Dere leste muligens innlegget mitt om Original Chips med Paprika & Sweet Chili på søndag kveld? Vel, Maarud har faktisk lansert hele fire smaker i sin nye Original Chips-serie. Og egentlig hadde jeg tenkt å vente til helgen med å komme med en ny potetgullpost, men som dere ser har jeg ombestemte meg. Må bare tipse om denne varianten; Original Chips Havsalt. (Så rekker dere evt. å kjøpe inn en pose til i morgen som er lille-lørdag, eller til helgen hvis dere er så standhaftige.)

Dette var magisk!
I mine øyne har Maarud virkelig klart å trylle fram en ny ener. Selv om det bare er noe så basic som salt potetgull. Jeg så faktisk at en eller annen nettavis ga chipsen terningkast 6 for noen dager siden, og jeg kunne ikke vært mer enig. Hadde gladelig gitt en 7’er hvis det var mulig.

Det er ikke ofte potetgull fremkaller ambivalens hos meg, men det klarte faktisk dette. Etter første flak hadde jeg lyst til å fortelle hele verden hvor godt det smakte, samtidig som jeg ikke ville at noen andre i rommet skulle ta et eneste flak. -Jeg ville ha alt sjøl! 😛

Som hos paprika/chili-varianten er konsistensen krisp og knasende, men flakene er ikke så harde at man blir sår i ganen. Det har optimal saltmengde, og har mer smak og fylde enn f.eks salt Gaardsgull – som jeg for øvrig også syntes var veldig godt. Smaken her er allikevel anderledes, mer total og nesten nøtteaktig. Gjetter at det skyldes peanøttoljen det er kokt i. Det er noe med helheten som var så fullverdig. Jeg synes også det nesten var best uten dipp – og det er ikke ofte jeg. synes

Hadde det vært opp til meg, skulle denne posen vært pliktig sortiment i alle kjedebutikker. 😀
Well done til produktutviklerne!
Flere som deler min begeistring her??

Gjenkjøp: Ja (allerede gjennomført)

Det har vært helg, og dermed følger selvfølgelig en ny potetgullpost. På fredag smakte vi nemlig på Maaruds nye Original Chips Paprika & Sweet chili. Har vært superspent på den nye Originlaserien til Maarud helt siden jeg hørte at den skulle komme, og endelig inntraff en passende anledning til å åpne første pose. 😛

Må først kommentere designet. Synes nemlig fargespillet og motivet på posen var så godt komponert. Likte at chipsflakene kom så skarpt og fint frem i fokus. Vanskelig å få gjengitt det ordentlig på bildet her, så ta en titt selv neste gang dere er i butikken.

Det luktet nesten litt gatekjøkkenkrydder da jeg åpnet posen. Og da mener jeg ordentlig, gammeldags gatekjøkken på en god, nostalgisk måte. Duften som sivet ut inneholdt også et slags saftig og søtt element. Spennende.

Konsistensen på disse flakene er sprø og knasende. De er dog ikke så harde som man kan forestille seg basert på utseende. Bra det, så slipper man å bli sår i ganen slik man kan bli av enkelte sprøe chipstyper.

Det smaker så klart mest paprika her, ingen tvil. Allikevel kjenner man chilien som et lite, halvskarpt tillegg etter hvert som man tygger seg gjennom flaket. Det kjentes også litt bak i halsen etter hvert, uten at det på noen måte gjør dette til et sterkt potetgull. Vil heller si smaksrikt. Litt maskulint. Totalinntrykket minnet meg egentlig om noe utenlandsk. Paprikapotetgull fra Tyskland kanskje?
I følge Maarud er disse flakene kokt ekstra lenge peanøttolje. Synes det gjør noe med den totale smaksopplevelsen. Det blir liksom en annen fylde.

Jeg likte dette potetgullet, men foretrekker nok egentlig renere paprikasmaker fremfor dette som har innslag av chili. Jeg ble ikke sittende å ubevisst stappe i meg flak etter flak, inntaket foregikk i mer kontrollerte former he-he.  Allikevel kan jeg tenke meg at mange synes dette er godt, og det har såpass mye smak at man ikke trenger dipp til. Alltid en fordel det, særlig hvis man får lyst til å impulsåpne en pose en kveld. Man kan få en god og total smaksopplevelse uten å måtte vispe sammen en dipp.

