Tenkte jeg ville komme med et tips til lørdagsgodt denne uken også. Dere har kanskje sett de nye sjokoladeplatene med Smarties fra Nestlé i butikken? Synes de har så klare, glade farger. Måtte jo bare smake.

Dette er en 100 grams sjokoladeplate med massevis av miniatyr-smarties inni. Liker at platen ikke er større enn den er, (ja til mindre enheter!) og utenpå står det faktisk at tre ruter tilsvarer en porsjon. Morsomt. Prøv å åpne en slik plate og legge den vekk etter tre ruter…

Jeg forbinder i utgangspunktet Smarties med sommerferier og turer på danskebåten da jeg var liten. Vi fikk alltid sånne store rør med en farget propp i plast i enden, eller så ble det kjøpt poser med mange småesker oppi. Praktisk når man skulle dele med fetter og kusine.
Nå kjøper vi gjerne de små rørene som lørdagsgodt innimellom, men denne sjokoladen har jeg ikke sett før nå i høst.

På innsiden av det ytterste papiret ligger det et tynt lag sølvpapir som nærmest var sveiset sammen i skjøtene. Likte ikke det noe særlig. Det spjæra nemlig i alle retninger da jeg forsøkte å åpne sjokoladen på en ryddig måte. Høh, var visst bare å glemme å få til pene, rette kanter til bildet. Ikke at det er så viktig altså. Men litt. 🙂

Synes ofte sjokolader med sånne fargede linser av ulike slag inni blir litt tunge og tette. Kanskje har det noe å gjøre med hvordan konsistensen må være for å få linsene til å sitte fast?

Vel, her ble jeg heldigvis positivt overrasket. Sjokoladen rundt Smartiesene var ikke så kompakt som jeg hadde trudd. Og fordi Nestlé ikke har laget en sånn megastor, massiv plate på 200-250 gram, men har holdt seg til taktiske, fornuftige 100 gram, er heller ikke tykkelsen så voldsom. Dermed kjennes bitene bare lette og fine i munnen. Og veldig fristende. Det smaker liksom litt internasjonalt. Å legge bort platen etter en tilmålt porsjon på tre biter var ikke noe alternativ for noen av oss. Smartiessmaken på linsene kom også ganske tydelig fram sammen med sjokoladen, og de små skallene knasete så fint mellom jekslene. Nesten synd man ikke ser alle de fine fargene der inne i sjokoladeinnfatningen. Skulle forresten ønske det kom poser eller bokser i salg med bare disse små Smartiesene. Det finnes da det i andre land? Synes de egner seg så godt som kakepynt!

Tror ikke platen trenger noe ytterligere beskrivelse. Den var overraskende god og forsvant i en fei. Eldstejenta mi ble også veldig begeistret og mente jeg måtte si gjenkjøp til bloggen. Så da gjør jeg vel det da. 🙂

Noen andre som har smakt denne?

Gjenkjøp: Ja

Noen ganger, hvis jeg har innmari lyst på potetgull er jeg veldig i tvil om jeg skal teste noe nytt eller ikke. Tenk om jeg velger noe som ikke er godt? Og sitter der med skjegget i postkassa? Er utrolig kjedelig å sprette en pose, overbevist om at man nå skal dekke potetgullbehovet som har bygd seg opp gjennom uka, og så er smak og konsistens en gedigen nedtur. Jeg var veldig i tvil i kveld. Hadde nesten bestemt meg for å ikke ta noen risk, og heller safe med en pose vanlig paprika, men så seiret nysgjerrigheten. Valgte derfor Superrifla American Ranch fra Maarud – og det er jeg glad for.

Dette var nemlig skikkelig godt potetgull og smakte absolutt ikke slik jeg hadde sett for meg. Når jeg så bildet av tomat og paprika sammen på posen tenkte jeg faktisk litt grillmarinade. Av typen smokey barbeque hvis man skal være internasjonal. Gjerne kombinert med pølsesausen med tomatinnslag fra skolekjøkkenet i mine unge dager. Det hadde om ikke annet samsvart med navnet American Ranch. Fornøyd med at jeg tok feil gitt, smaken her passet nemlig veldig bra med mine preferanser.

