Jeg er glad i snacks. -Ingen bombe for dere som leser bloggen fast det. Faktisk kunne jeg gjerne stappet innpå noe salt hver eneste kveld hvis det ikke hadde vært så usunt. Gulp. Prøver å begrense meg til helgene, -og noen ganger lille lørdag. Og ved spesielle anledninger… Derfor gjør det ikke noe at det innimellom kommer nyheter som angivelig skal være litt mindre usunne og inneholde litt mindre fett og kalorier enn annen snacks. -Men da må de bestå smakstesten. Hvis det er “sunnere”, men smaker bølgepapp eller riskake er hele vitsen borte. Og derfor var jeg småspent da jeg skulle prøve nok en av høstens popcornvarianter, nemlig Gourmet Popcorn fra Maarud; Havsalt med hint av olivenolje.

Dette med gourmet popcornskal være nytt her i Norge. Gjetter at det finnes i Amerika fra før.
Det brukes en viss type maiskorn og disse gjør at popcornet blir rundt og soppformet. Jeg synes nesten det så mer ut som små snøballer med føtter, men ja, jo, det kan jo se ut som sopper også. Søte var de.

Hele utsiden på hoveddelen av mange av bitene var litt knudrete, og så var konsistensen litt lettere, luftigere og mer porøs inni. Kan ikke si at jeg syntes det skilte seg veldig fra annet popcorn sånn egentlig. De smakte tilnærmet likt, og kjentes ganske likt i munnen også. Og vi åt som bare det vi. Og jeg kan med en gang berolige eventuelle skeptikere, det kjentes ikke ut som puffa ris. Jeg syntes saltmengden var helt okay også, det var altså ikke for lite smak selv om dette er et snacksalternativ som har oppgitt antall kalorier på forsiden av posen. Veldig bra.

Det lille hintet av olivenolje var interessant. Jeg kjent det nemlig ikke sånn til å begynne med. Det var ganske svakt, så det er riktig å kalle det et hint. Når man er obs på det kan det imidlertid anes på utpust etter hver munnfull. Men det er slettes ikke et dominant. Man kjenner absolutt mest vanlig  popcornsmak. Ergo kan dere som ikke liker smaken fra olivenolje fint spise det, og dere som liker olivenolje veldig kan godt kan også kose dere, men husk nå på at bare kjennes et lite hint. Det er en viss mulighet for at dere blir bittelitt skuffet.

Ja, jo, må konkludere med at dette var nok en duganes popcornnyhet. Fin farge på posen var det og. Vi er glade i popcorn her i landet, så jeg er spent på om dette blir en stayer. Uansett gjetter jeg at vi kommer til å se flere forskjellige popcornvarianter med ulike smaker i butikkhyllene i fremtiden. Dette er antagelig bare første lille skritt på veien.

Gjenkjøp: Kan hende

Jepp, det skjer hvert år første uken i oktober. Julemarsipanen til Nidar spretter frem og frister med sin ferskhet. Jeg klarte å gå forbi i dag, men vet ikke om jeg klarer å være like standhaftig helt fram til desember.

🎅🏻

Da jeg var på nyhetsrunde for to uker siden fant jeg denne boksen med Finnish Old Time Licorice Temptation fra Halva på Meny. Og etter responsen å dømme på bildet jeg la ut på Snap, var det mange som ble begeistret over akkurat denne nyheten.

Her er min. 😀

Boksen inneholder 190 gram finsk lakris, og alle hullene i de små kubbene er fylt med et slags glatt fyll i ulike smaker. Disse smakene er pære-karamell, havsalt-sjokolade og sitron-marengs. Artige kombinasjoner. Hørtes ikke dumt ut, eller hva?

Jeg liker når snop kommer i bokser og esker. Det gir med en gang et mer eksklusivt preg enn det som kommer i en løs, knitrete pose. Nå var det faktisk en pose nedi esken her også da, så da kan man jo evt. dvele litt ved mengden emballasje, men allikevel likte jeg at de kommer i boks.

Som dere vet er ikke jeg sånn superduper megafan av søt lakris. Jeg har allikevel spist nok til at jeg kjenner hva som er godt og ordentlig, og ikke. Og her var det jo snakk om lakris med ekstra smak. I tillegg pleier jeg å få litt hjelp fra mitt faste lakrispanel når det kommer lakrisnyheter jeg får lyst til å prøve. Nyttig og moro.
Og dere, disse bitene her var noe av det mjukeste jeg har spist på lenge hva lakris angår. Tennene bare gled løst igjennom bitene, som forresten hadde veldig fin størrelse pr enhet. Og vips var lakrisen forsvunnet ned i magen. Jeg tuller ikke, disse var så ferske og møre som bare det, og ferskt snop er noe for seg selv. Det er det ingen tvil om.

