OK, for dere som ikke er på Instagram eller Snap, må jeg bare legge ut et lite bilde her på bloggen også. Fant nemlig denne posen med Kick bites fra Malaco på Meny i går. Har sett at de har den på Rema også. Vedder på at det er en nyhet mange blir glade for!

Jeg kjøpte ikke, men kanskje jeg må gjøre det senere?
Og hvis denne er suksess, kanskje det kommer en pose med blå, rosa og grønne biter i også?

🙂

Det skjer ved hvert slipp. Det dukker opp et og annet produkt som ingen har omtalt i artikler og ingen har tipset meg om i forkant. Og det er så gøy. Det å oppdage nyheter på gamlemåten, slik jeg gjorde før jeg begynte å blogge og før det var så mye skriverier i nettavisene før hvert lanseringsvindu, er fortsatt det aller morsomste. Og på lørdag hadde jeg lyst til å juble høyt da jeg så disse posene med XL Pops fra Cloetta på Meny. Men siden jeg drev og snikfotograferte, holdt jeg klokelig utbruddet mitt inne.

Jeg kjøpte så klart en pose. Tenkte det kunne være ukens lørdagsgodt, og siden jeg skulle ut og spise på kvelden åpnet jeg den like godt med en gang jeg kom hjem. Og tro meg, det er ikke vanlig at jeg gjør. Det var bare så vidt jeg hadde tålmodighet til å ta bilder før jeg gomlet i meg pops etter pops.
Gjett om de var gode!

Dere trenger ikke noen lang utgreiing om disse her. Det smaker akkurat som vanlig pops, men hver enhet er større. Og jammen tror jeg det var litt mer sjokolade utenpå hver puffet mais også? Ellers var de like. Nå er alminnelig pops noe av det beste snopet jeg vet, så det var ingen overraskelse at disse også falt i smak.

Jeg kommer så klart til å kjøpe mange flere slike poser. Det eneste som var litt dumt var at siden hver pops hadde såpass til størrelse var det ikke så innmari mange i posen. Det ble tomt på et blunk. Jaja, jeg får kjøpe to poser neste gang da.

Gjenkjøp: Ja, mange!

Heisann, se der. I går var det kommet en artig ny pose fra Maarud i hylla på Meny. Potetfries. Vedder på at den er i slekt med posen deres med salte potetskruer. En fetter kanskje? 😀

Ut i fra navnet er det ganske selvforklarende hva som er oppi her. Jepp, fries.
Produktet er for så vidt ikke nytt heller, derfor blir det vel riktigst å kalle dette en relansering. En velkommen sådan. Det er jo ikke såå lenge siden vi kunne kjøpe posen med det som het Superfries fra Maarud, husker dere den? Lyseblå og lekker. Vi kjøpte den nå og da, og jeg husker jeg ble litt småsnurt da den ikke lengre var tilgjengelig.

Det blir selvfølgelig også naturlig å sammenligne disse med French Fries’en til Kims. Det er praktisk talt samme produkt. Disse er bittelitt gulere i fargen og konsistensen er noe hardere. Og så henger de ikke igjen i tungen slik de fra Kims gjør. Men ellers kan dere helt sikkert tenke dere hvordan de både kjennes og smaker. Ingen store overraskelser. Jeg synes definitivt de var veldig like Superfries. De er porøse, sprø og knasende, men føles ikke harde mot ganen. Videre har de det der karakteristiske Maarudpreget man kjenner igjen fra mange av de andre produktene deres. Det som nesten er litt løkaktig selv om smaken bare er salt. Nam. Akkurat som på potetskruene. Saltmengden var også fin; behagelig og tydelig uten å bli for intens. Nå skal det sies at snacks med saltsmak aldri medfører en superspennende eksplosjon i munnen, men det er et trygt og barnevennlig valg en lørdagskveld. Her i huset forsvant innholdet i skåla på et blunk. Og hadde vi hatt en pose til, er jeg sikker på at vi kunne tømt den også.

Som vanlig blir jeg litt spørrende når det utheves 30% mindre fett på posen. Har skjønt at det menes 30% mindre fett enn i vanlig potetchips, men hvem definerer hva som er “vanlig potetchips”?
Egentlig spille det liten rolle. Når jeg først velger å kose meg med snacks er jeg ikke så opptatt av fettmengde og kalorier. Hvis det var fokus kunne jeg heller spist ei gulrot.

