Vi var nylig innom en ganske stor Meny – for å se etter nyheter så klart, og der hadde de fått inn noen fargerike poser fra Haribo. Så kult!
Det var faktisk flere varianter og akkurat disse hadde tydeligvis allerede gått unna som varmt hvetebrød, for det lå bare et par poser igjen på deres lille tilmålte hylleplass. (Og jeg tok meg den frihet å dra de få posene helt fram til kanten for å ta tatt bilde av dem.)

Posen heter som dere ser Chat Zourr, og det ga meg straks bange anselser: Surt godteri.

Ved nærmer ettersyn så jeg at det var en liten surhetsskala nederst på posen. Denne hadde tydeligvis surhetsnivå 2 av 4 sitroner. Vel, det skulle jeg klare. Jeg er litt pinglete på surt godteri, får liksom litt vondt inni kinnene hvis jeg smiler for bredt når jeg har det i munnen, men allikevel er det en eller annen dragning som får meg til å spise det. Pussig det der.

Det var ikke så mye i posen. Jeg synes godt det kunne ha vært litt mer. Særlig siden jeg var i mitt glupske hjørne når jeg skulle smake. Men sånn med tanke på at man ikke bør spise så mye snop, og jeg egentlig er positiv til mindre godteposer, var størrelsen her bra.

Som dere ser er dette ulike shapes i gele, noen kombinert med skum, og det er masse forskjellige farger og fruktsmaker. Alle er dekket med en syrlig kandisering, og jeg tror de skal forestille ulike emojis vi bruker når vi chatter. Morsom idé!

Så var det bare å smake da, og her kunne jeg heldigvis legge bort surrhetsfrykten min ganske fort. Figurene var nemlig sure, men ikke veldig, og det sure varte ikke lenge. Etter at det syrlige langt bak i munnen var forsvunnet, kjente man bare trygt, deilig Haribogodt. Ah, så behagelig. Egentlig tenkte jeg at det hadde holdt med score 1 sitron på den lille surhetsskalaen. Det var ikke verre. Håper ikke det at det står nivå 2 skremmer noen fra å prøve.

Konsistensen var faktisk litt forskjellig på de ulike figurene, og noen mørke, ganske faste, nesten lakrisaktige gelebiter var kjempegode. Nesten som engelsk vingummi med strø på. Antar at det er tilfeldig hvor mange biter av hver som kommer i posene, håper på enda flere av disse mørkeste neste gang. Figurene med skum var også utrolig gode, mens de offwhite uten skum smakte kjedeligst. De ble spist til slutt, men de forsvant uten problem de også. Jeg er veldig glad i snop man kan kjøpe på ferie i utlandet, så lenge det ikke er for syntetisk, og innholdet i denne posen minnet meg veldig om slikt godteri. Det var nesten noe nostalgisk over det. Fikk lyst til å dra på ferietur!

Synes dette var skikkelig godt jeg. Fikk virkelig lyst på mer med en gang. Moro når det kommer nyheter fra det store utland. Jeg kommer ganske sikkert til å kjøpe posen igjen. Hadde det ikke vært så løs kandisering utenpå hadde shapes’ene passet perfekt som bilgodt, men siden jeg ikke er spesielt glad i å støvsuge bilsetene, faller nok posen inn i kategorien hjemmesnop. ☺

Gjenkjøp: Ja

Å, se hva Mamma hadde kjøpt til meg på Rema hjemme i Hønefoss! Dark Mint fra Nidar.

Jeg fikk kjapt mine mistanker da jeg så bilde av denne esken første gang. Den hadde jo helt identisk størrelse og fasong som Kremtopper. Var dette rett og slett Kremtopper med mintsmak?
Og ja, nå som jeg har smakt kan jeg bekrefte at det er det.

Se her på innsiden av boksen også. Samme utforming som hos Kremtoppene.

