Når jeg først er i gang og skriver om produkter fra Maarud, (-jeg mener altså dippinnlegget rett under her,) kan jeg kjapt ta med en bitte liten post om potetgullet deres også. Som dere kanskje fikk med dere smakte jeg på dippen sammen med klassisk salt potetgull, – det jeg i barndommen kalte “vanlig” potetgull, og Maarud har faktisk oppgradert potetgullet sitt nå i høst. -Så dermed måtte det testes. Og ja, jeg kjente at noe var annerledes. Pussig. Smaken var ganske lik, lettsaltet og ren, men jeg synes konsistensen var blitt sprøere. Hvert flak var liksom fastere i fisken. Mindre daut. Ikke så lett å forklare egentlig, men det var krispere og knaste mer, selvom det selvfølgelig var sprøtt før også altså.

Veldig så shiny den posen var. Ikke det beste utgangspunktet når man tar bilde med blitz.

I tillegg til at det nå er mer å kose seg med i posen, 275 gram for å være eksakt, har de tatt i bruk en slags ny, mystisk teknologi og forbehandler potetene før de kuttes. Synes flakene var så riktig tynne og delikate, men kanskje jeg var ekstra heldig med min pose?

Jaja, uansett hva denne hemmeligheten til Maarud er er så gir det oss godt potetgull og det liker vi. Jeg er veldig opptatt av at klassisk salt potetgull ikke skal smake som, eller minne om papp, og dette er heldigvis milelangt unna. Puh. Som jeg nevnte i innlegget om Gullpapp tidligere i høst, har de fiksa litt på posedesignet sitt også. Før hadde de potetgullet i de der spesielle bollene sine, men nå ser jeg at skålene som er avbildet er gjennomsiktige. Jeg synes de gamle bollene var kulere. De nye ble litt anonyme og gjorde posene litt kjedeligere, men de skal vel ikke ta fokuset vekk fra chipsen da antar jeg. Er uansett bare snakk om smak og behag – en liten detalj. 🙂

Er det noen andre som har merket forskjell på potetgullet fra Maarud? Eller har jeg oversensitiv gane hva potetgull gjelder?

Gjenkjøp: Jada

Siden jeg allerede har skrevet om den nye Fresh dipmix Tex mex fra Maarud, tenkte jeg at jeg kunne skrive et bitte lite innlegg om den andre varianten også, nemlig Fresh dipmix Holiday.

Akkurat som Tex mex-varianten er også denne laget av fryste grønnsaker og urter, noe som skal gjøre at den gode smaken bevares. Den nesten flytende basen skal blandes med et rømmebeger og så er den good to go.

Som dere kanskje leste i det forrige innlegget (her), likte jeg tex mex-dippen veldig godt. Var følgelig veldig spent på om Holiday’en kom til å treffe like bra. Men det synes jeg dessverre ikke den gjorde. Jeg synes smaken ble litt for ubestemmelig, og jeg kjente absolutt ikke igjen den kjære holidaysmaken. Jeg slet egentlig litt med å få ordentlig tak på hva det smakte. Det kjetens mest som en slags svak slasalignende masse, en skygge eller tam lillebror av den gode tex-mexdippen. Og så var den for salt. Jeg prøvde den med klassisk salt potetgull, kanskje for mye av saltet derfra trengte igjennom og ødela noe av smaksopplevelsen? Sannelig om jeg vet, men jeg er helt sikker på at jeg velger pulvervarianten neste gang jeg vil ha ekte Holidaysmak.

Hva med dere folkens?

Gjenkjøp: Nei

Det er en kjent sak at det alltid lanseres mange snacksvarianter når det er produktslipp, og her er en av høstens nyheter fra Maarud; Tortilla Mucho Pepper & Sourcream. Oi sann, var det første jeg tenkte da snille Maarud sendte meg denne posen. Dette måtte da være verdens sterkeste tortillachips ever! Posen så nesten litt skummel ut. I hvertfall veldig maskulin!