Som dere skjønner blir det garantert gjenkjøp av disse friesene. Mye fordi barna likte dem så godt. Og selv om jeg personlig syntes designet på posen var ryddigere og penere da produktet tilhørte Superchipsfamilien, skjønner jeg at denne tegneserielooken kanskje kan oppleves både gladere og mer folkelig. Og kanskje appellerer den til en litt annen målgruppe? De som liker skruer? Ikke vet jeg. Uansett håper jeg Potetfries er kommet for å bli. 😀

Gjenkjøp: Uten tvil

Se her hva de hadde fått inn på Rema. Massevis av nye poser med økologisk potetchips fra Sørlandschips. De hadde med smak av både paprika og havsalt, og jeg lot meg friste av sistnevnte.

OK, det er bare onsdag, men det er også lillelørdag. Jeg trengte ikke akkurat lang betenkningstid før jeg bestemte meg for å åpne posen. Synes forresten emballasjen hadde veldig riktig og “økologisk” design. Ingen skrikende farger, bare naturlige, duse nyanser i grønt og beige. Og på baksiden var det bilde av koselig solsikke.

Den kritiske delen av meg stusset litt på hva som egentlig skiller dette her fra andre chipsvarianter. Hva skal til for å kunne kalle chips økologisk? Det må jo være en forskjell fra annen chips?
Jeg fant en liten forklaring bakpå posen. Potetene som er brukt er økologiske, og bøndene som dyrker dem bruker verken kunstgjødsel eller sprøytemidler. I steden er det bare  benyttet organisk gjødsel og dermed har potetene trengt lengre tid på å bli modne. Hm, kjøper den.

Så var det smaken. Og folkens, dette her syntes jeg smakte okay. Det var en passe tydelig, men ikke for voldsom saltsmak, og jeg kjente heldigvis ikke noe til papptendensen som dessverre finnes hos noen chipstyper. Konsistensen var ikke sånn hard og knasende som mange andre varianter fra Sørlandschips, men mer behagelig som “vanlig” potetchips. Og det var egentlig helt greit. Jeg liker i utgangspunktet slike knasende chipsvarianter ganske godt, men Sørlandschips synes jeg noen ganger kan være litt bøssete. Det er helt greit at det er skall på flakene, det var det på disse her også, men jeg liker ikke når det blir for mye smårusk og uryddigheter. Det var det ikke her. Uttrykket var heller ganske så rent og delikat.

Konkluderer med at dette var en fristende og fin chipsvariant. Jeg tar ikke bølgen av begeistring, og vil ikke kalle det unikt, men det var absolutt godkjent. Jeg ble jo sittende å ta flak etter flak fra skåla på bordet. Synes ikke 20 kr var så avskrekkende pris heller, men det kan jo hende det bare er en intropris. Lurer forresten på om jeg må smake den med paprika også? Flere av dere skrev på Instagram at den smakte litt lite, men det er mulig jeg lar meg friste for det.

Gjenkjøp: Ja

Siden det har vært Turistforeningens Kom deg ut-dag i dag, fant jeg ut at det passet veldig bra å teste den nye Kvikk Lunsjen med mørk sjokolade. Jeg visste at den skulle komme, men ikke at den allerede var å få tak i på Narvesen. Takk til dere som sendte meg tips.

Dette ser veldig ut som en helt vanlig Kvikk Lunsj. Tenker emballasjen med fordel kunne hatt litt mer særpreg? Skilt seg litt mer fra den originale? Det skal ikke så mye uoppmerksomhet til for å ta feil her. Særlig ikke hvis man skal græbbe med seg ei pakke i farta fra en stor beholder hvor det ligger lyse og mørke plater om hverandre. Det gjorde det nemlig på den ene Narvesen jeg var innom, og jeg tok først feil. Pakken har riktignok brunfarge i flere nyanser på sidene, et valg jeg forstår veldig godt, men kunne emballasjen vært gjort litt mer spennende? Eg berre undrar.
På den annen side ser jeg jo at de har endret farge på akkurat samme område som de gjorde med Kvikk Lunsj Blåbær i fjor sommer. Så det er vel en mal de følger borte hos Freia.

Jeg er veldig glad i Kvikk Lunsj. Det er den ultimate tursjokolade, ferdig snakka. Jeg har bare gode minner forbundet med den. Å ta med seg en annen sjokolade på tur, sommer som vinter, er tilnærmet utelukket. Jeg var derfor ganske så positivt innstilt da vi skulle ta en smak.
Og dere, dette smaker akkurat slik man tror det gjør. Kjeksen og den lyse massen innenfor sjokoladetrekket kjennes akkurat som hos originalen. Tommel opp. Men den mørke sjokoladen rundt… Hmm. Der ble det litt rart. Jeg forbinder ofte den mørke sjokoladen til Freia med kokesjokolade og det var samme inntrykk jeg satt igjen med her. Kokesjokolade med kjeks inni? Det harmonerte liksom ikke helt. Kan man bruke ordet mismatch, selv om totalen for så vidt smakte okay? Det var i alle fall det første som dukket opp i hodet mitt.

