De siste dagene har jeg fått flere tips om at det har dukket opp en ny, hvit Snickers i butikkene. Og i dag fant jeg den selv; Snickers White, Limited Edition.

Kanskje ikke verdens mest spennende nylansering, men i mangel av noe annet fresht og innovativt å skrive om, valgte jeg å kjøpe en bar. Snickers smaker jo egentlig ikke så verst, sant? Dessuten er vel dette så langt disse klassiske sjokoladene som Mars, Twix og Snickers kan komme hva endring og nyskapning angår. Bytte ut sjokoladefarge eller variere bittelitt på fyllet. Selvfølgelig uten at det opprinnelige, gjenkjennbare preget forandres for mye.

Pakningen inneholdt to enheter, og se så lekre de var! Jeg har alltid syntes at fargen på hvit sjokolade er utrolig innbydende og delikat, og denne var intet unntak. Så uskyldig og ren. Jeg synes faktisk Jotun bør lansere en farge som heter sjokoladehvit neste gang de skal komme med et oppdatert fargekart. Kunne gladelig malt kjøkkenet mitt i den nyansen jeg altså.

Så skulle det smakes, og jeg var rimelig forutinntatt før jeg tok den første biten. Må innrømme det. Selv om hvit sjokolade er nydelig å se på, pleier den  å kjennes i overkant søt i munnen. Og etter en to-tre biter pleier jeg å være fornøyd. Men denne her var overhodet ikke så søt som antatt. Den var faktisk bare utrolig god! Den smakte tilnærmet helt vanlig Snickers, og den var fantastisk fersk og mjuk. Det ble hengende lange tråder av karamellen for hver bit jeg tok, og det nederste fyllet, det som er under peanøttene men som jeg egentlig ikke vet hva heter, var så bløtt at det kjentes som om det bare smeltet unna. Magisk. Ikke ble det for mye av det gode heller. Jeg klarte fint å spise opp uten å bli kvalm eller tenke at nå var det nok. OK, jeg spiste bare den ene baren, men det var mest fordi ferien er slutt og det er en vanlig ukedag. Kunne egentlig godt tenkt meg å spise den andre delen også.

Som dere skjønner ble jeg positivt overrasket over denne her. Liker når det skjer.
Nå er det ikke så ofte jeg kjøper sjokolade i dette formatet, men om det kommer en anledning der det passer, og den begrensede salgsperioden ikke er over, velger jeg gjerne denne igjen.

Gjenkjøp: Ja, hvis jeg rekker

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Og dere, det er fortsatt lenge til produktslippet i uke 38, men hvis noen oppdager noe nytt før den tid blir jeg som alltid glad for tips og hint.

Instagram: @consumings

Snapchat: consuming.no

Mail: consuming@live.no

👍🏻

I utgangspunktet skulle det være litt tidlig å lete etter høstnyheter i butikkene enda, men tidligere i uken så jeg jammen meg at Coop hadde fått inn en ny sjokoladeplate. Melkesjokoalde med Daim og salt lakris fra Freia. Fantastisk at det endelig kommer litt nytt å smake på og skrive om!

Det komiske var at jeg så tilsvarende plate fra Marabou litt tidligere i sommer da jeg var på ferie på Kypros. Tenkte at den sikkert kom til å komme i Freia-versjon litt senere i høst, eventuelt over jul, men samme kveld svisjet det fordundre meg inn et bilde fra en tipser hjemme i Norge som hadde sett denne i butikk. Moro.

Antar at jeg ikke er den eneste som begynner å bli oppgitt over at Freia stapper det ene etter det andre inn i sjokoladeplatene sine for å skape nyheter? Galskapen vil liksom ingen ende ta. Og nå som de har brukt opp de fleste andre sjokoladesortene og kjeksene de har tilgang til, prøver de seg altså med kombinasjonen av to tilleggsingredienser inni platene. Melkesjokolade med bare Daim har vi jo fra før. Hvor blir det av innovasjonene lurer egentlig jeg på? Den nyskapende kreativiteten? Skjønner at mye hos Freia er Mondelez-styrt, men allikevel?
OK, skal ikke klage mer, jeg har jo faktisk latt meg friste til å kjøpe denne her.😏

Som dere ser lyser både de mørke lakrisbitene og Daiminnslagene gjennom sjokoladeoverflaten. Et øyeblikk minnet utseende litt om den der Rock en Rull’en som kom i 2014. Når jeg tenker etter har vel den forsvunnet fra butikkhyllene igjen? Kanskje ikke så overraskende.

