posen her som inneholder 150 gram små sjokoladebiter med lakrislinser på toppen. For en god ide! Tror ikke jeg har sett akkurat den kombinasjonen noe sted tidligere. Bare tilsvarende biter med linser i forskjellige farger. Eller kanskje biten eksisterer i diverse smågodtstativer uten at jeg har registrert det? (Akkurat når det gjelder smågodt er jeg veldig merkelojal til Nidar.) Må uansett si det var et tidsriktig produkt. Kombinasjonen lakris og sjokolade er jo svært så poppis om dagen.

Det luktet svakt lakris og mye sjokolade da jeg åpnet posen. Naturlig nok.
Bitene hadde fin størrelse, og var dekket med et tett lag små lakrislinser på toppen. Når jeg tok den første i munnen var min første assosiasjon barndommens hostesaft. Flere som er over 40 som husker den? Vet ikke hva den het, men den smakte lakrisaktig på en sterk, god måte. Altså så godt at man helst ville drikke hele flasken, selv om man måtte nøye seg med den strenge rasjonen på en spiseskje. Jeg kjente altså at det smakte litt lakris av disse bitene, men naturligvis dominerte sjokoladeinntrykket. Det er bare skallet rundt de små linsene som smaker lakris, god sådan, resten er ren sjokolade. Og bitene var gode de, uten tvil, men jeg hadde faktisk satt pris på enda litt mer lakrissmak. Og det sier jeg som ikke er noen lakrisperson. De små linsene var faktisk så gode at jeg kunne kjøpt dem og spist for seg selv. Tenk om de fantes i litt større størrelse? Som NonStop. Mmmm, det hadde vært digg.

Etter at jeg hadde tygget ferdig hver bit, satt jeg igjen med en ganske frisk ettersmak av lakris bak ved gommene. Ikke dumt. Fikk lyst til å smatte fornøyd, og må si at dette absolutt er en velkommen nyhet. Jeg klarte fint å fortære hele posen alene. Delte ikke med noen.

Må også ta med at jeg er glad det er blitt så mye lettere å få tak i produkter fra Hval i butikkene. Det er ikke så innmari lenge siden jeg alltid måtte gå på Nille når jeg skulle kjøpe den FANTASTISKE julemarispanen de har. Dere vet de bitene som har sjokolade på den ene siden? Magisk! Heldigvis er tilgjengeligheten bedre nå. Har dessuten sett at man kan bestille varer fra Hval direkte på nettsiden deres også (her). Genialt. Og slapp av dere. Jeg er fortsatt ikke en sånn blogger som skriver dette på oppdrag eller for å drive reklame. Jeg kjenner ingen hos Hval, og posen kjøpte jeg på Meny Trekanten i Asker for 37 kroner. Jeg tipser bare om nettsiden deres fordi jeg synes det er supert. Jeg heier på Hval!

Og ja, her kan det bli gjenkjøp, og så krysser jeg fingrene for at jeg etter hvert kan kjøpe lakrislinser med sjokolade i pose fra en eller annen produsent.

Gjenkjøp: Ja