Mørk sjokolade er godt. Det er bare det at jeg foretrekker å nyte det hjemme til en nylaget kopp kaffe. Ikke sammen med innholdet i termosen når jeg er på tur. Da må jeg ha original-Kvikklunsjen. Mulig det har mest med vane å gjøre, men sånn er det nå en gang. For barna ble faktisk også smaken litt for sterk. De ble tørste og spurte om vi heller hadde med oss en vanlig pakke. Kanskje denne er ment å være en voksenvariant? Den kan funke som det. Smaken var grei den, det var bare ikke riktig sjokolade ute på tur for meg. Og det er bare på tur jeg spiser Kvikk Lunsj.

Som dere skjønner blir det ikke noe gjenkjøp av denne. Vi holder oss til originalen på kommende turer. Blir forresten spennende å se om det kommer enda en ny Kvikk Lunsj neste år? Hadde det f.eks. vært godt med en hvit variant?

Gjenkjøp: Nei

Pastiller er godt. Jeg spiser det stadig vekk og har alltid en eske eller to liggende i veska. Har visst noen i skuffen på jobben også, og noen i reserve i nammiskapet hjemme. Greit å ikke gå tom, sant?
Min udiskutable favoritt er lilla Läkerol, tett etterfulgt av Dent Trio. Men jeg synes det er fint å variere litt med noen andre smaker innimellom også. Det var derfor ikke noe å lure på da jeg oppdaget to nye IFA-esker i går. Måtte kjøpe.

Som dere ser har den ene sorten smak av fruktig acerola og de andre salt lakris. Synes det var litt rart. Smaker ikke den vanlige hvite IFA’en også salt lakris? Hvorfor trengs det en eske til? Kan aldri tenke meg at den hvite klassikeren skal forsvinne. Denne her hadde riktignok et mer tidsriktig design og en mer snerten størrelse på esken, men allikevel? Kanskje dette skal være det sukkerfrie alternativet? Det kan jo hende. Jaja, jeg smakte nå uansett og kan ikke si annet enn at innholdet i den blå esken smaker nettopp saltpastill. Verken mer eller mindre. Pastillen var god den altså. Fersk og mjuk i konsistensen, men jeg satt ikke med opplevelsen av å ha smakt noe nytt.

Den som hadde fruktig smak av acerola og et hint av jordbær var overraskende mørk i fargen. Hadde sett for meg noen lekre, bordeauxfargede enheter, men her var det bare svarte pastiller en gang til. Smaken var fruktig på en litt voksen, nesten krydret måte og jordbærinnslaget kom fram liksom bak lakrisen og acerolasmaken. Jeg måtte forøvrig google acerola. Tror aldri jeg har sett det i en enste fruktdisk. Ikke en gang i de mest velassortert. Fint, så lærte jeg noe nytt.
Pastillen var all right den, men jeg synes den manglet litt særpreg. Det ble litt ubestemmelig, verken fugl eller fisk. Kanskje det er ment å være en lakrisfruktpastill for voksne? Jeg tar nok heller en ordinær saltpastill eller en med renere og mildere fruktsmak enn denne her. Men esken var stilig.

Veldig moro med nye IFA-smaker, og det kan godt hende jeg kjøper den blå igjen. Saltpastiller er alltid et trygt valg. Men er det egentlig plass til enda en variant i hyllene? Blir ikke saltpastillmarkedet også mettet? Vi får vente og se. Den røde har jeg dessverre ikke helt tro på. Blir spennende å se om den varer.

Gjenkjøp: Ja til blå, nei til rød

I dag fant jeg endelig de to nye sortene med chips fra Kims i butikken. Sesongens smaker.
Posene ble presentert sammen med mainyhetnene, men jeg hadde allerede da en mistanke om at de ikke ville bli sluppet før nå på sensommeren/høsten. Kjedelig å vente, men nå er de altså her. En med Rømme & Ramsløk, og en med Røkt Paprika & Urter. Jeg kjøpte sistnevnte.

