Siden det er lillelørdag, og denne posen har fristet fra så mange butikkhyller de siste dagene fant jeg ut at jeg like godt måtte teste. Prøver å være flink og holde potetgullsmakingen til helgene, men er dessverre ikke alltid like prinsippfast. He-he, sikkert helt greit for Maarud. Dette er altså deres siste smaksvariant i serien med Original Chips; Crème Fraîche & Ramsløk.

Den blå posen med Original Chips, den med havsalt, er en av mine potetgullfavoritter. (Innlegg her) Liker konsistensen så godt. Gledet meg derfor veldig til å smake denne her. Synes posen var så innbydende. Moro at emballasjemannen hos Maarud har valgt en slik klar og tydelig grønnfarge. Er ikke så mange andre grønne potetgullposer, så den skiller seg fint ut i hylla.

Som jeg har skrevet før er jeg ikke superbegeistret for Crème Fraîche-pulver. Var derfor litt spent på om det kom til å dominere smaken eller bare få fram det beste i ramsløken. Ja ja, bare å forsyne seg.

De første to-tre første flakene hadde veldig mye smak. Syntes også de kjentes i overkant salte. Men så ble smaksløkene på et vis herdet, og vips kjentes potetgullet slettes ikke for salt eller voldsomt lengre. Litt rart, men veldig bra. Crème Fraîchesmaken var der med en gang man fikk flakene i munnen, men den dominerte ikke. Synes bare den gjorde inntrykket passe fyldig og at den passet sammen med all ramsløken. Eller ramslauk som jeg liker å kalle det. Og det er MYE saftig og syrlig løksmak her altså. Så er du ingen løkspiser er det bare å styre unna. Heldigvis etterlater ikke ramsløken denne altfor søte ettersmaken om en del annen løk gjør, snarere noe mer urteaktig. Synes potetgullet var veldig godt jeg.

Kan ta med at konsistensen var like snill som på havsaltvarianten. Sprø og knasende, men ikke så hard at man får kjeveproblemer eller sår i ganen. Synes også det var lekkert med det grønne krydderdrysset på de lyse flakene. Designet på posen er egentlig veldig representativt for hva som venter inni. Tenker at denne posen også gjør seg fint f.eks på hyttetur eller andre steder der man ikke gidder lage dipp. Smaken står stødig og godt alene.

Jepp, en godkjent og smaksrik potetgullnyhet dette her. Blir spennende å se om den varer. -Jeg kjøper den gjerne igjen. Noen andre som har testet?

Gjenkjøp: Ja

Jeg måtte så klart teste det nyeste medlemmet i sildefamilien til Malaco: Fruktsild. En søt liten nyhet, og selvfølgelig ble det ekstra moro fordi jeg ikke hadde hørt om posen før sjefstipser Elin fant den.

Jeg liker når det kommer nyheter fra Malaco, og her har vi en relativt liten godtepose med fristende kombinasjonsgodteri. Silda har skum på den ene siden og fruktgele på den andre. Fiskene kommer i tre smaker; banan, bringebær og fersken. De minnet meg egentlig litt om Jogger, og om Ahlgrens Bilar i Fruktkombiutgave. Sistnevnte er forresten veldig gode, kjøper dem stadig vekk.

Det luktet skikkelig fersken da jeg åpnet posen. Litt kunstig, gummiaktig fersken blandet med skum og andre fruktige dufter. Ganske typisk for poser med denne sorten snop egentlig. Konsistensen var ordentlig mjuk, slik den selvfølgelig skal være på skum- og gelegodt, og det var ingen tvil om at innholdet var ferskt.

Disse fiskene smaker akkurat slik man forventer at de skal smake. Fruktig, søtt og syntetisk. Jeg er veldig glad i denne typen godis, men for meg ble de nesten hakket for kunstige. Samtidig var de gode – og nesten vanedannende, for det var ikke lett å stoppe når man først hadde forsynt seg med en. Og to og tre.

Går forresten ut i fra at jeg ikke er i primærmålgruppen for produktet, og kan bekrefte at de yngre medsmakerne i husstanden virkelig fikk seg en ny favoritt. Posen inneholder bare 100 gram, noe som egentlig holder i massevis for en snopepose, men i smaksøyeblikket i helgen skulle vi vel alle ønske at den hadde inneholdt dobbelt så mye.

Ser nok for meg at det kan bli gjenkjøp av Fruktsild – om ikke annet passer den ypperlig som kinogodt. 😛

Har dere smakt?

Gjenkjøp: Ja

I hverdagen forsøker jeg å være både streng og standhaftig på snacks- og snopefronten. Allikevel må det være rom for fleksibilitet, og i disse dager skal det ikke så mye til før jeg gjør et unntak. Produktslipp er produktslipp, og butikkhyllene bugner jo av nye fristelser som roper på meg. Og hva passer vel bedre som en pre-helg-snack enn Maaruds nye pose Nøtt & Sprøtt Original Salt?