Og så da. Hva med smaken på denne platen? Tja. Egentlig som forventet. Det smaker sjokolade med Daim, som jo er ganske godt, og så kjennes denne lakrisforstyrrelsen i varierende grad avhengig av bit. Lakrisen er ikke like fremtredende i hver rute, altså er den ikke jevnt fordelt, men strødd litt tilfeldig rundt. Noen ganger kjenner man bitene fysisk når man tygger, andre ganger fornemmes lakrisen mer gjennom pusten i nesa. Uansett syntes jeg kombinasjonen var litt snål.  Det salte i lakrisen var nesten ikke merkbart, og smakene var bare ikke helt i harmoni med hverandre. Kanskje ikke så overraskende.

Er helt sikker på at det ikke blir gjenkjøp av denne. For meg skriker hele plata litt av desperasjon etter å finne på noe nytt, og kombinasjonen av smaker ble faktisk for snål og for rotete. Ikke at det smakte vondt altså, men det finnes mye annen sjokolade som er mye bedre. Jeg tipper også at de som i utgangspunktet elsker kombinasjonen lakris og sjokolade vil synes at denne smaker for lite av nettopp lakris og at totalen er for søt. Eller tar jeg feil?

Så beklager Freia. Melkesjokoladen deres er nydelig, men dette var ikke innertier. Helt greit at platen kommer i begrenset opplag for min del. Og hva blir egentlig det neste dere kommer med? Det er jeg spent på. Kanskje Melkesjokolade med Mandelstang? Det tror jeg hadde vært veldig godt! 😀

Gjenkjøp: Nei

Her er forresten linker til noen andre innlegg der Freia har puttet div ingredienser inni sjokoladene sine.

Melkerull med Oreo kjeksbiter

Firkløver med mørk sjokolade -Den kom på denne tiden i fjor.

Melkesjokolade med Japp

Jelly Popp – Dumt den forsvant, den var god!

Rock en Rull

Melkesjokolade med Oreo

Boble Karamell

Melkesjokolade med M – Heisann, den hadde jeg faktisk glemt.

Salte Jumbomais

Melkesjokolade med Toppris

Sjokolade med søt kjeks

Sjokolade med salt kjeks

Og tor det eller ei, platen som kom i vår, den som heter Bærfrisk, har jeg faktisk liggende her uåpnet enda. Den frister av en eller annen grunn ikke.

Sesongprodukter er alltid veldig stas synes jeg, og her om dagen spiste vi en pose med Sommergull Dill fra Maarud. Så idyllisk pose! Emballasje har virkelig noe å si for kjøpsavgjørelsen.

Tidligere år har man jo alltid måttet dra over grensa til Sverige for å få kjøpt dillpotetgull, så jeg vet at mange jubler når vi nå har det tilgjengelig hos oss om somrene. Om det så enn bare er for en begrenset periode.

Som jeg har skrevet før er jeg ikke sånn superglad i dillsmak på potetgull. Akkurat dette har imidlertid såpass rund og fin mengde salt i tillegg til dillkrydderet at det duger. Til og med for en dillskeptiker. Jeg ble sittende å spise flak etter flak sammen med de andre utover kvelden, helt til det var tomt. At flakene er rifla er selvfølgelig også et veldig stort pluss. -Men akkurat disse synes jeg ikke passer sammen med dipp, da blir det bare et kaos av smaker.

Alltid ekstra moro med sesongnyheter fra Maarud, og slike poser kjøper jeg nok flere av i løpet av sommer’n til kvelder hvor jeg skal ha besøk. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Tenkte å komme med en liten snackpost nå som vi går inn i helgen. For litt siden testet jeg nemlig en til av Maaruds mainyheter, Potetgull Creme Fraîche & Ramsløk.

Veldig så grønn og fin pose. Liker når produsenter tør å bruke synlige, klare farger.💚

Hadde noen venninner på besøk, og de fleste som besøker meg begynner å bli veldig vant til å stadig måtte smake på, og uttale seg om nyheter. Denne gangen var de også veldig ivrige da vi skulle ta bilder. Moro det. 🙂

Flakene her var klassisk lyse og helt glatte. De hadde et spredt krydderdryss, og egentlig ikke så mye smak. De minnet litt om det vanlige ost- og løkpotetgullet, samtidig som ramsløken er mer særegen og gir en litt mer spesiell løksmak. Skulle bare ønske den var litt sterkere og tydeligere. Men nå er jo jeg veldig glad i nettopp løksmak, så kanskje dette holder for dem som bare er gjennomsnittlig begeistret for løk? For meg ble det litt tamt. Når jeg tok flere flak i munnen samtidig kom smaken heldigvis bedre fram, naturlig nok, så det ble trikset etter hvert. Jeg synes Original Chipsen fra Maarud med samme smakskombinasjon er mer spennende i munnen, men der kan det jo være at chipstypen i seg selv også smaker mer. Forresten lenge siden jeg har sett den i noe butikk. Finnes den enda?
Syntes også flakene her kjentes litt saftige når jeg hadde tygget litt, slik som produkter med løksmak ofte gjør, og den heller diskret creme fraichen gjorde at inntrykket minnet litt om den grønne Pringlesen.

