Jaja, da må det blir et sjokoladeinnlegg til da dere, for nå har jeg endelig fått smakt den nye Pollybaren fra Nidar. Etter å ha fått masse tips har jeg vært på utkikk etter den de siste 14 dagene, og i dag dukket den heldigvis opp på Kiwi.

Når man ser hva denne sjokoladen er satt sammen av, tenker man lett at det må være som en norsk Snickersvariant. Den mangler bare den lyse nougaten. Snickers er ikke en av mine favoritter, men siden den store platen med Pollysjokolade er tilnærmet magisk, måtte jeg jo gi denne lille nyheten en sjanse også.

Pollybaren var helt okay. Den smakte som forventet egentlig; ferskt, mjukt, søtt og salt. Og en liten anelse tørt.
Hele baren er fylt med peanøtter, og disse er omgitt av en behagelig type karamell. Karamellen er ikke spesielt hard, men heller ikke for klissete. Den smaker ikke så mye, men den omslutter peanøttene på en veldig naturlig og fin måte. Peanøttene er selvfølgelig gode i seg selv, og jeg likte at man kunne kjenne noen salte innslag fra dem her og der. Da jeg hadde tatt den første biten tenkte jeg umiddelbart at sjokoladen var saltere enn forventet, og det på en god måte. Artig å sitte igjen med en lettsaltet smak i munnen etter at man har tygget ferdig en bit. 🙂 Sjokoladen som omslutter det hele var selvfølgelig førsteklasses, og når alt sammen i tillegg var helt ferskt, ble smaksopplevelsen slett ikke dum.

Hvis jeg skal trekke fram noe negativt må det være palmeoljen. Søørn. Synes det er innmari dumt at det utvikles og lanseres nyheter med palmeolje. Hvorfor kan ikke produktutviklerne bruke noe annet?
Og så synes jeg faktisk sjokoladen skulle hatt et bedre navn. Et snertent, catchy et. Jaja, navnet skjemmer ingen.

Kanskje litt overraskende, men jeg er ikke sikker på gjenkjøp her. Dette er ene og alene fordi jeg så utrolig sjelden kjøper sjokoladebarer, ellers hadde jeg ganske sikkert valgt den igjen. Kan godt tenke meg at mange liker Pollybaren, og jeg er ganske sikker på at den kommer til å okkupere hylleplass i butikkene en god stund framover. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Kanskje

Kom nylig over denne limited editionen av en sjokolade; Daim Mint fra Freia.
Fant ut at den har vært i salg en stund, men jeg hadde faktisk ikke sett den før.

Den glade tjejen bak disken fortalte at den var jättegod og at hun hadde spist mange selv!
Jaja, vi kunne jo ikke gjøre annet enn å kjøpe en vi da. Ha!, det kunne jeg spart meg.

Akkurat som en vanlig Daim inneholder pakken to enheter, og utseendemessig var det virkelig ingenting å utsette. Fristende!

Det luktet mint med en gang jeg sprettet emballasjen. Dessverre ikke fristende frisk ismint, mer en litt innestengt, småkvalm variant. Akkurat slik jeg husker det kunne lukte ved noen av godtehyllene i tax-freebutikkene på danskebåten da jeg var liten. Der maxipakkene med tyggis lå. Usj, det fikk meg til å tenke på sjøsyke her jeg sitter. 😮

Dere har sikkert skjønt at den ikke falt i smak. Kombinasjonen knekk og mint ble helt feil for meg. Unaturlig. Mintinnslaget var ikke spesielt sterkt, bare helt malplassert. For hver bit jeg tok, ønsket jeg at det skulle smake vanlig Daim. Noe det selvsagt ikke gjorde. Jentene mine ga den også en nokså lunken mottagelse. De mente det luktet After Eight, men smakte noe annet.

Det meste ligger fortsatt igjen i papiret sitt i skapet her. Regner med at det havner i søpla om en stund.

Synes heller ikke emballasjen var så tiltalende. Blåfargen var for blass, og sammen med alle de andre fargene i logoen, ga det hele et ganske rotete inntrykk.

Helt greit for meg at dette er en limited edition, for denne kommer jeg ikke til å kjøpe igjen.
Hva synes dere om den da?

Gjenkjøp: Nei

Da har jeg smakt den tredje varianten i årets Fredagsduell fra Kims, den med smak av Vårløk & Creamy Pepper .

Stusset litt over navnevalget her. Vårløk & Creamy Pepper?? Hvor kom det ene engelske ordet fra? En smule malplassert spør du meg, særlig i selskap med Persille & Trippel Paprika og Havsalt & Friske Urter. (Innlegg om de sistnevnte to smakene kan leses her.) Jaja, det er jo en forbruker som har kommet med forslag til både navn og smak, så jeg skal ikke legge ansvaret på Kims for akkurat det.