Som dere ser er dette en liten pose med peanøtter, chilinøtter og noen små, salte potetsnacks. Og jeg må si jeg synes det var en innovativ nyhet! Gir en like til Maarud. Kan ikke komme på noen andre mixer som har en slik blanding, og det er nettopp disse små potetsnacksene som løfter posen. De er presset i form som trekanter og firkanter og er ikke større enn nøttene. Smaken minner som forventet veldig om potetringer, og jeg fikk faktisk assosiasjoner til Hula Hoops’ene som selges i England. (De er dog større og noe hardere og tettere i konsistensen.) Både jentene mine og jeg likte potetsnacksene så godt at vi plukket alle sammen først fra skåla. Kunne gjerne spist flere.

Må også ta med at peanøttene som er i mixen er helt ordinære, de lå igjen til slutt, og chilinøttene er av den familievennlige sorten. Synes også de var veldig gode, perfekte for ei krydderpingle som meg.

Når jeg tenker etter, vet dere hva jeg ønsker meg? En pose med bare slike små potetsnacks. Tenk om Maarud kunne selge det! Posene kunne vært ganske små, helt greit det. Gjerne enda mindre enn denne Nøtt & Sprøtt-posen. Kanskje på størrelse med en pose drops? Eller hva med å ha dem i en liten eske? Ser for meg at jeg fint kunne kjøpt noen sånne om jeg skulle syndet litt midt i uka. 😛

Denne mixen finnes også i en paprikavariant, og jeg ser for meg at det må bli test av den i nær fremtid.

Noen andre som har smakt enda? Og som deler oppfatningen min?

Gjenkjøp: Ja

Må skrive en rask, liten notis om den andre store sjokoladeplaten som nylig dukket opp fra Minde Sjokolade. Den heter Spesial og har biter av salte mandler, macadamianøtter og cashewnøtter.
Kjøpte den samme dag som jeg fant Risplaten fra Minde (her), men det ble ikke til at jeg åpnet den før nå i helgen som var.

Synes det var så fint at de har brukt lyseblå farge på skriften i steden for å safe med hvit. Lekkert.
Det var litt kronglete å dele opp i ruter etter de angitte sporene i platen, kanskje rillene burde vært noe dypere? Eller ble det skakke biter fordi jeg holdt utenpå emballasjen mens jeg delte opp? Synes det er ehm… litt uheldig når folk holder rett på sjokoladeplater med hele håndflaten når de skal dele opp i ruter. Da blir det en god del nevjing og fingermerker kan man si…

Sjokolade med nøtter og salt er ikke noe nyhet i seg selv. Vi vet at kombinasjonen funker, og jeg hadde derfor trua da jeg åpnet denne. Og sjokoladen var god den, uten tvil, men jeg ble ikke så begeistret som jeg ble for den lilla. Denne forsvinner nok litt mer i mengden. Jeg synes faktisk også de hadde brukt lite nøtter. Det kunne godt vært tettere mellom bitene. Spørs om jeg ikke må tipse Mindemannen om å banke høflig på døra til Den lille nøttefabrikken og spørre om å få en pose til med nøttebiter han kan røre inn i sjokoladekjelen sin. Jeg liker jo at det bugner av nøtter. Men ren sjokolade er godt det også altså – så alt i skåla forsvant.

Er litt usikker hva gjelder gjenkjøp her, kanskje – kanskje ikke. Uansett liker jeg at Minde har kommet tilbake med sjokoladeplater – fint med noen som utfordrer Freia og Nidar.

Noen andre som har testet denne? Falt den i smak?

Gjenkjøp: Usikker

Det ser ut til å være in i tiden å lage chips av nypoteter, og i helgen testet jeg Sørlandschips sin variant med smak av paprika. Meny hadde stilt opp massevis av poser like ved kassa. Skikkelig lurt på en lørdag!

Må først kommentere posen. Den har nemlig illustrasjon av en stor etikett på forsiden. Der er det påført type potet som er benyttet for å lage chipsen, hvilken gård potetene er dyrket på, når de er høstet og hvordan været var den bestemte datoen, samt hvilken dag chipsen er produsert. Altså mye mer informasjon enn den vanlige best før-datoen. Interessant.

Som kresen forbruker synes jeg det er flott at man får vite mest mulig om innholdet i pakningene vi kjøper. Skeptikeren i meg reagerer dog umiddelbart. Det er jo sabla lett å bare masseprodusere poser med samme tekst og så ta en spansk en. Vi chipsetere har egentlig ingen garanti for at det de har skrevet er sant. Men inntil det motsatte er bevist må man vel ha tillit til at den påtrykte potetinformasjonen stemmer. Og hvis potetene som er brukt her ble høstet den 17.08, som bare er en knapp måned siden, må dette kunne kalles imponerende fersk chips.