Jeg kunne godt spist dette potetgullet igjen, men det blir nok ikke noe nytt førstevalg. Det var absolutt okay, men det er også mye annet jeg liker bedre. Og om man ønsker masse creme fraichesmak bør man kanskje også velge et annen sort, for det innslaget var heller beskjedent. For meg som ikke setter så stor pris på akkurat den smaken, var mengden imidlertid helt optimal.

Jeg er litt usikker på om det er plass til denne varianten her i butikkene på sikt. Vi får vente og se…

Gjenkjøp: Muligens

Nå må jeg få komme med et lite hjertesukk.
Handlet ganske nylig i en Rema 1000-butikk, og skulle blant annet ha dipp. Og siden min ultimate dippfavoritt Onion dessverre har gått ut av produksjon igjen, kjøper jeg for det meste den som heter Tortilla. Men hva møtte meg på Rema? Pakke etter pakke med Holidaydipp. Ikke noen annet. Og ja, den er god den også, men hallo? Hva er vitsen med å bare ha en zillion pakker med Holiday? På rekke og rad? Hvorfor ikke ta inn flere sorter når man åpenbart har ganske god plass til dipp? Besynderlig.

Se her. All denne holidaydippen er fra samme Remabutikk. Det er jo helt komisk.

Det er åpenbart ingen fare for at de blir tomme med det første i alle fall.
Vet ikke om det er en innkjøper, butikksjef eller et kjedekontor som har bestemt at det bare skal selges én type dipmix i denne Remabutikken, men det var åpenbart en ganske dårlig avgjørelse. Det blir kundelekkasje av sånt, jeg dro heller innom Coop på veien hjem og kjøpte dipp’en min der. Noen som vet hvorfor det er sånn? Burde ikke vi forbrukere ha muligheten til å velge blant litt flere sorter når butikken har plass? 😖😯

YUP. Synes navnet på disse pastillene er så festlig å si. Nesten like morsomt som å si navnet til den der Joop!-parfymen. Og den igjen minner om den der Rädda Joppe – död eller levande-serien. Artig. Jaja, kan vel ikke starte innlegget med digresjoner her, så jeg får ta meg inn igjen. Dere leste kanskje innlegget jeg skrev om cola-YUP’en i april, og nå har vi smakte det nyeste varianten; YUP Melon Sour.

Akkurat som cola-YUP’en er dette mjuke tyggepastiller med et surt strøbelegg på utsiden. Kandering er det visst mange som kaller det. Colavarianten har vi kjøpt igjen mange ganger, og jeg håpet selvfølgelig at også denne smaken skulle være en skikkelig innertier.

Det luktet ordentlig fruktgodteri da jeg åpnet posen. Vil ikke kalle det utpreget melonduft egentlig, mer generell, fruktig goderiodør. Helt OK det. Jeg er ikke sånn superbegeistret for produkter med melonsmak i utgangspunktet, så en mer udefinerbar fruktkombinasjon var helt okay.

Som dere ser var det ikke så voldsomt mye strø utenpå hver pastill. Dermed var de ikke så voldsomt sure heller. Akkurat som den med colasmak var de syrlige nok til at de kan kalles sour utenpå posen, men ikke så sure at man må vrenge hele fjeste hver gang man putter en i munnen. Behagelig det. Smaken hadde selvfølgelig mye melon i seg, og jeg syntes særlig jeg kjente det oppe i munnen og når jeg pustet ut etter å ha spist opp hver pastill. Det smakte ikke bare vannmelon, kjente like mye honningmelon og “noko anna” jeg ikke klarer å sette ord på. Er ikke så bevandret i melonenes verden at jeg klarer å pinpoite hver eneste lille nyanse. Men pastillene smakte okay de, litt over midt på treet vil jeg si, og man får smaken man er lovet på posen.