Når jeg tok det første flaket i munnen kjente jeg noe litt fyldig og kremet, men det varte bare et øyeblikk. -Heldigvis for meg som ikke er så glad i rømmepulver eller creme fraichesmak på potetgull. En tydelig og god paprikapreget kryddersmak overtok styringen nesten med en gang. Flakene kjentes ikke sterke i den forstand at det brant i munnen, men det var mye smak. Det liker jeg. I tillegg var det noe litt saftig og bittelitt syrlig som slo inn, og jeg syntes også jeg kunne ane et snev av løk.

Konsistensen virket sprøere enn de andre superchipsvariantene. Kan det være fordi denne er riflet? Eller er den laget med mer crunch? Ikke godt å si, men det var knallgodt. Det minner meg om noe annet veldig sprøtt, men jeg får ikke helt tak på hva det er. Help anyone?

Likte bakgrunnsfarge på posen, fresh og kjølig, men hele designet er vel ikke det mest spennende jeg har sett. Skjønner imidlertid at posen må passe sammen med de andre produktene i superserien, og de har jo valgt en enklere stil enn f.eks serien med Original Chips, så greit nok. Det er ikke emballasjen som er avgjørende for gjenkjøp her, det er innholdet.

Og ja det blir garantert gjenkjøp av denne posen. Jeg irriterer meg nesten over at jeg ikke har testet smaken for flere uker siden, men har rett og slett ikke kommet så langt. Synes det kom utrolig mange spennende og gode produkter til høstslippet i år, og det tar tid å smake seg igjennom alt i reelle settinger. Og som dere vet er ikke samlebåndstesting av en drøss produkter i samme kategori på en dag noe for meg. Så da får jeg heller bruke litt tid på å komme igjennom alt jeg har lyst til å smake.

Er spent på om noen andre har testet dette superrifla potetgullet, og hva synes dere i så fall?
Og kan noe hjelpe meg å identifisere hva det minner om??

Gjenkjøp: Definitivt

Nå som det er helg må jeg bare skrive et lite snopeinnlegg. Har dere sett disse rosa fristelsene av noen Hariboposer som er kommet i salg på Rema? Med masse deilig skum? Eller slafs som jeg pleier å kalle det? 😀

Jeg har vært superglad i marshmallowprodukter så lenge jeg kan huske, og har egentlig alltid ment at utvalget i Norge er for dårlig. Enige? Man finner alltids disse hvite standard kubbene (som alltid ligger på nederste hylle – har dere tenkt over det?), men om man ønsker en liten variasjon må man gjerne over i smågodtstativene. Og siden jeg stort sett synes snop i poser er mer hygienisk enn smågodt, ble jeg jublende glad over å oppdage denne Chamallows mixen.

Dette er ikke noe hokus pokus, bare deilig skum i mange fasonger dekket med et lag finkornet sukker. Kalles det ikke kandering mon tro? Eller er det bare når det er surt? Overflaten med litt struktur gjør i hvertfall at det knaser mellom tennene, selv om konsistensen er veldig lett og mjuk. Liker det. Smaken er vaniljeaktig og søt uten å være klissete, og jeg innbiller meg at det er litt ulikt fruktpreg på de forskjellige fargene. Men det er meget mulig det visuelle inntrykket spiller smaken min et puss også altså. Egentlig ikke viktig, alle bitene er gode og forsvant herfra på et blunk. Og så var de så fine. Om man ikke er noe superfan av smaken kan man jo nesten kjøpe en pose og sette fram i ei skål fordi det er dekorativt?

Pastelldrømmen koster ca en trettilapp på Rema hvis jeg husker riktig, (kan ikke si jeg har sett den noen andre steder enda faktisk,) og jeg vet at det blir mange gjenkjøp. Må på tampen også gi litt skryt for det fantastiske candydesignet på emballasjen. Som min venn HC sier: Rosa blir det kos av. 😀

Noen andre som har smakt disse enda?

