I dag tenkte jeg faktisk at jeg skulle komme med et tips til dere som har små barn. Har dere sett de ulike posene med fruktsnacks fra Kiddylicious? De står sammen med barnematen i butikken, og på Meny hadde de mange ulike varianter. Vi har nå testet Fruktsnøre med smak av jordbær og eple.

Disse små posene er ment å fungere som en sunn liten fruktsnacks til våre søte små. Produktene lages ved hjelp av en ny matteknologi, ved at fruktpureer og fruktjuice blir blandet sammen, for deretter å gjennomgå en ultrarask konsentratprosess. Dette skal sikre at produktene beholder både naturlig fruktsmak og farge. Jeg fant en hjemmeside med info her, samt en norsk facebookside her.

Snørene kommer i to smaker; Jordbær og eple. Og så søte poser da. Både designmessig og med tanke på den vesle størrelsen. 🙂
Jeg allierte meg med en 3-åring, en 5-åring og en 6-åring, og så smakte vi litt alle sammen som dessert etter middag. Fant ut at det ikke hadde blitt helt troverdig om jeg som har passert 40 satt og spiste dem alene.

Jeg er ikke en sånn mamma som lager matpakker med figurformede små kunstverk, men jeg liker å sende med noe i tillegg til de vanlige brødskivene. Tenkte derfor at disse posene måtte passe ypperlig som det lille ekstra. Særlig hvis barnehagen skal på tur eller det er en spesiell anledning. Og skal de små ha disse posene i nista, er det viktig at de klarer å åpne pakningene selv. Jeg lot dem prøve…. og det var ikke noe problem. Ikke engang for 3-åringen. Så bra! Posene har et markert lite hakk øverst, så da var det bare å rive. Emballasjen lot seg lett spjære nedover.

Fasongen her var artig. Det ser ut som små snører, eller små marker som 3-åringen så fornøyd utbrøt, og de er laget ved at blandingen etter konsentratprosessen blir rullet ut i en lang strimmel, og deretter kuttet opp.

Konsitensen er mjuk og fin og snørene er veldig lett å tygge. Samtidig syntes jeg de ga litt tyggemotstand, det var ikke slik at man bare kunne svelge unna uten å kjenne litt på bitene i munnen først. Fint!
Den med jordbær synes jeg minnet veldig om en slags mild, fruktig rosin i smaken. Den var overraskende god, og jeg tok meg automatisk i å forsyne meg med flere. Barna ble superbegeistret (jippi!) og minstemann ville helst stappe så mange han klarte i munnen på en gang. Alle tre mente at det smakte som frukt, men det var nok ikke så lett å identifisere at det var jordbær. Men noe med bær mente de to eldste skråsikkert at det var.

Det var lettere å kjenne at eplesnørene smakte eple. De var både syrlige og søte på en gang, og også de forbausende smaksrike og gode. De små mente det smakte som bringebær, yoghurt og blåbær, så jeg tror kanskje jeg må ta beskrivelsen deres med en liten klype salt. Men de var enige om at det var godt og da jeg spurte om dette var noe de kunne tenke seg å ha med i nista når det var turdag, var svaret enstemmig.

Her ser dere eplevarianten.
Synes dette var en artig liten nyhet jeg. Så fint at noen tenker litt kreativt, og at det stadig utvikles nye teknologier for bevaring av det naturlige i det vi skal spise. Helt greit for meg å slippe en zillion E-stoffer i alt mulig. Må nesten ta med at disse snørene ikke er tilsatt konserveringsmiddel, de har ingen kunstige smaker eller farger, og de er ikke tilsatt sukker eller salt. Og så står det på de søte posene at snørene kan spises av barn fra 12 mnd og oppover.

Her blir det gjenkjøp, og jeg tror faktisk det blir gjenkjøp av begge smakene også.

Er det noen med barn der ute som har forsøkt disse her? Hva tenker dere? Let me know. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Synes jeg ser lakriskuler over alt om dagen jeg. Både med og uten fargerikt glitterstøv, i bokser, poser, og i adventskalendere, fra kjente merker og private labels. Det er tydelig et produkt som er i vinden. Jeg er ikke verdens mest dedikerte lakrisspiser, men har allikevel testet de originale kulene med Chocolate & Lakkris fra islandske Sirius Konsum. De har dem til litt over 40 kroner på Mega på Bekkestua og i Hønefoss. Og sikkert mange andre steder også. (Innlegg om varianten med lakrispulver kan forresten leses her)

Disse kulene består av masse ren melkesjokolade og en liten kjerne av søt lakris. Jeg allierte meg like godt med et lakrispanel, eller noen av venninnene mine fra gymnastiden som man også kan kalle det, slik at flere kunne smake. Synes alltid det er moro å høre hva andre enn meg synes om de nye produktene som dukker opp.