Konsistensen på denne chipsen er den samme som den med Havsalt & Friske Urter. Altså ordinære potetgullflak uten rifler. Helt greit.

Vårløk er en av mine absolutte favorittgrønnsaker, har det alltid i kjøleskapet og synes smaken er helt fantastisk. Har imidlertid ikke så mye erfaring med potetgull med vårløksmak. Må derfor si jeg synes det var et veldig godt påfunn. Var mer skeptisk til dette creamy pepperet. Ville det være så sterk at det tok all fokus slik pepper på chips ofte gjør? Eller har de brukt nevevis med kvalmende rømmepulver for å understreke creamy?

Ingen grunn til bekymring folkens. Her var peppersmaken mild og diplomatisk, og absolutt ikke for dominant. Vårløken var heller ikke så sterk og jeg synes de to smaken komplementerte hverandre veldig bra. Men så var det dette creamy da. Det lille rømmeaktige innslaget de har tilsatt. Søørn. Har sikkert skrevet det 20 ganger før her på bloggen at jeg ikke er fan av kunstig fremstilt rømmesmak. 🙁 Heldigvis kjennes det bare i begynnelsen og ganske svakt. Altså mest når man tar første flak. Når man er i gang og spiser kontinuerlig blir akkurat den smaken borte i det andre krydderet. Når man tar en pause, og så begynne på igjen om litt, kjenner man  naturligvis rømmetendens ved første flak igjen, men det vedvarer ikke. Dermed kan jeg si at dette potetgullet var mye bedre enn jeg hadde forventet. Hadde ikke creamy vært der er jeg usikker på om denne eller den med Havsalt & Friske Urter hadde vært min favoritt. Men siden creamy faktisk er der, går stemmen min til den grønne posen.

Her kan man stemme på sin favoritt.

Lurer forresten på hvorfor Kims har valgt å kalle det Fredagsduellen når det er med tre konkurrenter hvert år? Så vidt jeg vet er en duell en konkurranse eller strid mellom to parter, ikke tre. Jaja, kanskje det bare høres bra ut?

Ser at i skrivende stund at Havsalt & Friske Urter har en liten ledelse. Det blir spennende å følge med utover høsten.
Noen flere som har fått en favoritt enda?

Denne voldsomme sjokoladen, Creamy Biscuit fra Marabou, kjøpte jeg i Sverige helt i begynnelsen av ferien. Den har bare blitt liggende i matkjeller’n til nå, men i dag smakte vi på litt av den.

Platen var rimelig diger, hele 300 gram! Trur aldri jeg har kjøpt ei så stor plate før? Panserplate!
Designet på kjeksbokstavene på emballasjen ga meg umiddelbart assosiasjoner til bokstavkjeks. Ikke akkurat det mest spennende man kan unne seg, eller hur?

Så fine hjerter og stjerner!

Som dere ser på bildet under består sjokoladen av et solid kjeksstykke med litt hvit melkekrem oppå, og så er det hele dekket med vanlig melkesjokolade. Det kunne kanskje vært en killer combination, men for meg ble blandingsforholdet litt feil. Synes det var for mye kjeks. Kjeksdominansen gjorde det vanskelig å dele opp platen i pene biter, rutene bare skled fra hverandre og endte opp som uryddig smulder. Huffda. Det visuelle er alltid en viktig del av snopeopplevelsen for meg, så når det ble småkaos i skåla dalte poengsummen umiddelbart.

Til tross for smulder og litt rotete biter, var smaken var helt ok. Sjokoladen var selvfølgelig klassisk, og melkekremen – som det kanskje var litt lite av, var søt, glatt og bløt. Kjeksen smakte helt gjennomsnittlig lys kjeks. God den også, men som dere sikkert har skjønt tok den vel mye fokus pr bit. Hele greia var faktisk ganske mektig. Egentlig er det litt rart at det ikke smakte salt av kjeksen. I disse dager er det jo så trendy å blande salt og søtt, så ganen forventet nærmest å kjenne noen salte innslag i kjeksdelen. Det var uansett ikke mange bitene jeg orket, men heldigvis hadde jeg veldig god hjelp. -Bor nemlig i vedens hyggeligste og mest sosiale grend. 😀

Trur ikke det blir gjenkjøp av denne på neste Harrytur, selv om begge jentene mine ga den tommel opp. Den var helt allright, men smakte for mye kjeks til at den passet å spise når man egentlig har lyst på sjokolade. Kan se for meg at mindre enheter hadde fungert bedre. F.eks små porsjonspakker a la alle de engelske chocolate biscuits. I en stor pakke med 6 eller 8 små sammen. Og så kunne de vært plassert i kjekshylla. Men da ville de jo igjen blitt veldig like Freias Sjokoklem. Kanskje heller kjeksen burde vært mjukere? Sånn som kjeksen i Jaffa Cakes? Mmmm, det hadde sikkert vært kjempegodt! 😛

Det jeg åpenbart er veldig spent på nå, er om det kommer en tilnærmet lik variant av Creamy Biscuit fra Freia i nærmeste framtid? Kanskje allerede nå i september? Eller i februar? Hva tror dere? Blir i så fall veldig spennende å se hvilken profil de velger. Om de kombinerer den med noen av de andre kjente merkene sine eller gir den et annet navn? Vi får vente og se.

