Dere husker kanskje innleggene jeg har skrevet om de ulike sjokoladekulene med lakris fra Sirius Konsum? Hvor jeg absolutt synes den med kokos er best. (Innlegg her – og løp og kjøp om dere ikke har smakt!) Vel, ganske nylig så jeg at Meny både på Sandvika Storsenter og CC Vest hadde fått inn en liten sjokoladebar fra Sirius Konsum også. Chocolate & Lakkris Bar Sea Salt. Som da selvfølgelig er islandsk sjokolade med biter av lakris og havsalt.

Jeg er som dere vet ikke så glad i lakris, men dette hørtes da ut som en killer combo? Og salt lakris synes jeg jo er godt, det er den der vanlige, søte jeg kan styre meg for. Leste at denne sjokoladen skulle inneholde rå-lakris, hva nå enn det er, men gledet meg uansett til å ta en smak.

Det første jeg tenkte da jeg hadde sprettet pakningen var at sjokoladen var usedvanlig lys. Det kommer ikke så godt fram på bildet her, men den er en nyanse lysere enn hvordan jeg er vant til at melkesjokolade ser ut. Videre ser man tydelig bitene av lakris skinne igjennom flere steder. Ser ut som om godeste Sirius har vært raus med drysset sitt.

Så tok jeg en smak og først kjente jeg ikke så mye til lakrisen. Kjent forsåvidt at det ikke var ren melkesjokolade jeg spiste, for det småknaste når jeg tygget, og i tillegg lurte en slags bismak litt i bakgrunnen: Men det tok litt tid å identifisere at det var lakris. Mot slutten av biten kjente jeg det imidlertid ganske godt. Det kjentes egentlig som en litt voksen, tydelig lakris, som på ingen måte var for søt, og jeg syntes til min store forbauselse at det smakte ganske godt. Til tross for at jeg er en non-lakris-person. I alle dager. Det minnet litt om den der gode lakrissmaken man kan kjenne på noen typer hostesaft, hvis dere forstår hva jeg mener? Den som liksom fyller både kinn og tenner etter at man har svelget. Videre kjente jeg tydelige, dog ganske isolerte saltinnslag hist og her som spritet opp hele inntrykket noen hakk.

Den var ikke dum denne her altså. Det er faktisk slik at jeg sier kanskje til gjenkjøp. Det hadde jeg virkelig ikke trodd før jeg åpnet emballasjen. Er sikker på at dere som liker lakris i utgangspunktet blir begeistret for kombinasjonen.

Gjenkjøp: Kanskje

I tilfelle noen skal på kino i helgen, tenkte jeg å komme med et lite snopetips. Her forleden var vi nemlig på kino’n i Sandvika, og der hadde de fått inn en litt sunnere godtevariant. Se her; Sea Shapes fra Fruit Bowl. 
Dette er altså en liten pose med noe som ligner på gelegodteri, men det skal være laget av presset frukt og ikke noe annet. Ser på nettsiden deres at det er brukt så mye som 84% konsentrert fruktjuice, og i tillegg er det ikke tilsatt noe sukker. Så bra. (Næringsinnhold her)

Må si jeg synes det er genialt at dette selges på kinoene. Det hører jo med å kjøpe litt digg når man skal se en film, samtidig som å stappe små kropper fulle av sukker når de skal sitte stille i over en time ikke er det smarteste man kan gjøre. Regner med at flere har den erfaringen? Særlig hvis ikke filmen fenger helt.

Nå ble det faktisk til at vi tok med posen hjem, og det passet meg utmerket. Da kunne jeg jo ta bilder og lage bloggpost. Her ser dere innholdet. Bildet ble litt mørkt, men det er altså ulike små sjøfigurer. Passe størrelse for små fingre og mager.
Det luktet som en blanding av frukt og rosiner, og slik synes jeg egentlig at det smakte også. Men her er det vel egentlig underordnet hva jeg mener, jeg er definitivt ikke er i målgruppe for å spise disse figurene. Jeg får vel heller gleden av å betale.