Hvis jeg skal fortsette å være kritisk, må jeg få påpeke at denne digre etiketten ikke er særlig pen. Den forstyrrer og overskygger det idylliske bildet av potetåker og gård nederst på posen. Hvorfor kunne ikke infoen bare trykkes på baksiden? Det hadde holdt i massevis, og posen hadde blitt koseligere, ryddigere og mer innbydende.

Jeg ble heldigvis positivt overrasket da jeg åpnet posen og tittet nedi. Til tross for at chipsfargen var ordentlig orange, var inntrykket veldig rent og delikat. Det var minimalt med grums, bøss og sår i flakene. Påstanden om bruk av nypoteter er med andre ord absolutt troverdig. Det er lenge, lenge siden jeg har spist Søralndschips nå, men jeg tenker alltid på det som litt rustikt med et gråaktik skjær over seg. Det var ikke tilfelle her. Disse flakene var bare fristende. Konsistensen var heller ikke så hard og knasende som jeg hadde innbilt meg, men passe sprø, og lett og fin å tygge.

Vi vet alle hvordan deilig paprikachips smaker, og dette var ordentlig godt. Jeg kjente ikke noe skarpt eller sterkt som forstyrret den runde, snille smaken, det var akkurat passe mye paprikadryss. Perfekt ved siden av sjokolade. Og siden dette er chips jeg ikke dipper er de helt okay at flakene er såpass små og sammenkrøllede som de er også. De utgjør passelige munnfuller. Jeg ble muligens litt mer fettete på fingrene enn jeg setter pris på, men ikke så mye at det var plagsomt.

Vet at jeg flisespikker litt nå, men jeg tenkte ganske umiddelbart etter første smak at denne chipsen fortjener en finere pose! En klarere pose som skinner litt mer. Og den behøver slettes ikke være blank og glossy, bare penere. En stiligere pose som roper “velg meg” tydeligere enn denne her gjør. Skjønner dere hva jeg mener? Smak og konsistens er veldig overbevisende, men om ikke emballasjen er appellerende nok kommer mange kanskje aldri så langt at de får oppleve det. Noen som er enige?

Dette ble plutselig et mye lengre innlegg enn planlagt, så jeg får avslutte med å si at det alt i alt var en god chipsopplevelse. Jeg utelukker absolutt ikke gjenkjøp.
Hva med dere? Er det noen som har smakt? Og hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp:  Ja

Som jeg skrev i innlegget under her, måtte jeg kjøpe med meg en pose med Nidars nye fartøy da jeg så den i butikken før helgen. Eller Skipper Salte Ubåter som de heter.

Tok like godt posen med meg som godis på Stjernekamp.

Jeg er veldig glad i vanlige lakrisbåter, og hadde håpet at dette skulle være litt samme greia, bare med en annen fasong og salt smak. Det var det ikke. Dette er noen helt mjuke, nesten litt lealause små rakkere, med samme matte konsistens tvers gjennom. De har altså ikke en slik fast skorpe som vanlige lakrisbåter har. Ikke er det glatt gele inni heller. Disse føltes egentlig litt som noen sleipe slappfisker i munnen, og det samsvarte ikke helt med forventingen jeg hadde når de heter ubåter og er en del av Nidars Skipperfamilie. Mer spenst, tyggemotstand og mystikk hadde vært bra.

Smaken var imidlertid veldig god. Akkurat passe salt, og passe mye salmiakk. Barnevennlig og ufarlig. Hvis man legger vekk lakrisbåtforventningen, duger de fint som harmløs mjukgodis.

Det var forresten litt mørkt i Stjernekamplokalene, så jeg tok med meg posen hjem for å ta et bedre bilde av restene. Artig ubåtfasong på bitene. Til forveksling lik små hvaler.

Har dere forresten sett at de vanlige lakrisbåtene til Nidar har fått ny pose? Den står jo fint i stil til ubåtposen.

Jeg velger merkelig nok ofte en pose lakrisbåter hvis jeg skal kjøpe meg bilgodt, og kommer nok til å fortsette med det. Ubåtene får navigere videre til en annen havn.
Hva med dere? Noen som har smakt enda? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Tviler

Det var nesten litt komisk å traske rundt på Coop og se etter nyheter i går. Fant jo Fun light’en dere kan lese om rett under her, og noe som så ut som et nytt spennende kit fra Toro. Kjente i hvertfall ikke det lilla designet på boksen fra før. Boksene sto i midlertid så langt ned i stabelen med varer som skulle plasseres ut at jeg ikke bare kunne gå og grafse meg fram til dem for å få knipsa et bilde. (Kan det ha vært noe Thai?) Resten av det jeg fant var godteri. Ingen tvil om at godteribilen hadde vært der med levering!