Kjersti sin:  😊

Her var det en overraskende stor andel sjokolade. Positivt for meg som verdsetter det mye høyere enn lakris, kanskje ikke så positivt for de som kjøper dette for å få lakrisgodt. Sjokoladen er fyldig og litt utenlandsk i smaken, og lenge er det bare den man kjenner når man tygger. Nam. Så gir den lille lakrisbiten seg til kjenne, og vi var vel alle enige om at dette smakte som fersk, søt og fast ordinær lakris. Mild og god, sa de som er lakriskompetente, men den burde vært litt mjukere. Nesten som gele, ble det ønsket. Lakrisen satt seg heldigvis ikke fast i tennene og fungerte fint som noko attåt sjokoladen. Helhetsinntrykket ble mer spennende av den, men fortsatt var lakrissmaken så diskret at en non-lakris-spiser kan kose seg med kulene. Jeg synes i alle fall smaken på disse var bedre enn på salmiakkulene fra samme produsent. Der forsvant sjokoladen mye mer i alt det sterke. Flere i panelet kommenterte forresten at disse her hadde en svak, men behagelig ettersmak av lakris. Og den satt igjen mye lengre enn sjokoladesmaken. Aha, der har vi altså hemmeligheten.

Dette er ganske mektige kuler, så vi ble ikke sittende å stappe alle innpå med en gang. Verken lakrispanelet eller jeg. Men litt etter litt forsvant alle kulene fra skåla, og jeg vet det ble rekruttert noen nye tilhengere til Sirius Konsum fra Nói Sirius. Moro.

For min del blir det nok ikke gjenkjøp, men jeg gjetter allikevel at mange liker disse kulene.
Er det noen flere som har testet denne varianten?
Og er det noen som har sett varianten med candy shell noe sted? Den kan jeg tenke meg er skikkelig digg.

Gjenkjøp: Nei

Yes! Se hva jeg fant på Coop i dag. Julehjertene fra Maarud er tilbake! 🎄🎅
De var ikke pakket ut enda, men jeg spurte pent om jeg kunne få lov til å kjøpe en pose fra kartongene som var satt fram i en passasje og det fikk jeg.

Skrev innlegg om dem i fjor (her), og kan love at de smaker akkurat like fantastisk i år. 😊 Ja, jeg har åpna posen selv om det bare er onsdag. Bare de får pakket ordentlig ut skal jeg dra innom og hamstre noen flere poser.

Håper den salte varianten dukker opp også, så foreløpig ikke noe til den. Innlegget fra i fjor om den kan leses her♥.

Flere som er glade for gjensynet?

Har du sett?? Oppdaget tilfeldigvis denne posen i dag, og det ser jammen meg ut som om Toffin har blitt omprofilert til M. Det hadde jeg ikke hørt noe om. Hadde dog en mistanke om at noe var i gjære da jeg så at den vanlige, gule M-posen hadde fått teksten Peanøtt under den store M’en i sommer.

Her er bildet av den gamle og den nye M-posen. Ser jo et mønster. NonStop-posene har jo også fått en liten makeover, så de passer sammen med disse her.

Moro dette. Spennende å se om det dukker opp flere endringer. Og ikke minst om dette har noe å si for salget. Toffin er jo en gammel og kjær klassiker for mange. Kan jo hende noen blir sure for at designet er tukla med…?

For halvannen uke siden la jeg ut en post om Superrifla American Ranch fra Maarud som jeg syntes var supergodt (her). Og som dere sikket har sett ble det lansert en superrifla variant til nå i september, nemlig en med smak av Crème fraîche & Løk. Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om den, siden det nesten begynner å bli småpinlig å skryte så mye av Maarud her på bloggen, men jeg fant ut at jeg bare måtte dele allikevel. Det var nemlig også supergodt! – Skal prøve å fatte meg i korthet.😋

Synes det smakte ganske likt den andre varianten, bare at dette var med løksmak – hvis dere skjønner hva jeg mener. Er ikke så lett å formidle, men det var altså like sprøtt og like knasende, og det ga den samme feelingen i munnen. Tennene fikk litt å jobbe med, men det var ikke så hardt å bite igjennom at det ble ubehagelig. Det smaker litt syrlig akkurat i starten, men så kommer ramsløken fram og overtar fullstendig. Heldigvis blir det ikke for søtlig, bare behagelig og veldig godt. Totalen var kanskje et lite hakk mildere enn den med smak av paprika og tomat, men det var fremdeles mer enn nok smak.