Gjenkjøp: Nei

Snart slutt på ferien dere, og endelig en nyhet å skrive om!
Måtte leite litt før jeg fant årets konkurrenter i Kims Fredagsduell som ble lansert 1. august, men en stor Rema 1000 jeg var innom litt tilfeldig hadde massevis av poser.

Jeg kjøpte like godt alle variantene. Å velge en favoritt hvis man ikke har smakt alle blir liksom ikke helt gjennomført.

Først smakte vi på Persille & Trippel Paprika. Artig at noen tar i bruk persille i potetgullsammenheng.

Skal innrømme at jeg var rimelig forutinntatt da jeg åpnet posen. Jeg var vel egentlig overbevist om at dette kom til å bli favoritten. -Riflet paprikapotetgull er jo et av mine absolutte yndlingsprodukter gjennom tidene. Ferdig snakka! -som Håvard ville sagt.

Innledningsvis smakte det ganske ordinært paprikapotetgull. Fin konsistens, optimal tykkelse og bra bølger. Nice! Paprikasmaken var fyldig og god, og persilletendensen kunne anes helt i starten når jeg pustet ut gjennom nesen. Etter hvert druknet nok persillen i paprikaen, men det var ikke så nøye.
Men så, etter å ha tatt en 2-3 flak samtidig kjentes potetgullet sterkt. Det brant litt på leppa og i munnen, og jeg fikk inntrykk av at flakene var ganske godt pepret. Måtte titte bakpå posen og fikk bekreftet at jeg her spiste både hvit pepper og chilipepper. Greit nok det, men det var nok en smule for mye av det gode for meg. Sammen med dipp fungerte det fint, og selvfølgelig smakte det godt, men altså ikke helt som forventet.

Så smakte vi på varianten med Havsalt & Friske Urter. Likte designet her.

Når jeg åpnet denne posen luktet det sitron. Veldig merkelig – har aldri hørt om sitronchips før. Kult. Jeg hadde ikke lagt merke til sitronen som var avbildet i bakgrunnen på posen, men tok en titt da duften åpenbarte seg, og måtte smile litt av at jeg hadde kjent lukten uten å vite at den skulle være der. Lovet bra for smaken.

Konsistensen på disse flakene var ganske gjennomsnittlige. Ikke så tynne at de ble knust bare man tømte innholdet oppi skåla, men heller ikke spesielt tykke. Helt vanlige altså.
Smaken var frisk og god, og jeg ble faktisk ganske positivt overrasket. Chipsen var nemlig mild og fin, men samtidig smaksrik uten at det ble sterkt. Det smakte bare friskt og godt krydret, og jeg likte sammensetningen av urter. Hintet av sitron ga den ekstra lille piffen og gjorde det ørlite syrlig. Dette var faktisk en veldig god kombinasjon, -tommel opp!

Som dere skjønner er dette min foreløpige favoritt. Jeg har imidlertid ikke testet den siste smaken i konkurransen enda, og er veldig spent på den. Vårløk er jo en av mine yndlingsgrønnsaker… rømmesmak på potetgull er jeg generelt mer skeptisk til.
Vi får vente og se, skal skrive eget innlegg så fort jeg har åpnet posen.

Hva synes dere om årets smaker i Kims konkurranse? Noen som har fått en favoritt enda?

Disse var gode i varmen! Posen med Supermix Lakris fra Brynild kom i butikkene allerede i mai, men jeg har ikke smakt den før nå. Og her ble jeg positivt overrasket. Liker så godt når det skjer!

Dere har helt sikkert sett posene i butikkene, og her er altså innholdet.

Det første som slo meg var at her har vi funnet erstatteren for Salte Rockere fra Nidar, som jeg vet mange savner. (Innlegg her og her) Bitene har ikke helt lik konsistens, men noen av dem ligner. Og smaken er ikke så veldig langt unna. Juhuu.