Siden Kremtopper er noe av det aller, aller beste jeg vet, var jeg både forutinntatt og forhåndsbegeistret da jeg skulle teste disse her. Jeg synes nemlig også mint smaker fortreffelig, og var overbevist om at kombinasjonen kom til å være fantastisk. Og ja, godt var det. Jeg roet nok begeistringen min noen hakk etter å ha spist den første toppen, men det smakte slett ikke verst. Sjokoladen var passe mørk, ikke bitter i det hele tatt, og mintkremen inni var glatt, mjuk og passe seig. Konsistensen er virkelig akkurat som hos vanlige Kremtopper. Jeg synes mintsmaken var mild og fin, den kjentes både søt og frisk på en gang, og smaken minnet meg litt om jul.

Må oppsummere med at esken med Dark Mint var en fin nyhet. Tommel opp. Jeg synes faktisk Nidar har klart å komme med noe som kan fylle en foreløpig ubevisst tom plass i de norske godtehyllene. Vi har så vidt jeg vet ikke hatt noe norskt mintalternativ av denne sorten fram til nå. Jeg synes ikke designet på esken og utforming pr bit kan konkurrere helt med After Eight og Fazer Mint, det mangler noen hakk eksklusivitet, men siden smaken her var såpass mild og søt, kan det kanskje bli en mer folkelig favoritt? Barnevennlig var den også.
Jeg kommer nok ikke til å kjøpe disse like ofte som jeg kjøper vanlige Kremtopper, men jeg er overbevist om at det blir gjenkjøp. Vil tro denne esken varer en stund i butikkene. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Ja

Endelig begynner det å dukke opp litt nyheter rundt omkring. Jeg har vært på snuserunde flere ganger denne uken, men synes resultatet har vært heller begredelig. Fram til i dag. Får virkelig håpe det løsner nå.

På Rema i ettermiddag hadde de satt fram massevis av esker med en ny vaffelchips fra Sørlandschips.
De kom i to smaker, og jeg kjøpte denne her med smak av Paprika og Snill chili.

Litt uvant med helfarget pose, men kanskje er det et genialt trekk? Det var litt av et blikkfang i butikken i hvertfall. Og strekdesignet i hvitt var sjarmerende nok.

Vaffelchips ja. Som jeg har skrevet før er jeg glad i riflet chips, så disse her som var riflet både på langs og på tvers appelerte så klart voldsomt til teksturtilhengeren i meg.

Da jeg åpnet posen slo noe syrlig mot meg. Noe syrlig sammen med en eim av grillkrydder. Sånn som det lukter fra de store bøssene med grillkrydder som finnes på ordentlige, gammeldagse gatekjøkken vet dere. De røde og noen ganger grønne. Tror de er fra Hoff?

Konsistensen her var bra. Flakene var passe tykke og passe harde. Det eneste lille minuset var at med så mye mønster ble chipsen litt skjør. En del av flakene var dermed brukket i posen og lå som småbiter innimellom flakene som fortsatt var hele. Og vi vet alle hvor slitsomt, og ikke minst grisete det er å spise hovedsakelig chipsrusk. Liksom som bare rester som er igjen nederst i bollen dagen etter. Overdriver litt her nå, men dere ser skissa?

Smaken var litt søtlig og litt sylta. Jeg kjente mye paprika og litt chili. Og selv om det luktet grillkrydder smakte det heldigvis ikke slik. Jeg satt helt klart med følelsen av å spise paprikachips. Det sterke slo selvfølgelig inn litt etter at man hadde tygget, på klassisk chilivis, og det ga faktisk en tendens til prikking i leppa. Snill chili? Nja, joa. Veit ikke helt jeg. Jeg kan ikke påstå at chipsen faller inn under kategorien sterk, men det var allikevel såpass kvass smak at jentene mine ikke ville ha mer etter første flak. De syntes absolutt ikke chilien var så snill. Når jeg tenker etter minner smaken om en eller annen chipstype jeg har spist før. Husker ikke hvilken. Tips anyone?

Artig nyhet dette her, men jeg tror ikke det blir gjenkjøp. Har så mange andre chipsfavoritter jeg heller kan velge, men la meg for all del ikke styre dere vekk fra disse posene. Oppsummert er inntrykket bra, så det er bare å prøve. Og igjen – genialt mønster. Lurer forresten på om jeg skal kjøpe den grønne posen også? Chipsen i den hadde smak av rømme og pepper. Si i fra hvis noen har smakt og mener den er verdt en test da.