Gjenkjøp: Ja

Må bare skrive et bittelite innlegg om Sørlandscips igjen. Dere leste kanskje det jeg skrev om nypotetchipsen med paprikasmak? (Innlegg her) Det var nok den beste sorten Sørlandschips jeg har smakt noen gang. Tommel opp – nydelig paprikasmak! 😀 Jeg ville derfor også teste den salte varianten av nypotetchips. Dere har sikkert sett den blåaktige posen i butikken.

Før jeg testet nevnte paprikachips hadde jeg ikke spist Sørlandschips på veldig lang tid. Når jeg så åpnet denne posen med havsalt fikk jeg umiddelbart flashbacks til hvordan jeg husket at Sørlandschips var for mange år siden. Ganske ordnære, småkrøllete flak i en litt dus farge. Greit det altså, man kan i grunnen ikke forvente en revolusjon når man åpner en pose chips med havsalt. Men der jeg lot meg begeistre over renheten til paprikavarianten ble jeg nok litt desillusjonert her. Flakene var noe gråere i nyansen enn jeg hadde antatt de ville bli ved bruk av nypoteter, og noen av dem kjentes nesten litt mjuke. Trodde de skulle knuspe og knase like mye som de med paprika? Det kan faktisk være at posen jeg hadde ikke har vært helt luftett altså. Har en liten mistanke om det. Smaken var uansett fin den, men jeg fikk ikke akkurat følelsen av å spise noe nytt. Dessuten kjente jeg smak av peanøttoljen chipsen er stekt i tydeligere her. Vet mange liker nettopp det, mens jeg foretrekker nok andre varianter av salt chips. Det var uansett ikke noe problem å spise opp innholdet i posen her, selv om noen av flakene var litt blaute.

Må kommentere posen litt sånn på tampen. Synes det er flott å få info om potetene som er brukt til å fremstille produktet, men skulle igjen ønske trykket sto på baksiden. Bildet av idyllisk åker og gård er jo så koselig, tenker det burde få spotlightet alene. Men som vanlig er dette bare min subjekteive mening.

Er man glad i den originale salte Sørlandschipsen er dette definitivt et trygt valg. Jeg for min del kjøper nok heller posen med paprika. Hva synes dere da? Enige med meg ang. posen?

Gjenkjøp: Nei

Se her var det dukket opp noe nytt i godtehylla på Mega.
Poser med Síríus Konsum Chocolate & Lakkrís.

Dette er altså poser med lakris- og sjokoladekuler i ulike kombinasjoner, og etter en henvendelse til o store Google fant jeg ut at den kommer fra islandske Nói Sirius. Spennende med nye merker i butikkene. Posen som ligger i handlekurven min heter Chocolate & Lakkris Licorice Powder, eller sjokolade og lakris med lakrispulver om du vil.

I tillegg til denne her finnes det tre andre varianter; Original, Coconut og Candy Shell. De to siste har jeg foreløpig ikke sett i noe butikk, kanskje de kommer etter hvert?

Jeg er i utgangspunktet ikke en lakriselsker, og kjøper sjelden ren lakris. Når det gjelder salt lakris, salmiakk og lakris i kombinasjon med noe annet, stiller det seg med en gang annerledes. Hadde faktisk også besøk av en ordentlig lakrisperson da jeg testet denne posen for å få en mer kvalifisert uttalelse enn min slette lakriserfaring kan gi alene.

Som dere ser er kulene dekket med fint salmiakkstøv. Det lukter også veldig salmiakk kombinert med en svak, ren lakrisduft. Liker man med andre ord ikke salmiakk er det greit å styre unna. Når man biter tvers igjennom kjenner man at tennene passerer “noe”, før man kommer inn til kjernen av søt lakris. Dette “noe” er selvfølgelig melkesjokolade, men jeg synes ikke jeg kjente sjokoladesmaken så veldig tydelig før etter at jeg hadde tygget ferdig. Salmiakkstøvet og lakrissmaken fra kjernen dominerer altså smaken. Hvis man derimot tygger litt strategisk, forsiktig på skrå, kjenner man sjokoladen mye bedre. Da var kulen ganske god og kombinasjonen av smaker kom bedre fram.