Dette er altså et nytt tortillachips-konsept, der hele pepperkorn er bakt inn i hvert eneste flak for å gi ekstra mye smak. I tillegg er chipsen krydret med et sourcream & pepperkrydder – er det rart jeg ble litt skeptisk? Skal love at jeg hadde vannglasset veldig klart rett før smaking!

Men her var det ingen grunn til bekymring folkens. Puh. Da jeg åpnet posen strømmet det ingen flammer ut, og det luktet heller ikke veldig sterkt. Jo, jeg kjente så klart eimen av pepper, men det luktet faktisk mye mer mais og vanlig tortillachips.

Chipsen var faktisk riktig så smakfull og akkurat passe sterk. Og jeg tror ikke alle de svart prikkene er pepper. (Jo det er det faktisk, har Maarud informert meg om nå etter at innlegget ble publisert. Men det er ikke en veldig sterk type pepper, naturlig nok.) Pepperen kjennes, men sourcreamen kjennes mer. Den ligger som et slags dempende motvekt til pepperet, og gjør at chipsene er helt greie å spise. De er på ingen måte ubehagelige. Og som dere vet er jeg ganske pinglete hva sterke smaker angår. Det skal ikke mye til før jeg synes det etser i tannkjøttet.

Fargen her er litt mørkere enn hva vi er vant til på tortillachips, så visuelt sett kunne de sikkert passert som en slags variant av helsechips. Kanskje noe med fullkorn? Eller havre?

Synes dette var en artig nyhet, og vi ble litt ubevisst sittende å spise fra skåla utover kvelden. Venninnen min som var på besøk den dagen og smakte sammen med oss ble helfrelst, men så er hun også en selverklært pepperoman. Hun skulle gjerne hatt enda mer smak av pepper. Hun lovet uansett gode salgstall for denne i Hønefoss i tiden fremover, he-he. 🙂
Hva gjenkjøp angår for egen del er jeg ikke helt sikker. Synes de var gode, men foretrekker nok fortsatt ordinær tortillachips. Men skal aldri si aldri. Blir spennende å se om de varer.

Hva med dere? Har dere smakt? Har vi trua?

Gjenkjøp: Usikker

Har dere sett de nye dipmixene fra Maarud? De var faktisk noe av det jeg gledet meg mest til å smake fra høstens vareslipp. Og i helgen testet vi første variant, nemlig Fresh dipmix Tex mex.

Dette er altså en dipmix laget av fryste grønnsaker og urter, noe som skal gjøre at den gode smaken bevares. Miksen i pakken er tilnærmet flytende og inneholder bare naturlige ingredienser. Miksen skal blandes ut med 3 dl rømme akkurat som pulvervariantene, og så er den klar. En spennende liten innovasjon. (Klikk her for ingredienser og næringsinnhold.)

Her ser dere dipmixen før den er blandet ut. Jeg snek meg til å smake bittelitt på den, og det kjentes egentlig bare som en litt sterk, konsentrert salsa.

Og her er den klar.

Hmm, dette var artig. Husker dere da Vidal Sassoon lanserte Wash and go-shampoen på 80-tallet? For dere som er for unge til å huske det, kan jeg fortelle at det var litt av en sensasjon. Man fikk nemlig for første gang shampo og balsam i ett. Og jeg fikk plutselig veldig assosiasjoner til den kampanjen da jeg smakte denne nye dippen. Den smaker nemlig som salsa og rømme i ett. Skjønner dere hva jeg mener? Som f.eks hvis man har en dæsj rømme og en dæsj salsa ved siden av hverandre på en tallerkenen, og disse flyter litt i hverandre. Hvis man så dypper en tortillachips akkurat der rømmen og salsaen møtes, har man denne smaken. Ordenltig, klassisk Tex -mex. Navnet her synes jeg dermed var veldig riktig. Er dere med?