Gjenkjøp: Nei

Å nam, se på denne posen fra Freia! Så utrolig kult at disse eggene endelig er kommet i norsk versjon!

Etter at jeg litt tilfeldig oppdaget dem på et bilde i helgen, dro jeg ut og leita i et utall butikker, men dessverre uten hell. Og jeg må si det er rimelig frustrerende å få nyss om at et produkt er i salg for deretter ikke å finne det noe sted. Vel, i dag lyste posene endelig mot meg på Coop, og jammen meg hadde de fått dem inn på Narvesen også.

Som dere ser er dette en norsk versjon av de fantastiske Mini eggs’ene fra Cadbury. En positiv Mondelezeffekt spør du meg, jeg har alltid likt eggene supergodt. (Gamle innlegg og bilder av originalen finnes forresten her og her.)

Eggene består bare av ren sjokolade omgitt av et crispy, matt skall, og de smaker så deilig søtt og vaniljete. Størrelsen pr enhet kjennes passe stor i munnen, og de er ikke ubehagelig harde å tygge. Bare veldig gode. Eneste forskjellen fra de engelske er at alle disse er ensfargede, Cadbury har også hatt noen flekkete egg i sine poser. I tillegg er selvfølgelig norsk sjokolade enda bedre enn engelsk. Litt patriotisk må man få lov til å være.

Jeg synes det er flott at posen ikke var så stor. Både med tanke på hvor mye man spiser, og hvor mye man må betale. Snop er jo sikkelig dyrt, men 23 kr for denne var overkommelig. Vil man ha mer enn 100 gram kan man heller kjøpe to poser. Ser ikke bort i fra at jeg kan finne på det når det nærmer seg påske.🐥

Dette synes jeg var en ordentlig gledelig nyhet, her blir det uten tvil gjenkjøp.

Gjenkjøp: Vær sikker

Neimen se her da dere, hva jeg fant i butikken i går. Den nye posen med M Mandel fra Freia!

Dette var artig. Her har vi altså et nytt medlem i den voksende M-familien til Freia. Eller vent nå litt… Er ikke dette bare resirkulering av gammel oppskrift og ide? Et tilbakevendende produkt med ny fasong, ny pose og nytt navn?

Posen inneholder røstede, saltede og karamelliserte mandler, dekket med et lite lag melkesjokolade og et crispy skall. Akkurat som Walters Drasjéer fra 2011. Husker dere dem? De besto av akkurat de samme ingrediensene, men hver kule den gang var litt større. (Innlegg og bilder her.)

Jeg får holde meg til årets versjon av produktet, og må si at det hvite skallet virket ganske likt det brune hos den originale M’en, Muligens knaser dette her litt mer? Det sprakk i hvert fall opp ganske lett og overflaten har en mattere finish enn det den brune har. Sjokoladen rett innenfor lå som en fin isolering rundt mandelen i midten. Skjønt, jeg synes ikke det kjentes så godt at det var akkurat mandel som befant seg der. Det kunne like gjerne vært en annen type nøtt. Uansett var den passe hard å tygge igjennom.

Mengden salt varierte litt fra enhet til enhet, og det samme synes jeg gjaldt karamelliseringen. Noen var så søte at det grenset til kvalmende inne i kinnene, mens andre hadde akkurat passe balanse mellom det søte og det salte.

De er gode, men kjennes samtidig ganske mektige disse M’ene her. Etter å ha spist fem, seks stk syntes jeg det var helt greit med ei pause. Vanlig M kan jeg spise til posen er tom, men det hadde jeg ikke hatt sjans til med disse. De er for søte. Egentlig greit det, så varer posen lengre, og det blir mer å dele med andre. På den annen side; når jeg kjøper en godtepose til 54 kroner, kunne jeg godt tenke meg å ha lyst på litt mer av innholdet selv.