Min glade lille testperson på 4 år mente det var supergodt. På posen står det er at det benyttet eple, pære, jordbær og solbær, men han mente bestemt at det smakte frukt og blåbær. Helt fint det. Er ikke så lett å skille slike konsentrerte, sammenblandede fruktsmaker fra hverandre uansett. Egentlig fikk jeg høre at det hadde vært best å spare innholdet slik at han kunne ha det med seg på tur i barnehagen, men det endte med at det ble spist opp allikevel.  
Moro å se at slikt «sunt» snop går unna som bare det. Helt greit med et alternativ til alt det syntetiske med masse ekstra sukker. Konsistensen var som litt mjukt gummigodteri, men de var ikke for seige eller vanskelige å bite igjennom.

Vet ikke om disse selges på andre kinoer eller i matbutikker. Kan jo hende de står i hyllene med barnemat? Må begynne å se etter når jeg handler i butikker med bra vareutvalg.

 
Disse kan jeg fint kjøpe igjen hvis jeg skal glede lille, energiske 4-åring. Uten tvil en positiv nyhet.
Noen flere som har sett dem?

Gjenkjøp: Ja

Mai måned gikk så alt for fort. Jeg rakk ikke teste halvparten av det jeg hadde tenkt, må derfor forsøke å ta igjen litt nå i juni. Selv om det akkurat nå er så varmt at ingenting spiselig frister. Puh. Jaja, vi vet jo at akkurat det går over igjen. Etter sol kommer alltid regn. ☀☔
Forrige lørdag tok jeg meg i hvertfall en runde på Meny på CC Vest for lete etter nyheter. Det er virkelig butikk nr 1 for meg når jeg ønsker å finne litt annet enn melk og epler, og jeg ender alltid opp med å gjøre en overraskende oppdagelse eller to. Veldig gøy. I tillegg til at de har mange nyheter er det utrolig behagelig å svinse rund der. God plass mellom reolene, veldig hyggelige ansatte i ferskvaredisken og alltid nok folk på jobb i kassene. Og så er det faktisk litt moro for en særdeles nøktern person fra Hønefoss å snikobservere noen av handlevognene til folk som gjør storinnkjøp der. Gosh altså.🙊

Og mens jeg slentrent rundt fant jeg denne lille sjokoladen i godtehylla; Dumle Snacks Cola fra Fazer. Den hadde jeg ikke smakt før. (Næringsinnhold her)

Måtte så klart kjøpe en, selv om kombinasjonen hørtes noe merkelig ut. Det er jo uansett bare en limited edition, en sommervariant, og som dere vet roper disse limitedproduktene alltid ekstra høyt på meg.

Baren var veldig fersk og fin å tygge igjennom. Mjuk, ikke for klissete karamell, passe søt og mild melkesjokolade og knasende fine biter av krisp spredt rundt i sjokoladetrekket. Konsistensmessig var den altså tilnærmet perfekt.

Smaken kjentes først som ordinær Dumle. Ganske fort merket jeg imidlertid at smaken ikke var helt dumleren. Den ble liksom forstyrret av noe. Og når jeg så hadde tygget ferdig og svelget biten min satt jeg igjen med masse colasmak i munnen. Særlig når jeg pustet ut. Så utrolig pussig.

Det smakte helt okay altså, men det kjentes på et vis som om noe ikke stemte helt. Som om noen hadde blandet inn noe som ikke hørte hjemme i sjokoladen min. Eller som om noen i hemmelighet hadde tømt et glass cola oppi røra når de lagde karamellen og så snudd seg raskt bort og latet som ingenting?

Må gi Fazer kred for at de faktisk gir oss det som står på pakningen her. Dette er Dumle med colasmak. Ingen tvil. Gimmicken er artig, og det passer fint som en sommervariant. Allikevel ble det for spesielt og syntetisk for meg, jeg synes ikke smakene passet naturlig sammen.