Jeg ble faktisk nesten mest imponert over konsistensen her jeg. Perfection!
Er det noen andre som har smakt Originalchipsen til Maarud enda da? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Kanskje

Se her da dere. Minde Sjokolade har lansert en pose med bare Hasselbrød. En riktig velkommen nyhet!

Hasselbrød er en bit som tidligere bare har inngått i en blandingspose, Småknas for å være eksakt, men nå har den altså fått sin egen pose. Leste på nettsiden til Minde at de har fått så mange positive tilbakemeldinger på biten, at de bestemte seg for å selge den i separate poser. Så bra! Liker når produsenter tar tilbakemeldinger fra oss forbrukere på alvor og gir oss sjokoladen vi vil ha. 😀

Jeg har smakt Hasselbrød før og visste at det er en bit jeg liker. Som dere ser har bitene samme form som Risbrødene fra Minde, men det finnes selvfølgelig ingen puffet ris i disse. Her inneholder hver sjokolade heller massevis av små ristede hasselnøttbiter, og det knaser litt og gir en fin liten motstand når man tygger.

Konsistensen, og egentlig smaken også, kan minne litt om Firkløver, men her føles nøttebitene mindre. Men det er raust med nøtter, så ingen fare. Sjokoladen er kompakt, men ikke for hard. Synes den smelter lett og fint i munnen, og så bli man sittende og småbite med fortennene på nøttebitene som er igjen etter at man har svelget.

Liker at det er nøttesmak uten at det kjennes som nougat. Synes balansen mellom disse smakene er hårfin, og siden jeg er mindre begeistet for nougat, er det viktig at man holder seg på den rette siden av grensen.

Må nesten kommentere posen også. Det lille ekornet øverst var søtt og sjarmerende og jeg likte blåfargen. Allikeve synes jeg helheten var litt anonym, og kunne ønsket meg innslag fra en annen farge i tillegg til det blå. Litt klar grønn hadde muligens passet inn? Hmm, bare en tanke.

Disse kommer jeg ganske sikkert til å kjøpe igjen. Ender ofte opp med Nøttekos-posen til Minde på fredager faktisk (perfekt til gullrekka!), og det skal litt til å slå den. Men kanskje disse Hasselbrødene kan avløse innimellom?
For dere som lurer, så har de i hvertfall denne på Meny på CC Vest, og sikkert mange andre steder også by now.

Flere som lar seg friste?

Gjenkjøp: Ja

Jada, her har vi en ny vinner fra Maarud folkens. Exxtra Røffe Rifler Rock Salt.

Helt siden jeg så bilde av posen for noen uker siden har jeg vært superspent på å smake. Er allerede storfan av de andre Røffe Riflene, så forventningene var rimelig høye. Og heldigvis, produktet innfridde. Puh, ble nesten litt lettet. Er så stusselig hvis man blir skuffa over poetgull, sant? 😛

Dette er altså store, grove potetgullflak krydret med aromatisk rock salt. -Og posens bakside kan opplyse om at rock salt egentlig er naturlig krystallsalt fra Himalaya, dannet for lenge, lenge siden. Alltid festlig med fun facts.

Da jeg åpnet posen luktet det noe mer enn bare salt potetgull. Synes nesten duften virket litt saftig eller syltet hvis dere skjønner hva jeg mener. Finner ikke noe annet ord som kan beskrive inntrykket. Flakene er ganske kraftige, og rillene nesten firkantede. (Maarud kaller dem V-formede.) Konsistensen er sprø og knasende, men samtidig noe lettere enn antatt. Jeg hadde nemlig trodd feelingen skulle være som ved inntak av Proviant. (Og til dere som ikke vet hva jeg mener, og tror jeg fabler om turmat, kan jeg opplyse om at Proviant var et knallgodt potetgull Maarud lanserte for nesten fem år siden, men som nå dessverre ikke finnes mer.) Disse Riflene er på langt nær så tjukke, tette og kompakte som Proviantflakene var, de er mye krispere. Smaken er først og fremst salt, men ikke så ensidig og rendyrket som annet, mer vanlig, rifla salt potetgull. Her kjennes også et hint av noe annet. Noe svakt grilkrydder / løkaktig eller noe. Knallgodt!