Jeg tror ikke det blir gjenkjøp av M Mandel. Velger meg heller en pose ordinær M hvis jeg vil ha denne typen snop. Resirkulering er bra det, men jeg har dessverre ikke trua. Walters Drasjéer forsvant, og å endre størrelse pr enhet og putte dem i en ny pose med nytt navn tror jeg ikke hjelper. Blir veldig spennende å se hvor lenge de varer i butikkhyllene.

Gjenkjøp: Nei

Se der hadde vi en ny liten Dent på plass ja. Og så nydelig, velklingende navn; Duett. Der fikk den jammen noen gratispoeng med en gang  – før jeg åpnet esken.

Dette er altså en kombieske med både røde og svarte pastiller. De røde har smak av bringebær og mango, og de svarte er av salt lakris. Og se på designet her da. En svart og en rød del. Det gir unektelig eventyrlige assoiasjoner på Disneynivå. Jeg tenkte i hvertfall det onde mot det gode-klisjeen med en gang.

Vel, så var det bare å teste. Jeg tok en rød først og hadde regnet med å kjenne mest av en ingrediens. Man gjør jo vanligvis det når det er sammenslåtte smaker. Men her kjente jeg både mangoen og bringebæret like bra. Det var nesten som om smakene slo inn vekselsvis av og på hele tiden. Jeg fikk ikke helt bestemt meg for hva jeg kjente mest av. Kanskje mango etter hvert? Synes i hvertfall pastillen var veldig fruktig, litt syrlig og nesten litt tropisk. Overraskende god var den.

Den svarte synes jeg smakte klassisk saltpastill. Den var langt i fra sterk, og kunne gjerne hatt enda mer smak. Men absolutt frisk og helt okay, selv om den ikke ga følelsen av å teste noe nytt.

Oppsummert var dette en okay pastillnyhet. Er ikke helt sikker på om jeg synes smakene harmonerer eller ikke, til tross for Duettnavnet, så jeg er litt i tvil om jeg gir pluss eller minus for to smaker i samme eske. Selv om det var lekkert rent visuelt. Tror egentlig jeg hadde foretrukket en eske med bare røde. -Og sånn sett hadde jeg flaks, det var nemlig mange flere røde enn svarte i esken jeg kjøpte. Og ja, det kan muligens bli gjenkjøp av denne. Tror jeg er villig til å ta sjansen på flest røde en gang til.

Gjenkjøp: Kan hende

Ikke nok med at sjokoladeeggene har kommet, påskemarsipanen er jammen også på plass. I januar.

Egentlig er det ikke så rart, med tanke på at påsken er utrolig tidig i år. Allikevel er det litt pussig med ny, fersk påskemarsipan, nesten side om side med julemarsipan til halv pris.

Jeg er forresten spent på om det kommer noe nytt påskegodt i år? Eller om ingen har prioritert å lage noe nytt siden påsken kommer nesten rett etter produktslippet? Blir spennende å se.

Jada, de er her i år også.
Foreløpig har jeg bare sett dem på Statoil og Nille, men de kommer garantert flere steder om kort tid.

Samme eggene, samme kartong og samme lilla skjeer.

Nå er ikke dette en blogg hvor jeg kaster meg inn i ulike samfunnsdebatter, det finnes det nok andre blogger og andre fora for. Allikevel må jeg si at det forbauser meg veldig at ikke Freia har erstattet palmeoljen i eggene med noe annet i år? De fikk da rimelig mye pes for det i fjor? Gjorde de ikke?

Kom igjen Freia. Kutt ut palmeoljen, og kom samtidig med litt oppdatert innpakning og skjeer i en annen farge neste år. Jeg blir nostalgisk når jeg ser kartongen, men liker fortsatt modernisering og oppgraderinger. Hva med ny farge på skjeene hvert år for eksempel? Dere hadde jo orange før, men de siste årene har de vært lilla. Hva med grønne? Gule? Røde eller hvite? Og en litt annen folie rundt hvert egg? Forandring fryder.

Vi har kjøpt en kartong i dag, men jeg tror det blir med denne ene i år.

Noen som er glade for gjensynet? 🐣