Rømmesmak på chips synes jeg ikke er så godt. Når det fantes et paprikaalternativ var valget derfor enkelt. Her er det obligatoriske se-inn-i-posen-bildet. 😀

Synes flakene hadde fin farge. Jeg er veldig glad i paprikapotetgull, men de sortene som er for mørke i fargen blir på en måte litt skumle. Da tror hjernen min instinktiv at det smaker voldsomt sterkt og jeg vegrer meg litt. Dessuten blir man lett så grisete og orange på fingertuppene av det. Her var nyansen lys og ren, og grønne urtespetter var sprinklet lett over flakene. Konsistensen var ytterst ordinær, og det det samme gjelder størrelsen på flakene. Helt okay det.

Det aller først jeg tenkte var at det var noe røkt og grilla over smaken. Og det stemmer jo unektelig bra med smaksangivelsen på posen. Det smakte paprika, og egentlig litt syltet soltørket tomat også. Urtene kunne også kjennes, men jeg klarte ikke definere eksakt hvilke sorter som er brukt. Ikke at det er så viktig, smakene passet uansett greit sammen. Videre syntes jeg det var noe mataktig over inntrykket. Flakene kjentes nesten fyldig i munnen selv om jeg ikke spiste mye om gangen. Jeg fikk litt assosiasjoner til grillmåltider og røkt kjøtt.

Jeg prøvde ikke med dipp denne gangen. Selv om jeg absolutt foretrekker chips med dipp fremfor uten.
Tenker imidlertid at hvis man skal spise chipsen med dipp bør det være en med relativt nøytral og svak smak. Ellers er jeg redd det blir både kræsj, for mye av det gode, og alt for mange kontraster i munnen samtidig.

Til slutt må jeg gi skryt for det nydelige, nasjonalromantiske bildet på emballasjen. Egentlig syntes jeg begge posene var pene, men fikk naturlig nok sett best på den jeg kjøpte. Å hildrande du så heilnorskt!

Selv om smaken her var både kreativ og all right, tviler jeg på gjenkjøp av posen. Det er nok mye annet jeg velger fremfor denne. Det er for øvrig ikke synonymt med at det er noe galt, så det er for all del bare å prøve. Chipsen er en limited edition, så den blir ikke tilgjengelig i uoverskuelig fremtid. Jeg kjøpte posen min på Mega på Holmen.

Gjenkjøp: Tviler

Nei nå står itte væla tel påske. To nye sjokoladeplater med begrenset opplag fra Freia før ett og samme produktslipp?! Hvor fantastisk er ikke det? Det er ikke mange ukene siden Coop fikk inn platen med Daim og salt lakris, og nå har Kiwi fått inn en som heter Sjokomais. Skal si Freia er på offensiven.

På pakningen står det at denne sjokoladen inneholder knasende sprø biter av salte mais. Høres lovende ut det. En fin kombinasjon i teorien. Kanskje det ville kjennes litt som platen med biter av Kvikk Lunsj? Eller som sjokolade med Pops i? Jeg hadde flere ulike ideer om hvordan den kunne smake. Allikevel spøkte en annen mistanke i bakhodet mitt. En litt kjedelig en. Var dette rett og slett bare Salte Jumbomais all over again? Bare en måte å finne ut det på. Sjokoladen måtte åpnes, selv om det var hverdag.

Her ser dere baksiden. Maiskornene buler ut.

Jepp, etter smaking viste mine bange anelser seg å stemme. Her må jo Freia bare ha hentet fram en gammel oppskrift fra arkivet sitt. Dette er Salte Jumbomais. Same s**t, new wrapping.

For dere som ikke har smakt Salte Jumbomais kan jeg fortelle at sjokoladen inneholder ganske store, tørkede maiskorn. Kornene er ordentlig harde, på grensa til upoppa popcorn, men med litt bevisst innsats går det helt greit å tygge dem. Smaken er egentlig ganske god. Man sitter igjen med en fin ettersmak av maiskrisp, og sjokoladen er som vanlig upåklagelig. Litt mer salt kunne de imidlertid ha spandert. På noen av bitene kjentes nemlig ikke saltet i det hele tatt.

Oppsummert er jeg er usikker på hva jeg egentlig mener om hele sjokoladen. Får ikke bestemt meg. Smaken er god, men konsistensen gjør at hele opplevelsen blir litt skummel. Litt som å gamble med tanngarden som innsats. -For å overdrive litt. Og det faktum at det er en reprise av en lansering fra januar 2013, gjør at jeg ikke bobler over av begeistring. Helt greit for meg at platen kommer i begrenset opplag. Men kanskje noen av dere jubler over gjensynet?

Innlegget om Salte Jumbomais fra 2013 ligger forresten her.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Del gjerne på Face, og send meg tips om dere ser andre nyheter. 🙂🙂🙂