Dette var ganske mektig godteri, så posen varte lengre enn jeg hadde trodd. Bra det. For min medsmaker og meg var det i alle fall ikke slik at den ene kulen bare avløste den andre, men heller at man tok en og annen med jevne mellomrom utover kvelden. Kan jo også ta med at medsmaker mente det var fin kvalitet på lakrisen, men at salmiakkstøvet kanskje stjal litt for mye av oppmerksomheten. Vi var vel i grunnen ganske enige der.

Tror ikke det blir gjenkjøp av denne posen med mindre det er spesifikt til gjester. Synes det var et ganske unikt produkt, men igjen; jeg er ikke så glad i lakris. Uansett moro å smake, og medsmakeren min kommer nok til å kjøpe den igjen.

Noen andre som har smakt disse kulene enda? Eller den andre posen et er bilde av øverst? Fortell meg gjerne hvordan den er.

Gjenkjøp: Nei, fordi jeg ikke er en lakrisperson

Siden jeg be så imponert over Maaruds nyhet Nøtt & Sprøtt Original Salt (her), måtte jeg selvfølgelig teste posen som heter Nøtt & Sprøtt Paprika Chili også. Ser masse reklame for den rundt omkring om dagen, og har sett den i ganske så mange butikker den siste tiden. Liker når nyheter får god listing så de er lett tilgengelige for oss.

Akkurat som i den gule posen, er det også her en blanding av potetsnacks og nøtter. (Næringsinnhold her.) Og igjen må jeg få si at jeg blir så glad av sånne små innovasjoner. Hvorfor har ingen tenkt på å blande potetsnacks og nøtter før? Nøtter og tørka frukt har jo vært blanda ca en zillion ganger. Bra noen endelig kom på det!

Potetsnacksen minner veldig om Sprømix i miniatyr. Nå finnes vel forresten ikke Sprømix lengre, men vi har jo Supermix. Omtrent samme greia. Paprikasmaken er i alle fall trygg, kjær og forutsigbar. Nøttene i miksen river litt mer enn de som var i den gule posen. Både de innbakte og de som bare er krydrede. Man kjenner hintet av chili, selv om det definitivt ikke er av den sterkest sorten. Kombinasjonen med paprika gjør heldigvis smaken snillere og litt rundere, og helhetsinntrykket blir folkelig spicy. Bra for krydderpyser som meg det. Medsmakeren min var enig.

Som sist åt vi opp potetsnacksen først. Så gikk de innbakte nøttene og til slutt lå det igjen 7-8 peanøtter til dagen etter. Er det ikke alltid sånn? Uansett hvilke typer blandinger man spiser? Selv om man liker alle delene blir en liten konsentrasjon av en bestemt bit liggende igjen å vake i bunnen av skåla.

Må forresten gjenta det lille ønsket mitt fra forrige Maarudpost også. Det hadde vært så knall med egne små poser med bare disse potetsnacksene. Supermix mini, Supermix jr. eller hva med Minimix? Er vel ikke sikkert det hadde slått an, men det er alltids lov å håpe. Jeg hadde kjøpt!

Med tanke på gjenkjøp er jeg absolutt positiv. Tror allikevel jeg ville gått for den gule fremfor denne røde posen, fordi den var mildere, og heller valgt denne om den gule var utsolgt.

Noen av dere som har smakt denne mixen da?? Eller som skal teste?
Håååper det og at dere stemmer for gjenkjøp. Jeg vil nemlig veldig gjerne at den skal vare. 😀

Gjenkjøp: Ja

Da var høstferien og noen dager med bloggfri over, og i morgen kveld kommer det innlegg som vanlig igjen. Men til dere som ikke er på Instagram må jeg bare kjapt vise bilder av disse pastilleskene fra Brynild som sto ved kassa på Coop. Se da! Snakk om nostalgi.

Jeg husker at jeg pleide å like Mio da jeg var liten, men husket ikke at de var slike som disse. Mener det var bare runde, ganske knall orange pastiller i esken. Disse her er nok litt annerledes, men de var supergode! Nam nam. Jeg har i mange, mange år hatt Gomp som fruktpastillfavoritt, og det er ikke tull at jeg fint kan knerte en 3-pack i bilen på vei fra A til B. Altså, hvis jeg er aleine i bilen. Pleier å ta meg sammen hvis det er andre tilstede 😛 Nå tror jeg faktisk at Mio blir min nye bilpastill for en stund. Må virkelig benytte sjansen så lenge esken er i salg. Fantastisk tuttifruttismak. Får litt småpanikk av at den bare skal selges i en begrenset periode, kanskje hvis den selger veldig, veldig bra nå, så kan den få bli permanent?