Supergodt om man liker løksmak, og jeg synes faktisk denne var enda bedre Original Chipsen med samme smak. Innlegg om den her.  Må også bare ta med at jeg hadde besøk da jeg smakte denne superchipsen for første gang, og jeg hadde egentlig satt fram ei skål med noe annet potetgull på bordet. Det falt imidlertid ikke i smak hos besøket, så da måtte vi åpne en annen pose da. Og da gikk det unna. Sjøl vi om vi hadde spist masse sushi først. Så til deg besøket, som jeg veit leser bloggen hver dag, regner med at du har kjøpt noen poser av denne selv siden sist. 😉

Jeg har faktisk allerede kjøpt denne igjen, og det kommer til å skje igjen. Skulle ønske det var litt mer i posen.

Hva synes dere om denne her? Fikk jo tips allerede ved forrige innlegg om at noen likte denne bedre enn den med paprika og tomat. Er det en stayer?

Gjenkjøp: Jada

Nå er det allerede over tre uker siden jeg la ut bilde av denne lille nyheten fra Nidar på Instagram. Men siden jeg vet at en del av dere som leser bloggen ikke er på Insta, måtte jeg bare legge ut posen her også. Følg meg evt, gjerne; @consumings (Snap: consuming.no)

Julemarsipanen pleier jo alltid å være tilgjengelig fra uke 40, og i år var intet unntak. Det er fortsatt veldig tidlig, men det er nå den er fersk, sant? Jeg kjøpte på Europris, men ser at de nå har fått den inn en del andre steder også.

Posen inneholder noen veldig søte smågriser av marsipan i forskjellige farger. Noen heldekket, andre halvdekket med melkesjokolade. Navn har de også fått. Peggy, Pelle og Gompen. Artig det, og tegningene var sjarmerende, men jeg synes de kunne klart å finne på noe annet enn Gompen. Nå tenker jeg bare at de har hermet etter Godte Gompen til Brynild. Men for all del. Det er ikke uvanlig at flere har samme navn, men såpass likt? På godteri? Kom igjen a.

Marsipanen forsvant uansett rimelig kjapt da vi endelig fikk åpnet posen. Dere vet hvordan den smaker. 😉 Jeg er overbevist om at det blir en del gjenkjøp fra mot jul, gjerne sammen med de små marsipanstengene som var nye i fjor (her). De dukker forhåpentligvis opp i år også.

Noen flere enn meg som har latt seg friste av smågrisene enda? 😁

Gjenkjøp: Jada

I sommer og tidlig i høst skrev jeg om noen av snacks-variantene fra Eat Real. Da var de bare i salg hos helsekostbutikkene. Men nå i forbindelse med høstslippet har de jo blitt å få tak i hos matbutikkene også – så bra! Har sett dem både på Mega og Meny. Skjønner at damene hos Lime Nordic har stått på.🙂

Tidligere innlegg kan leses her, her og her, og nå har jeg jammen smakt en variant til. Denne gangen er det linsechipsen med smak av tomat og basilikum. Og det må jeg nok si er den beste av de jeg har testet til nå.

Chipsene smaker ganske mye tomat med en gang man får dem inn i munnen, sammen med noe krydret og litt søtlig. Kanskje ikke så lett å kjenne at krydderet er basikum, men det smaker behagelig italiensk og pizzaaktig. I tillegg kommer en ganske tydelig, dog ikke så sterk peppersmak fram etter hvert som man tygger og svelger unna. Synes også ettersmaken var veldig god, rimelig italiensk den også. Konsistensen er lett og det kjennes akkurat som en hvilken som helst annen chips laget av potetmasse. Det er alså ikke mulig å smake seg til at dette er laget av linser. Ganske fiffig egentlig. Skulle bare ønske de var en anelse saltere, ellers var jeg superfornøyd.

Som de andre variantene fra Eat Real jeg har skrevet om er også disse chipsene bakt i steden for fritert. Man blir dermed ikke så fettete og grisete på fingrene. Glutenfrie er de også, er jo greit for noen å vite sånt.

Synes det er supert at posene er blitt så lett tilgjengelig, og dette er jo noe jeg stadig kjøper igjen.
Hva med dere? Har dere smakt denne varianten?

Gjenkjøp: Ja

Var litt moro å se Raider igjen. Blir nesten forbauset over hvor mange jeg høre kommentere rundt omkring…. den ligner på Twix… Ja, dette er Twix. Twix het Raider før (da jeg var liten), men så byttet den navn. Altså same shit, new wrapping.

Husker alle reklamefilmene med avsluttende slogan Raider, the take-a-break snack.
Se evt. reklame fra 1987  her hvis du ikke er gammel nok til å huske.

Flere enn meg som husker at Twix het Raider?

Nostalgisk gjensyn. 🙂