Så må jeg kommentere smakene på hver kubbe. Man kunne nemlig fint kjenne at det var forskjell på de ulike fargene. Jeg hadde nok ikke klart å beskrive kombinasjonene helt eksakt hvis jeg ikke på forhånd hadde visst hva de skulle kjennes som, så tydelige var de ikke, men det var definitivt forskjell på bitene. Den med sjokolade smakte ikke så veldig salt. Den var litt defensiv og den som hadde minst særpreg. Sitron-marengsen ville jeg nok bare kalt sitron, og i kombinasjon med lakris var og er den en klassiker. Den minnet om den der runde biten med sitron inni som er i Bridgeblanding, mente en i panelet. Biten som heter pære-karamell syntes jeg hadde den tydeligste smaken. Og etter at jeg hadde svelget unna satt jeg litt med en sånn god ettersmak man får når man har drukket pærecider. Den var ordentlig frisk og fin – den beste av de tre. Selvfølgelig kjenner man mye ettersmak fra lakrisen også, men det er litt artig å kjenne restene av pære når man puster ut.

Som dere skjønner var denne lakrisen en fulltreffer. Lakrispanelet konkluderte med at den egentlig ikke smakte helt slik man forventet at lakris skal gjøre, siden den hadde litt andre smaker iblandet, men det var fortsatt veldig, veldig godt! -Så da gjør det ikke noe at den smakte litt annerledes enn forventet. “Hvis man skal ha noe godt kan man gjerne kjøpe en slik eske. -Det ække så nøye hva babyen heter lissom….”

En mente også at lakrisen hadde litt potetgulleffekt. Når man først har begynt å spise klarer man ikke å stoppe. Lovordene ville ingen ende ta her. 🙂

Siden medsmakerene ble så begeistret har jeg skjønt at selv om jeg evt. ikke kjøper flere esker til bare meg selv, må jeg i hvertfall handle inn en til jeg får besøk igjen. Så disse er det bare å prøve folkens. 😀

Gjenkjøp: Ja

Må bare kjapt lage en liten post om denne fine potetgullposen til Maarud. De feirer jo 80-års bursdag i disse tider, og jeg er åpenbart ikke den eneste som synes det er stas at de har funnet frem sitt gamle design. Som jeg viste i innlegget om høstnyheter var det nesten ingen poser igjen i butikkhylla da jeg handlet.

Dette er faktisk det samme designet som den første Potetgullposen som ble laget tilbake i 1936 hadde. Maarud har heldigvis forbedret papirkvaliteten, men utseende skal være tilnærmet likt. Og det kommer bare i en limited edition, så det gjelder å være på hugget hvis man vil få tak i en. Ser at Maarud faktisk har bilde av potetgull i en eske med slik design på nettsiden sin også (her). Ååå, skulle ønske noen lanserte potetgull i eske eller en liten boks. Så moro det hadde vært.

På baksiden her kan man lese litt gammel potetgullhistorie.

Potetgullet oppi posen er sånn, sprøtt og knasende med fin gul farge. Det så nesten litt gullaktig ut. Jeg syntes det minnet om det Gaardsgullet med havsalt i blå pose som var i salg for stund siden, og Original Chips med havsalt som fortsatt er i salg. Tror ikke dere tenger noe ytterligere beskrivelse.

Moro når slike gamle, retro design hentes fram igjen, og man skal absolutt ikke kimse av emballasjens betydning for salget. Det var helt tydelig. Jeg kjøper gjerne en pose til av disse om jeg finner, for potetgullet var ordentlig godt.😋

Gjenkjøp: Ja – hvis jeg får tak i

Jeg må bare si det. Disse Chewy Pops Kick fra Cloetta var overraskende gode! Etter at jeg la dem ut både på Snap for to uker siden og Instagram forrige lørdag, har jeg fått veldig mage spørsmål om hvor de kan kjøpes, og til dere som fortsatt lurer kan jeg fortelle at de i hvertfall har dem på Coop.