Fant endelig storplaten med Stratos Melky. Den må jeg nok bare prøve. Den lille sjokoladen var jo knallgod (innlegg her), og jeg mistenker at den store smaker like nydelig.

Smashkulene (her) og Cispokulene (her) var kommet inn. Irriterer meg over at jeg glemte å sjekke prisen på posene. Da jeg kjøpte dem på Statoil syntes jeg de var litt vel dyre.

Så ble det et gledelig gjensyn med disse posene! Kongen av Danmark og Bringebærdrops fra Brynild. De må da ha vært borte en stund? Eller? Må nok kjøpe de også etter hvert. Ble nesten litt nostalgisk da jeg så dem. Mamma hadde alltid Kongen av Danmark i anorakklomma da vi gikk skitur!

Og så disse salte ubåtene. Kult! De har jeg gledet meg til. Kjøpte faktisk med meg en pose, innlegg kommer sikkert en av de nærmeste dagene.

Og så har Maarud fikset på forsiden av potetgullposen med de salte riflede flakene. Ser ut som om det er en slags konkurranse der også, det kommer vel sikkert info på hjemmesiden deres snart. Fant ikke noe i skrivende stund.

IFA-pastillene med fruktsmak var på plass. Antar at jeg styrer unna dem faktisk. Jeg er mer en Läkerol og Dent-person. Posen står i alle fall ikke øverst på lista over nyheter som skal prøves. Men hvem vet? Det var spennende smaker de har kommet med.

Må nok ut og snoke mer de nærmeste dagene altså. Veldig moro. Håper jeg snart finner noe mat også – ikke bare digg. 😛 Og så håper jeg at jeg finner litt mer som jeg ikke visst om fra før. Slik som den Risplaten fra Minde. Liker overraskelser. Noen av dere som har sett noe som ikke allerede har vært presentert i en eller annen nettavis?

Dette må ha vært en godt bevart hemmelighet i kjeller’n hjemme hos Minde Sjokolade den siste tiden.
Se her da dere. En stor fristende Risplate! Og den bare lyste mot meg i all sin prakt på Meny i dag. For en fantastisk overraskelse!

De siste ukene har jeg fått ganske mange henvendelser og tips om nye varer, men denne hadde jeg ikke fått noen hint om. Og da er det så klart ekstra moro å gjøre oppdagelsen i butikken. Mener forresten bestemt å huske at det fantes store risplater fra Minde da jeg var yngre. Var de ikke pakket inn i en slags ganske gjennomsiktig, orange plastikk? Noen som husker? Og er det noen som husker de små kvadratiske platene de kom med i 2011? De var ordentlig søte – synd de forsvant.

Men tilbake til denne åpenbaringen av en sjokoladenyhet. Jeg måtte som dere sikkert skjønner handle med meg et eksemplar, og det selv om det bare er tirsdag. Planen var å åpne den på fredag, til nød torsdag, men det viser seg at jeg har minimalt med viljestyrke nå i disse produktslipptider. Jeg spretta like godt pakningen i dag. Greit å få smakinga unnagjort, sant?

Og den var så god! Virkelig. Sjokoladen til Minde er i utgangspunktet ganske søt synes jeg, men det plager meg absolutt ikke. Her er det dessuten såpass raust med ris at det ikke er noe problem å fortære rute etter rute fra platen uten at det kjennes for mektig eller blir kvalmende. Blandingsforholdet mellom ris og sjokolade var tilnærmet optimalt og bitene kjentes lette og fine i munnen. En enkel, men fullverdig sjokoladeopplevelse.

Jeg er i utgangspunktet ingen storspiser av sjokolade. En åpnet plate eller pose kan fint ligge i ro i skapet mitt i flere uker, og jeg har sågar hatt sjokolader liggende helt til de har gått ut på dato. Det kommer aldri til å skje med denne her. Og hvis noen nå får bange anelser kan jeg umiddelbart bekrefte at jeg har spist opp hele plata nå i kveld. Og jeg kunne lett spist mer.

Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at det var litt vanskelig å dele opp platen etter de angitte rutene på fremsiden. Den puffa risen styrer knekkene litt etter hvordan kornene ligger, men det er helt greit. Litt større biter enn anbefalt er ikke noe problem å fortære.

Jeg håper virkelig dette er en sjokolade som varer. Jeg kan garantere at det blir et høyt antall gjenkjøp fra min side, og krysser fingrene for at flere liker den.

Noen andre som har sett den enda? Og smakt?

Gjenkjøp: Ja, veldig mange

-Og husk at jeg har fått meg slik ein deleknapp. Bare å spre det glade budskap.