De dype riflene gir plass til plenty med dipp. Jeg lot meg friste og kan bekrefte at kombinasjonen var perfekt. Dippen løftet inntrykket, og jeg ble god og mett for å si det sånn. Og til dere (mannfolk) som nærmest bruker potetgullflak som spader, og graver djupt ned i dippskåla kan jeg bare gratulere. Her har dere fått et nytt perfekt redskap. Som ikke brekker.

Dette er et tilsendt produkt, (tusen takk!,) men da jeg fikk pakken fra Maarud hadde jeg faktisk allerede kjøpt meg en pose selv. Heldigvis. Da er det litt enklere når jeg skryter så mye. Det eneste dumme er at posen var litt liten. Vi var flere voksne som spiste, og med bare en pose hadde det nok blitt litt knapt for kvelden. I hvertfall i forhold til dippskåla, -så lenge alle forsynte seg med anstendige mengder. 😉

Er det flere av dere som har smakt disse enda? De har jo vært i butikkene ei ukes tid allerede.
Hva synes dere i så fall? Deler dere begeistringen min?

Gjenkjøp: Ja

I fjor vinter kom Laban med Ville Jungeldyr og Gale Gårdsdyr, og nå har de jammen meg fått selskap av Sure Sjødyr også. Jaja, med to barn i hus er det vel tilnærmet obligatorisk å prøvesmake en slik nyhet.

Som dere ser inneholder posen sjøstjerner (Sirius), haier (Jafs) og sjøhester (Trassige Trygve). Alle holder til langt ute på det Labanesiske hav. Måtte trekke litt på smilebåndet av navnene og karakteristikkene bak på posen. Kan tenke meg at de har moret seg hos Nidar mens de holdt på å koke i hop tekstene.

Dette er altså gelefigurer med ordentlig sur kandering utenpå. Sånt surt sukker vet dere. Som gjør at man må rynke brynene. Det er faktisk så mye kandering at figurene kjennes sure nesten helt til man har tygget opp geleen og svelget unna. Gulp. Selve gelen var fersk, mjuk og fruktig, og passe seig. Synes ikke fruktsmaken var syntetisk heller, og det er bra. Men totalen ble for sur for min gamle gane altså. Og det ble faktisk for surt for jentene mine også. De tok hver sin bit og kastet resten av figuren i søpla. Mulig vi er litt pinglete hva surt snop angår her i huset, for dette ble altså i meste laget. Allikevel kan jeg godt tenke meg at mange kommer til å elske disse, det er jo drøssevis av barn som er superbegeistret for skikkelig surt godteri. Og posen var fin.

Som dere skjønner kommer jeg ikke til å kjøpe disse igjen, men moro å ha smakt. Og vet dere hva jeg ønsker meg neste gang Laban skal introdusere en slektning fra dyreverdenen? Disse slangene som selges i smågodthylla. Disse småsure i forskjellige farger med lysegult skum på baksiden. Tenk om de kunne komme i egne poser? Ja, jeg kan jo kjøpe dem i løsvekt, men det er så kjipt å komme til et smågodtstativ som bare har gamle, steinharde representanter av arten igjen. Snop i ferdige poser er da mye mer hygenisk. Eller hur? Så hvis noen hos Nidar leser dette kan dere kanskje notere forslaget mitt bak øret?

Tilbake til disse ultrasure sjødyra. Hva tenker dere? Flere som synes det ble litt fort surt?

Gjenkjøp: Nei

Massevis av påskegodt er allerede satt fram på Rimi!

Det manglet fortsatt noen varainter så jeg, det meste her var fra Nidar, men resten er vel like om hjørnet. Jeg venter blant annet på Påskemiksen fra Minde sjokolade og Drage egg fra Cloetta. Skrik ut hvis dere observerer det noe sted. 😛

Var kjapt innom en Menybutikk i lunsjen i dag, og til min store overraskelse hadde de fått på plass massevis av nytt snacks! Meny pleier jo ALDRI å sette fram noe før slippdato, så jeg ble litt paff. Dro fram mobilen og knipset i vei, og sannelig måtte jeg kjøpe med en pose også.
Var litt i tvil, men valgte til slutt Duppeditter fra Kims.