Som dere ser er det noe tekstur i konsistensen, og man kjenner at dippen er litt chunky når man spiser. Dette er fordi den inneholder grønnsaksbiter. Min glade svenske venninne som var på besøk, mente at den smakte skikkelig fresht og at hun kunne tenke seg å blande ut en slik dipp å ha sammen med fredagstacoen neste gang. Ingen dum ide. Er sikker å at den er kjempegod ved siden av guacamole.

Jeg synes den smakte bedre på tortillachips enn på vanlig potetgull, men det er vel bare smak og behag.

Er spent på hva dere synes om denne? Har jo fått hint fra noen allerede.
Ser forresten det er mange lesere her på bloggen om dagen, men stille på kommentarfronten. Hører gjerne fra dere. 😀
Noen som har smakt?

Gjenkjøp: Ja

Denne Freiaposen var en ev nyhetene jeg absolutt ikke hadde hørt om før årets vareslipp. Plutselig lyste den mot meg på Ica og jeg tror det var begeistringen over å bli overrasket, mer enn innholdet som fikk meg til å kjøpe den. Etter å ha hatt den liggende halvannen uke, åpnet vi den endelig her om dagen.

Ser at Freia virkelig satser på denne Et-eller-annet med venner-serien sin, og nå er det altså Daim som har puttet noen kompiser ned i en knitrende godtepose. Foruten en del Daimbiter, inneholder posen noen runde karameller med sjokoladetrekk, sure ringer med fruktsmak, sure colaflasker og sure ormer. Som dere ser er alle daimbitene emballert separat, men egentlig synes jeg heller de burde gjort dette med karamellbitene. Noen av dem var nemlig mer eller mindre klemt i stykker i posen. Følgelig hadde karamellen klint seg utover veldig mange av de sure bitene og det var kliss på en del av de små Daimpakkene også. (dere ser det hvis dere titter etter på det nederste bildet, selv om jeg forsøkte å dandere bitene etter beste evne, så minst mulig av klisset skulle være synlig.

Når det gjelder smak ble jeg veldig positiv overrasket. Alt det sure snopet var ferskt, godt og passe surt. God kvalitet og ingen ekle bismaker. Det var bare litt dumt med karamellklinet som gjorde at noen av bitene var helt fastklistret på innsiden av posen, så de bare måtte skrapes ut i en klase og hives. Nesten så jeg vurderte å sende en liten mail til Freia faktisk, men lot det være. Uansett klin; hadde det sure snopet vært til salgs i en egen pose, uten Daim og karamell hadde jeg helt sikkert kjøpt. Som dere vet er jeg ikke så begeistret for karamell, men siden det er noen andre små her i huset som er det, var det ikke noe problem å få fortært de bitene heller.

Antagelig blir det ikke gjenkjøp av denne posen, men jeg skal ikke utelukke det helt. Jentene mine syntes mye av det sure faktisk ble for surt, men mamma’n likte det. 😛

Andre innlegg jeg har skrevet om denne serien finner dere her:
Japp med venner, Melkesjokolade med venner, Julevenner, Påskevenner.

Er det noen andre som har testet denne? Og hvis det er det, lurer jeg å om karamellbitene var hele eller skviset i deres poser?

Gjenkjøp: Usikker

Synes denne sjokoladenyheten fortjener en egen post; Kina Waffer fra Fazer.
Kjøpte den på Meny forrige lørdag, og emballasjen hadde så klar og fin rødfarge.

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i Pops, og Kina fra Fazer er jo tilnærmet det samme. Hadde derfor litt forhåpninger til denne nyheten. Kinakuler i plate, tenkte jeg automatisk. Det lyder jo bare helt fantastisk!

Som dere ser hadde platen naturlige skiller, slik at den kunne deles opp i fire biter. Nyttig.