For min del blir nok ikke denne noen ny favoritt. Er derfor litt usikker hva gjelder gjenkjøp. Velger heller sorten med cola hvis jeg skal ha en pose YUP. Den likte barna bedre også. Når vi er inne på pose må jeg forresten gi litt skryt sånn på tampen. Liker at posen ikke er av papir og at den har zip lock øverst. Veldig praktisk. Helt fantastisk at man slipper å få bunnen av veska full av surt strø slik man kan få fra andre pastillposer. Fine farger hadde den også.

Oppsummert var dette en sommerlig og grei pastill, -som sikkert mange liker, men det ble ikke noen ny favoritt hos meg.

Gjenkjøp: Tviler

Okay, det er EM-tid. Og siden jeg allerede har skrevet om den ene posen med EM-Gull fra Maarud (her) må jeg vel skrive litt om den andre også. Og den andre er nærmere bestemt denne her, med smak av Crème fraîche & Paprika.

I utgangspunktet hørtes dette ut som en smaksvariant for meg. Virkelig. Jeg foretrekker gjerne paprikapotetgull, og synes ofte riflede flak er bedre enn glatte. Crème fraîche er jeg ikke så begeistret for, men jeg har lært meg at det er stor forskjell på hvor fremtredende akkurat den smaken er. Noen ganger kjennes den nesten ikke i det hele tatt. Håpet i mitt stille sinn at paprikaen skulle dominere innholdet i posen her. Fargen indikerte i hvertfall tydelig paprika.

Og se på flakene. Perfekte rifler og akkurat passe tykkelse. Lovende…
Men smaken likte jeg dessverre ikke. For hvor var paprikaen? Smakte nesten ingenting til den jeg. Egenltig var det ganske lite smak all over. Veldig rart. Maarud pleier jo å være så flinke med paprikakrydderet. Flakene kjentes heller litt syrlige, men de hadde ikke noe særpreg. Og crème fraîchen syntes jeg bare gjorde at det smakte smør. Nesten meierismør. Isj, det var da ordentlig dumt.

Hadde virkelig trua her, og synes det er veldig kjedelig å bli skuffa over potetgull. Men greit nok, ikke en gang en storspiser av potetgull som meg kan like alle sorter som dukker opp. Venninnene mins som var på besøk da jeg åpnet posen ble heller ikke spesielt imponerte, så det er helt greit at dette bare er en EM-variant. Det blir nok ikke noe gjenkjøp. ⚽ ⚽ ⚽

Gjenkjøp: Nei

Her om dagen lot jeg meg friste av et stort display fra Malaco på Kiwi. Og ja, jeg vil gjerne feire sommeren med dere. Kjøpte en av de nye posene deres med Fruktsalat. Artig navnevalg, men litt synd at posen ikke hadde norsk oversettelse.

Likte den gule fargen på posen. Sommerlig og glad.

Oppi her finner man en blanding av ulike typer gelegodt. Det er biter både med og uten kandering, og de er som navnet tilsier utformet som ulike frukter. Det var egentlig ganske varierte smaker. Vi kjente både appelsin, vannmelon og fersken, noe vi trodde var pære, men som vi leste på nettsiden var ananas, kiwi som vi trodde var drue og kirsebær som smakte parfyme. Hvorfor er det forresten alltid så mange biter med kirsebærsmak i alle slags godteposer? Kjipt for oss som liker akkurat den smaken minst.
Miksen var i alle fall godt satt sammen, og det er sikkert litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort.

Konsistensen her var mjuk og god, og mange biter kjentes ut som vanlig Godt & Blandat under det sure strøet. Ferskt snop er jo alltid godt og jeg må si det var artig med litt uvanlige, mer eksotiske smaker. Den der appelsinbiten var forresten veldig god, men den var det selvfølgelig bare en eneste bit av i posen vår. Skikkelig uflaks. Til gjengjeld var det voldsomt stor overvekt av sure vannmeloner og nevnte sure kirsebær, og de ligger fortsatt igjen her. En smule ergerlig.
Jeg skjønner at man ikke kan sitte og fintelle for hånd hvor mange biter av hver sort som skal oppi posene, men det hadde faktisk vært fint om fordelingen var litt jevnere. Nå ble det faktisk sånn at jeg er usikker på gjenkjøp. Og det er ikke fordi det ikke smakte godt, men fordi det var så innmari mange av de bitene vi syntes var kjipest. Og jeg har jo ingen garanti for at blandingsforhldet er bedre i neste pose jeg kjøper. Så da blir det ganske dyrt for de gode bitene. Hmm. Må tenker litt på den der altså.

Oppsummert var dette en fin nyhet. Likte posen, likte navnet og likte mange av bitene. Og siden det er en limited edition tror jeg at jeg heller mot gjenkjøp.

Gjenkjøp: Usikker