Ved første øyekast, ser den jo akkurat ut som en av disse posene med Fredagsfavoritter som Kims har hatt noen år. Gjenbruk av en gammel ide her altså. Greit nok, resirkulering er tidsriktig som bare det.

Posen inneholder en miks av potetpiper, gittersnacks, snabelmais og krølleflak. Morsomme og kreative navn.

Ja, det er bare onsdag, men vi har smakt litt. (Hysj, ikke si det til noen. Jeg er vanligvis veldig streng når det gjelder snop og snacks midt i uka. Men noen unntak må man gjøre for bloggen akkurat i høysesongen, sant?)

Dette smaker akkurat slik dere tror det smaker. Det er absolutt ikke nyskapende, men trygt og forutsigbart. Barnevennlig. Passe salt, og det var en fin blanding av potetsnacks og maissnacks. Typisk slik man blir sittende å ta enda en og enda en av. Jeg likte nok krølleflaket best. Ordentlig knasende og sprøtt.
Posen ble også en fulltreffer hos de yngre smakerne, så etter en stund måtte vi bare sette bort skåla. Det er jo ikke meningen at man skal spise det som et ekstra måltid heller. Sånn ganske rett etter middag. 🙂

Kan ta med at jeg likte designet på posen. Fin og klar turkis/blåfarge, og jeg synes faktisk baksiden på posen var veldig ryddig og tiltalende. Altså i snackssammenheng.

Og så må jeg tillate meg  å være litt kritisk. For sjøl om jeg synes navnene på de ulike enhetene var artige, synes jeg hovednavnet Duppeditter var heller teit. Her kunne de produktansvarlige med fordel ha hatt et møte til med brain storming før de bestemte seg. Eller hur?

Meget mulig det blir gjenkjøp av denne til husstanden. Ikke nødvendigvis til meg, men jeg skal nok forsyne meg litt jeg også hvis vi kjøper den igjen. Alt i alt gir jeg en liten tommel opp til snacksutviklerne hos Kims.

Hva tror dere om denne? Er det en stayer?

Gjenkjøp: Ja, tror det

Siden det fortsatt er minimalt med matvarenyheter å oppdrive, fortsetter jeg med litt oppdateringer innen Snop/Snacks-kategorien. Dere leste kanskje innlegget mitt om Dent Oi Bringebær? Vel det har også kommet en Dent Oi Lakris & Pære. For en artig kombinasjon!

Da jeg så posen tenkte jeg umiddelbart saltpastill. Den gule fargen er jo ganske så synonymt med Dent saltpastill, sant? Tenker kanskje det hadde vært koselig med ei lita grønn pære nede i hjørnet på posen også?

Akkurat som Bringebærvarianten, er pastillene ganske store, litt seige og drysset med kandering.
Med en gang man tar en i munnen smaker det salt. Men etter et nanosekund kjenner man et friskt lite pæreinnslag sammen med det salte. Kombinasjonen var litt uvant, men faktisk helt okay. Pæresmaken er ganske svak, og jeg synes den kommer og går litt etter hvert som pastillen fortæres. Kan tenke meg mange vil hevde dette kun smaker saltpastill, men jeg er sikker på at om man hadde tatt en ren saltpastill i munnen etter denne, ville man merke forskjell. Å identifisere friskheten som pæresmak er imidlertid ikke så lett. Hadde jeg ikke visst hva pastillen het, hadde jeg antagelig bare tenkt saltpastill med innslag av et eller annet. Uansett var den ganske god, så det er bare å prøve.

Hmm, er litt usikker når det gjelder gjenkjøp. Selv om de var gode, tror jeg nok at jeg holder meg til vanlige saltpastiller. Men hvem vet?
Og så fikk jeg plutselig litt lyst på rene pærepastiller. Finnes det?

Er det flere av dere som har smakt disse?

Gjenkjøp: Kan godt hende