Må på tampen også gi pluss for lekker emballasje. Synes det var stilrent med hvit bakgrunnsfarge i stedenfor den tradisjonelle røde. Det hjelper imidlertid ikke med pen innpakning når det som er på innsiden ikke helt holder mål, det blir altså ikke noe gjenkjøp fra meg. Men det var artig å smake!

Gjenkjøp: Nei

På lørdag var det visst en eller annen fotballfinale, så da smakte vi på Maaruds nye EM-Gull. Har skjønt at det ikke er EM helt enda, men fotball er fotball for meg. Så da passet det jo uansett greit å spise det nærmeste vi kom fotballpotetgull. Og bare så det er klart, selv om fotball er fotball, synes jeg ikke at potetgull er potetgull. Langt i fra. Så her måtte det som vanlig testes og vurderes.

Dere har sikkert registrert at Maarud har sendt ut to typer EM-Gull til butikkene nå i vår, og vi smakte på den som heter 4Onion.

Navnet røper greit at det her er satt sammen smak fra hele fire ulike løkvarianter; rødløk, hvitløk, gul løk og ramsløk. Bare charlottlauken som mangler da jo. Jeg liker løksmak, og var følgelig svært optimistisk i forkant av poseåpning.

Da jeg sprettet posen fikk jeg veldig følelsen av at jeg hadde åpnet en pose med ost & løk. Disse flakene hadde imidlertid noen små, synlige løkspetter og duften var kanskje en anelse mer intens. Men jeg kjente ikke noe hvitløk. Pussig.

For å ta konsistensen først, så var den veldig som vanlig potetgull. Jeg liker egentlig bedre enten sånne grove flak som Røffe rifler, eller slike som er stekt i olje så de er småkrøllete og sprøere i konsistensen, men helt greit med slike plaine som disse også innimellom. Vi hadde jo dipp til og da går alt ned. Smakte så klart litt uten dipp først, og ja selvfølgelig kjente jeg løk. Masse løk. Men ikke så voldsomt og intenst som jeg hadde forventet, og på ingen måte sterkt. Og heldigvis slo det heller ikke inn så mye av dette litt søtlige preget som mange produkter med løksmak har. Den der søte ettersmaken synes jeg nemlig ofte ødelegger litt av løkopplevelsen, men her kjente jeg heldigvis heller overraskende mye salt. Og det var helt greit. Det passet inn.

I utgangspunktet syntes jeg dette potetgullet smakte ganske godt. Heiv innpå med iver og begeistring. Men ganske fort ble jeg liksom mettet, og det til tross for at jeg liker løksmak så god som jeg gjør. Jeg ga meg overraskende fort og lot heller de som likte å se på den der fotballen på TV få spise resten fra bollen.

Og ja, igjen viser jo dette meg hvor viktig det er å smake på et produkt i en reell setting, og ikke bare ta en to-tre flak og komme med en uttalelse. Etter de første flakene hadde jeg nemlig sagt ja til gjenkjøp, men etter å ha spist en relativt anstendig mengde må jeg nok heller si nei. Det ble bare for mye av det gode.

Gjenkjøp: Nei

Det begynner nesten å bli en tradisjon at det kommer sommervarianter av Dent Oi. I år har jeg sett flere stativer med lilla og orange poser, og her om dagen kjøpte jeg meg en orange en. Den har smak av frisk appelsin.

Angret nesten litt etter at jeg kom hjem. Solbær er jo også utrolig godt. Jaja, får heller kjøpe den neste gang.

Jeg har jo skrevet veldig mange ganger hva jeg synes om pastiller i pose. Med kandering utenpå. Dårlig kombinasjon nederst i veska det altså. Endrer ikke mening der, nok om det.

Disse luktet så og si ingenting, jeg kjente verken odør eller duft fra posen. Så da var det bare å smake.

Konsistensen var akkurat slik som jeg husker fra andre Dent Oi-pastiller. Ganske hard, presset gele. Det kjente mønsteret hadde de også gitt.