Det var faktisk ganske overraskende å åpne posen første gang. Jeg hadde nemlig ikke ventet at enhetene skulle være så dekorative. Jeg liker snop som gjør seg i ei skål. Vi spiser jo med øynene også, sant? Her kommer virkelig termen eye candy tl sin rett. 😍

Hvis jeg skal beskrive smak og konsistens, så er dette rett og slett Polly og Kick united. De aller fleste har vel kjøpt en pose med Polly i Sverige, (eller her hjemme) og vet at de består av et litt tett, seigt skum, dekket med lett sjokolade. I posen her finnes det slike, altså varianten med melkesjokolade, ikke den mørke sjokoladen, og i tillegg er det en del rosa og svarte kuler. Og laget som er utenpå dem, altså det svarte og det rosa, smaker Kick. Helt sant! Salt lakris og bringebærvarianten. Og de var kjempegode. Helt enige med dere som skrev på Instagram at jeg måtte glede meg. Nam nam. Til nå har vi faktisk spist tre poser her i huset. Uææææ.

Ikke noe å lure på, disse blir det gjenkjøp av mange ganger. Har forresten sett at det fines en annen variant av disse også, med smak av Ahlgrens bilar, men jeg har aldri kommet så langt at jeg har smakt. Tror jeg må kjøpe den en gang når jeg har smakt meg igjennom det som er nytt på snopefronten nå. Får ta det etter hvert.

Enn så lenge koser jeg meg med disse her, og som dere skjønner har det allerede blitt gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Et lite snopeinnlegg tenker jeg er på sin plass nå som det nærmer seg helg. Og forrige lørdag smakte vi en pose med Maritime Fruktbåter. Jeg har sett dem i flere Menybutikker den siste uken. Søt liten nyhet.

Som dere ser kommer disse fruktbåtene i tre farger og de har smak av jordbær, ananas og appelsin. Posen inneholder ikke mer enn 100 gram, noe jeg synes er veldig bra, siden jeg liker trenden som stadig utvikler seg mot mindre poser med godteri og snacks. Selve designet på posen var ikke det mest spenstige synes jeg, men man ser i hvertfall greit hva man kjøper i det lille gjennomsiktige feltet nederst til høyre.

Det luktet ganske svakt av ordinært gelegodt da jeg åpnet posen, det kom ingen påtrengende sterk eim. Helt greit.

Utenpå posen er det bilde av båter i tre farger, men jeg var overbevist om at det var fire ulike sorter oppi der. At de som var klarest gule smakte sitron og at de som hadde litt mer orange i seg smakte ananas. Og at de ordentlig orange var de med appelsinsmak. Ble dog nedstemt av de andre, så vi får vel stole på at det som er oppgitt på posen stemmer.

Dette er som dere skjønner lakrisbåter uten lakris, så konsistensen er kjent. Glatt gele med matt overflate. Den med appelsinsmak var definitiv den beste. Ordentlig fruktig og saftig, -jeg kunne godt ha spist en hel pose av bare den. Men selvfølgelig var det færreste av den i vår pose. Jaja, det er bare helt typisk min (u)flaks. Antar at sammensetningen er litt tilfeldig og kan variere fra pose til pose. De gule og røde var som ganske vanlig fruktgodteri uten det helt store særpreget. Trygge og kjente smaker som alle de fire barna som testet syntes var gode, men det ble ingen stående ovasjoner og mas om å kjøpe flere når det var tomt. Men alt i skåla forsvant ganske raskt, og det sier jo sitt.

Selv om ikke disse var voldsomt spesielle var de gode nok til at jeg kunne kjøpt dem igjen. Tror dessuten de hadde gjort seg bra som pynt på et nautisk bakverk i et kommende bursdagskalas. Flere som kan se det for seg? Uansett, moro å smake og så blir det spennende så hvordan de slår an i markedet i tiden som kommer.

Gjenkjøp: Tror det

Som jeg har skrevet før tåler jeg all mat. Jeg har ingen intoleranser eller allergier – heldigvis. Allikevel synes jeg det er fint at det stadig blir bedre utvalg i hyllene med allergiprodukter, og tester innimellom noe av dette også. Og på lørdag smakte vi Laktosefri Melkesjokolade fra Jacquot.

Dette skal være en sjokolade som produseres av svensk laktosefri melk, og jeg fant en svensk hjemmeside for sjokoladen her. I Norge importeres den av Galleberg.

Jeg har skjønt at etterspørselen for slike allergivennlige alternativer stadig er økende, og da skulle det bare mangle at det også fantes en plate med ren, lys melkesjokolade. Eller hur?

Jeg fikk med en gang assosiasjoner til noe utenlandsk da jeg åpnet emballasjen. Den hadde nemlig et sånt sart, delikat lag med folie innenfor det ytterste papiret. Sånn som sjokolade man kjøper på ferie har. Sjokolade i seg selv så ren og innbydende ut, og var inndelt i forholdsvis store ruter. Et lite øyeblikk minnet den meg om den der blå-hvite lyse kokesjokoladen man kunne kjøpe på Samvirkelaget for lenge, lenge side. Noen som husker den? Det er sikkert 25 år siden altså. Det fantes jo en hel serie med slike blå-hvite produkter hos det som nå er Coop. Tidlige ute med EMV må jeg si. Men tilbake til denne sjokoladeplaten her.