Og se her da. Lacryl husker jeg også veldig godt. En typisk spise-på-jobben-pastill. Har allerede åpnet esken, og gjetter at resten forsvinner på kontoret i morgen. Smaker akkurat slik en saltpastill skal smake.

Når jeg begynner å tenke etter er det egentlig flere dropsesker og pastiller jeg skulle ønske kom tilbake. Øverst på lista står Tusenfryd fra Nidar. Noen andre dere kommer på?

Flere som er glade for gjensynet med Mio og de andre nostalgiske eskene?

Gjenkjøp av Mio: JA

Jeg liker dipp, og kommer det en ny smak på markedet må den testes. Ingen diskusjon. Og på fredag blandet jeg en skål med Maaruds nyeste; Dipmix Sourcream & Onion. 
For en lekker blåfarge på pakken! Synes Maarud er flinke med fargebruken på emballasjen sin.

Siden jeg allerede har en soleklar favoritt i den som heter bare Onion dipmix (innlegg her), og jeg foretrekker å blande pulveret med rømme fremfor f.eks yoghurt naturell, lovet kombinasjonen Sourcream & Onion utrolig bra.

Jeg åpnet posen, og måtte som vanlig snuse litt for å danne meg et foreløpig inntrykk. Det minnet utvilsomt om oniondipen, men løklukten var helt klart kombinert med noe. Noe syrlig og fyldig som fikk meg til å tenke på skinn. Som i skinnjakker som henger i en butikk. Skjønner ikke helt hvor assosiasjonen kom fra.

Etter en god time i kjøleskapet var det bare å starte dippingen. Liker å bruke et ganske nøytralt potetgull når jeg tester dipp så vi hadde klassisk, rifla salt. Det også fra Maarud faktisk. Greit at ikke potetgull med alt for mye eller spesiell smak stjeler fokus fra dippen.
Her er det. -Var ivrig med kamera den kvelden. Posen hadde forresten en konkurranse på baksiden der man kan vinne reisegavekort. Sånt er alltid moro synes jeg.

Dippen smakte løk, men på en annen måte enn jeg hadde sett for meg. Hadde vel mer eller mindre ubevisst håpet på en dipp tilnærmet lik Onion, bare at denne var med rødløk. -Som er godt. Sourcreamsmaken hadde jeg ikke tenkt skulle være særlig merkbar. Høh, skjønner jo at det ikke er noe sjakktrekk for Maarud å lansere en dipp nesten identisk med en som allerede finnes i butikkhyllene, så denne var ikke så lik som jeg hadde innbilt meg altså.

Løksmaken var god. Veldig god. Synes i tillegg det smakte litt krydret og urteaktig, uten at jeg klarte å skille ut noen konkrete smaker. Sourcreamen gjør at det hele smaker surere og mer som ren rømme. Inntrykket minnet om noe utenlandsk. Kanskje som en dansk dipp? Synes virkelig navnet passet bra til opplevd smak. Og faktisk var smaken enda bedre dagen etter da den hadde satt seg litt. Siden vi hadde spist en del sushi før potetgullet kom fram ble ikke hele dipskålen tømt samme kveld som den ble laget.

Litt tvilende til gjenkjøp. Eller jo, om jeg ikke finner Onion, kan det nok hende. Men da må det være på tur, på besøk eller lignende. Har nemlig alltid liggende en 5-6 poser med Onion og Tortilla i nammiskapet mitt, og synes begge de smakene er bedre en denne. Ja, jeg spiser masse dipp, både til potetgull, til grønnsaker og som nødsaus til ulike middager. Er litt dippoman. Men for all del, det er absolutt verdt å prøve denne her, og siden den har sourcream i navnet, gjetter jeg at den kommer til å selge mer enn vanlig Onion. Hva tror dere? Noen andre som har smakt?

Gjenkjøp: Kan hende