Så var det smaken da. Og jeg tenkte faktisk oi da jeg tok den første i munnen. Ha ha, artig. Disse var nemlig syrligere enn jeg hadde trodd, og det sure satt også på lengre enn forventet. Men når kanderingen endelig var smeltet, da kom en klar smak av appelsin fram. Eller egentlig er det riktigere å kalle det klementin. Pastillen var i hvertfall frisk og fruktig, og ikke dum i det hele tatt. Er sikker mange som like denne.

For meg ødela dessverre den syrlige kanderingen litt, og jeg kjente meg også litt nummen inni kjakene etter å spist 2-3 stykker. Likte ikke det. Tror derfor ikke det blir gjenkjøp, selv om smaken på selve geleen var god. Kanskje jeg må smake på den med solbærsmak i steden? Noen som vet om den er like sur?

Gjenkjøp: Nei

Jeg er kjempeglad i Japp. Det er faktisk en av de få sjokoladene jeg kan kjøpe til meg selv i egostørrelse. Altså at jeg kjøper en bar til bare meg selv, ikke en pose eller plate jeg kan dele med andre.
Så da jeg oppdaget denne limited editionen med peanut butter for noen uker siden måtte jeg så klart bare kjøpe. Men vips kom det div friperioder og langhelger, og sjokoladen ble bare liggende i nyhetsesken min. Helt til i dag. Sjøl om det bare er mandag. Men ingen sladrer vel på meg?

Egentlig er jeg ikke spesielt glad i peanøttsmør. Liker det ikke i det hele tatt faktisk, noe som er litt rart siden jeg er så glad i nøtter. Men greit nok, det kunne jo funke i sjokoladen for det, sant?

Liker at Japp alltid har to i pakka. 😀

Det lukta skikkelig Snickers da jeg åpnet. Hmm, en liten mismatch mellom duft og forventning? Det skal jo ikke lukte Snickers av Japp? Men ikke noe rart egentlig og ikke noe problem. Og selvfølgelig var sjokoladen god. Fersk og mjuk, og en fryd å sette tennene i. Det kjentes dog ikke ut som om det var peanøttsmør i den. Fikk heller inntrykk av at mange små peanøttbiter var strødd utover inni den mjuke marengsen. Og sånn så det ut på bildet jeg tok også. Positivt for meg som liker konkrete nøttebiter bedre enn smørvarianten, kanskje ikke så kult for de som forventer et lag med peanøttsmør inni sjokoladen sin. Det kan jo forresten være at de har blandet litt peanøttsmør inn i selve sjokolademarengsen, men det kjentes mest ut som vanlig Japp ispedd litt peanøttbiter. God var den i hvertfall, men ikke så god som den Japp All Nuts som kom i mai i fjor. (Innlegg om den her) Og mot slutten ble det en anelse kvalmende. Ganske mektig også. -Men fortsatt okay.

Ikke dumt med ein slik ein på en mandag, men trur nok ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Er så mye annet som frister enda mer. Moro å ha smakt, og helt greit at det er en limited edition.

Lurer på hva slags Japp som kommer neste vår?

Gjenkjøp: Tviler

Jippi, da var det snackstid igjen. Og nå har vi smakt på en av de nye lettere potetgullvariantene fra Maarud; Potetgull Lettere Paprika.

Dette er rett og slett vanlig potetgull med 30% mindre fett. Og som vanlig når jeg leser slike X % mindre-tekster, tenker jeg  …mindre enn hva? Men her må det jo være 30% mindre fett enn det helt ordinære, klassiske potetgullet fra Maarud? Og hvis smaken er bra så er det vel helt genialt? Ja takk til produkter med mindre fett hvis vi ikke må fire på smaken.

Jeg åpnet posen, og kunne umiddelbart konstatere at flakene ved første øyekast så ut som helt vanlig potetgull. Duften var også den samme. Så tømte jeg innholdet over i skåla og tok meg en smak. Og dette potetgullet likte jeg. Besøket også. Det kan helt fint passere som vanlig potetgull, i hvertfall om man ikke er veldig detaljorientert. Jeg merket meg noen tiny forskjeller, og det første var fargen. Synes disse flakene var litt mørkere og dypere orange enn det vanlige potetgullet, men ikke mye. Konsistensen var også litt hardere så flakene ble en anelse mer knasende. Besøket mente også at paprikaen satt litt løsere på flakene så man ble litt mer grisete på fingrene. Kan være enig i det. I alle fal ble det mer paprikagrums i dippskålen enn ellers. Men elles; approved!