Jeg smakte selv og testet også litt på en som er forsiktig med laktose. Vil ikke si intolerant, men kanskje vi kan si laktose-svak? 😀 Greit å få meningen til noen som er litt mer i målgruppen enn meg. Og ja, vi var ganske enige her, dette smakte melkesjokolade. Okay, det er et såkalt “fri for”-produkt, så jeg synes ikke det kan måle seg helt med the real thing, men den var ikke dum. Den var ganske søt, glatt og fin i konsistensen og hadde heldigvis ingen underliggende usmak eller bismak etter svelging. Ikke var den kornete heller. Vil kanskje si den var litt anonym? En smule karakterløs? Jeg hadde nok ikke klart å kjenne den igjen i vrimmelet av alle andre gode melkesjokolader på markedet, men den kan fint passere likeverdig som en i mengden. Altså om vi holder Nidar og Freia sine utenom. Begge de har jo massevis av særpreg.

Den laktosesvake medsmakeren sa det ikke var noe problem å spise opp den her, (platen forsvant,) og mente at det var et fint alternativ til dem som er intolerante. Jeg sier bare nei til gjenkjøp fordi jeg tåler laktose, men det er bare å prøve om du trenger et laktosefritt alternativ. Glutenfri er den også.

Gjenkjøp: Nei (fordi jeg tåler laktose)

Vi må vel offisielt kunne kalle høsten 2016 for den store popcornhøsten. For makan til mange popcornnyheter til et og samme produktslipp kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men popcorn er godt det, så jeg gleder meg til å teste meg igjennom flere av sortene etter hvert.

I kveld har vi smakt denne varianten her; Poppa popcorn havsalt fra Sørlandschips.

Det første jeg må kommenter er definitivt posen. Dere har sikkert sett at hele Poppa-serien har fått en ordentlig make over? Og at alle posene nå kommer i duse, delikate pastellfarger? Så lekkert. Det som imidlertid er litt komisk er at Sørlandschips ikke er de eneste som har valgt ensfarget pastellemballasje til produktene sine. Trenden er ganske så tydelig. Det vil nok dukke opp flere lyse poser her på bloggen etter hvert. Men enn så lenge skal det altså få handle om denne matte, lyseblå lettvekteren.

Jeg åpnet posen og kjente en svak, men helt ordinær popcornduft. Heldigvis merket jeg ingen påfølgende eim av fett slik man kan kjenne fra enkelte andre popcornsorter. Og det er vel litt av vitsen? Siden denne Poppaserien skal være snacks man kan nyte uten å få dårlig samvittighet?

Som dere kanskje la merke til står det oppgitt antall kalorier på fremsiden av posen – for dem som er opptatt av det. Men obs. Disse 121 kaloriene gjelder én porsjon, og posen inneholder 3 porsjoner. Greit å vite om man planlegger å stappe i seg alt alene.
Dette popcornet er forresten poppa i kjele i små porsjoner, slik at man skal få en sånn ekte og hjemmelaget popcorn-opplevelse når man spiser det. Bra det. Nå tror jeg ikke akkurat at noen har stått og rista kjeler og poppa helt manuelt der på fabrikken altså, men de har kanskje noen maskiner som gir tilsvarende effekt?

Da jeg tok de 2-3 første popcornene tenkte jeg at det smakte litt lite. Det kjentes som helt vanlig popcorn, men totalen var litt tam. Akkurat som om det manglet noe. Allikevel ble jeg overaskende fort fortrolig med at det var slik det smakte, og vips satt jeg og gomlet i vei som om det skulle vært helt vanlig popcorn.

Saltsmaken var også litt svak. Popcornet kjentes egentlig salt nok, men når et produkt heter noe med havsalt får man fort forventninger om en mer markant saltsmak. Uansett var det godt, og vi klarte fint å tømme det meste som lå i skåla. – Selv om planen i kveld egentlig var å spise bare grønnsaker og dipp.

Oppsummert synes jeg dette var et helt greit produkt. Jeg kjøper ikke så veldig ofte ferdigpoppa popcorn, men om jeg skal ha en pose kan jeg godt velge denne igjen. Om den klarer seg i markedet over tid er jeg derimot litt usikker på. Blir den for anonym på smak? Jeg vet ikke. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Kanskje