Tja, denne var god den. Sprø og knasende, med et ganske tynt lag sjokolade ytterst. Vaffelkjeksen var porøs, sprø og knasende, og smaken var kjent. Men så var det dette nougatfyllet mellom kjekslagene da. Hmm. Jeg er ikke sånn kjempebegeistret for nougat, så det er nok detaljen som står i veien for gjenkjøp. -Selv om laget var ganske tynt. Sjokoladen var også ganske så søt, så jeg ble fornøyd lenge før jeg hadde spiste en hel bar. Helt greit det altså.
Jentene mine var litt delte i sin oppfatning. En ga tommel opp og en ned.
Egentlig minnet dette veldig om en slags krysning mellom Kvikk Lunsj, Kit Kat og Sjokoklem, men den var litt tettere konsistensmessig, uten å være kompakt.

Antagelig blir det ingen gjenkjøp av denne. Litt dumt med den der nougaten. Jaja, bare å krysse fingrene for en Kinaplate med ren sjokolade mellom lagene neste gang. 😉

Noen andre som har smakt denne?

Gjenkjøp: Nei

Må bare ta med et raskt lite innlegg til om Nuts About-serien fra Rema. Dere leste kanskje innlegget mitt om deres Knasende Chilinøtter (her), og nå har jeg smakt Cashewnøtter med havsalt.

Samme pose med naturlook og ziplock-effekt på innsiden. Poser med gjenlukk er helt genialt!

Nøttene var gode de, absolutt, uten at jeg klarer å komme med en lang utbrodering av smaken. De var vanlige, velsmakende cashewnøtter med akkurat passe mengde salt. Og jeg ble ikke ekkel på fingrene etter å ha spist dem. -Et viktig kriterie med tanke på gjenkjøp.
-Grei størrelse og delikat saltet, kommenterte Anne som var på besøk. 🙂

Kan også opplyse om disse nøttene hentes fra India, som har et perfekt klima for dyrking av slike nøtter. Det skal være klimaet som gir dem den gode aromaen. Nøttene er så røstet i nordisk rapsolje og tilsatt havsalt. Fint at de har skrevet litt produktinfo bakpå pakken. – For oss som gidder å lese slikt.

Som dere vet er jeg en glad i nøtter, så det kan veldig godt hende det blir gjenkjøp av denne posen.
Noen flere som har smakt? Eller testet produkter fra Nuts About-serien?

Gjenkjøp: Mye mulig

I helgen smakte vi den nyeste posen med Smågodt i serien Nidar Favoritter.

Det første som slo meg var at dette nesten var et Godt & Blandet-plagiat. Samme farger på posen og veldig lik godtemix. Flere som tenker det? Hallo? Hadde jeg vært Malaco hadde jeg nesten vurdert å legge inn en liten protest. -Selv om deres pose nå er bare blå.  Greit at Nidar har med noen emballerte Smørbukksjokolader i tillegg til gelefruktene og figurene av salt lakris, men allikevel! Man kan jo undres om det hersker idetørke og at man pusher ut nyheter bare for å pushe.

Innholdet var mjukt og ferskt og så klart ganske så godt. Ikke noe å klage på isolert sett. Nidar har for det aller meste kvalitetsgodteri!  Synes gelefruktene, aka Fruktvenner, var litt simplere i konsistensen enn Malaco sine, men de smakte okay. Figurene som heter Jubelsløyfe og Cupkake var faktisk veldig gode. De er laget av en slags skumgele; en artig konsistens. Smaken var også fruktig og fin. Smørbukksjokoladen er jeg ikke noe særlig glad i, men den var det andre i huset som tok seg av.

Totalt sett ble dette for tynt. Det minner meg litt om hastverksarbeid, og jeg er ikke videre imponert. Kommer definitivt ikke til å kjøper posen igjen. Synes 51 kroner var alt for mye å betale for dette innholdet. På grensen til sinnsykt! Det var ikke nok i posen til å fylle opp skåla engang! Jeg kjøper mye heller smågodt i løsvekt fra Nidar. Det synes jeg nemlig er fantastisk godt! 🙂

Nei, denne har jeg ikke trua på. Hva tenker dere?

Gjenkjøp: Nei