Er veldig spent på om det er marked for denne varianten. Sånn i lengden. Vi har jo allerede Superchips som et alternativ med mindre fett. Er det plass til en type til? Som er så lik vanlig potetgull?
Tenker produktet er tidsriktig både med tanke på lavere fettprosent og at det kommer i en litt mindre pose enn det vanlige potetgullet. Så slipper man stappe i seg så alt for mye om gangen. Forutsetningene for å bli en stayer er dermed definitivt tilstede. Men vi et at det alltid er vanskelig å være utfordrer.

Vel, vi får ha tillit til at de nødvendige undersøkelser og analyser er gjort i forkant av lansering, og at dette er noe folk vil ha. Jeg kjøper det i hvertfall gjerne igjen. Krysser fingrene for fast hylleplass. Gleder meg også til å smake de andre to variantene, er særlig nysgjerrig på den med Salt&Pepper.

Gjenkjøp: Ja

På onsdag fant vi en liten pose med Smørbukk i kuleform på Meny.

Må si jeg synes dette var en artig nyhet. Morsom og uventet. Når man er en dagligvarenerd som meg er det ingenting som slår følelsen av å plutselig oppdage nyheter i butikken, og da spesielt nyheter det ikke har blitt hintet om i forkant av produktslipp. Og på onsdag fikk vi et slikt lite øyeblikk på Meny på Bærums verk. Kjøpte så klart en pose – den kosta 30 kr. Er det forresten bare jeg som synes det er litt mye? Hm, egentlig er det vel ikke så spesielt. Snop er rådyrt.

Her har vi altså en pose med mange små karamellkuler, overtrukket med lys melkesjokolade. Ikke noe hokus pokus, ingen overraskelser. Og smaken er akkurat slik man tror den er. Det smaker bare Smørbukk med sjokolade. Ikke noe annet. Liker man Smørbukk i utgangspunktet vil man helt sikkert synes dette er en god nyhet, gjør man ikke, uteblir begeistringen. Og det gjorde den hos meg. Forklaringen er dog enkel, jeg er ikke spesielt glad i Smørbukk og kjøper det tilnærmet aldri. Men det er ikke noe galt med produktet av den grunn. Synes forresten kulene minnet ganske mye om Toffin.

Selv om ikke smaken traff meg helt, likte jeg størrelsen pr enhet ganske godt. Kulene er små og snertne, og faller de i smak er det sikkert digg å ta to-tre i munnen samtidig. Konsistensen var forresten litt pussig. Noen av kulene var så smørmjuke at tennene nærmest gled igjennom, og kulen smeltet i munnen, mens andre var så harde at man kunne bite tvers over uten at kulen ble det minste sammenpresset eller mistet form. Snodig. Må si de mjuke var best ja.

Det kan godt hende dette er en nyhet folk liker, og den gjør seg sikkert fint i godterihylla sammen med Smashkulene og Crispokulene Nidar kom med i høst. Er forresten veldig spent på neste kulelansering. -Hvis det kommer noen. Hva blir det tro? Moro å leke med tanken. Hadde det kanskje vært godt med Bamsemumskuler? Mumsekuler kunne de hett. De hadde jeg kjøpt. Eller hva med Troikakuer? Kanskje litt vanskelig å få til?

Hang meg bitte litt opp i at navnet på disse var litt knotete. Skjønner så klart at de må hete Smørbukk Kuler, men det var ingen schwung over det. Tre K’er etter hverandre klinger ikke så fint. Det ble litt tungt. Vel, navnet skjemmer ingen og disse kulene er det sikkert mange som vil like. Jeg tar med resten av mine på jobben.

Gjenkjøp: Nei