Posen inneholder 5 ulike biter; Salte haier, Halvmåner, Sure tær, Lakrisbuttons og Skumfisker. Den beste biten synes jeg helt klart var skumfisken. Det er salt lakrisgele sammen med jordbærskum – mmmmmm. Nydelig kombinasjon. Den var i tillegg helt mjuk og fersk, og akkurat passe sterk. Halvmånene er ganske like skumfiskene, men her smaker skummet på baksiden banan. Gode de også. De store runde lakrisbuttonsene var noe hardere og smaker sitron og lakris. Kan tenke meg at mange får denne som favoritt. De to siste bitene; salte haier og salte tær hadde en litt annen konsistens. Her det ikke lakrisgele, men mer mjuk, vanlig salt lakris tvers igjennom. Selvfølgelig med kandering på utsiden. Venninnen jeg hadde på besøk likte haiene best, og det var faktisk biten jeg lite minst. De salte tærne synes jeg smakte mer salmiakk, så selv om konsistensen ikke var optimal for meg, var smaken på disse veldig god uansett.

Denne posen blir det gjenkjøp av. Ergrer meg litt over at jeg ikke har smakt på den før faktisk. Men vet dere; det er så mye å smake hele tiden at jeg ustanselig tenker jeg er på etterskudd hva blogging angår. Veldig mange produkter tar jeg bilder av og smaker uten at jeg rekker skrive innlegg om dem. Egentlig et luksusproblem mht konseptet mitt 😀

Hva synes dere om denne mixen da? Har den kommet for å bli? Jeg håper det!

Gjenkjøp: Ja

Se her folkens, Sjokoskruene fra Rema 1000 har fått en aldri så liten make over!

Posen har som dere ser fått nytt design og smaken er forbedret. Og så er de helt uten palmeolje. Bra!
Jeg har fått posen tilsendt, og var selvfølgelig spent på å smake. Ville jeg kjenne noe forskjell?

Her er de gamle posene – snikfotografert på Rema, -i tilfelle noen lurte på hvordan de ser ut. Må jo si jeg synes det nye designet er hakket freshere.

Som dere vet kjøper jeg gladelig produkter fra butikkjedenes egne labels. Ofte kan de fint måle seg med de originale merkene, og prisen er vanligvis lavere. Dette er på en måte Remas Smash. Smash i alle sine størrelser og formater synes jeg forøvrig er kunstig høyt priset, -selv om man handler på Rema.

Dette er maissnacks med salt overtrukket med sjokolade, og dermed vet man i det store og hele hva man får. Smaken er selvfølgelig god, og selv om det er en stund siden forrige gang jeg spiste slike skruer, er det akkurat som om sjokoladen ikke lengre er like stek som jeg husket. Kan det stemme? Eller har bare smaken min utviklet seg? Egentlig ganske uvesentlig siden de absolutt smakte bra. Det kunne forresten gjerne vært litt mer salt pr bit. På noen av skruene var det litt vanskelig å kjenne saltet, og da nærmer man seg fort grensen til kjeks. Og for meg er det viktig at grensen mellom kjeks og snacks er tydelig, he-he.

Konsistensen på skruene er litt hard. altså er det rikelig med knas og krønsj. Hvis de hadde vært bitte litt mer porøse, og en anelse mer seige hadde de vært optimale. Kan det ha noe med fasongen å gjøre? Størrelsen pr enhet er helt super, men kanskje ikke skruer er helt rett form? De gir et litt tett og kompakt inntrykk. Kunne man hentet noe på å endre fasong? Hva med noen små, porøse puter eller ruter med luft i midten? Egentlig bare en liten detalj. Skulle man endret fasong ville det jo dratt med seg navnebytte også – alt for mye styr.

Oppsummert synes jeg dette er et godt og greit produkt. Og hadde jeg ikke hatt Smash! som referanse, hadde jeg muligens vært enda mer begeistret. 🙂 Ser ikke bort fra gjenkjøp.

Vet at dette er et favorittprodukt for mange av dere som leser bloggen. Noen som har rukket teste dem ut i “new and improved” versjon enda?

Gjenkjøp: Mulig

Har dere sett disse små posene med Spesial-blandingen fra Den lille nøttefabrikken?

Ikke noe news flash at jeg er glad i nøtter, og jeg er veldig tilhenger av slike små poser. Denne inneholder 55 gram. Akkurat passe porsjon når man trenger litt påfyll. Dere har sikkert sett at den finnes i store poser på 300 gram også – noe som passer bedre når man skal sette fram i ei skål.

Spesial inneholder altså saftige macadamianøtter, store cashewnøtter og peanøtter og skåldede mandler. Alle er røstet i rapsolje og drysset med havsalt. Det første som slår meg hver gang når jeg åpner en slik pose, er hvor lyse alle nøttene er. Så rene og delikate på en måte. Det visuelle er alltid en viktig del av opplevelsen for meg når jeg skal spise noe, og disse gir et veldig innbydende inntrykk.

I dag hadde jeg faktisk med meg en pose ut på tur også. 😀

Egentlig foretrekker jeg nøtteblandinger uten så mye salt, gjerne kombinert med biter av tørket frukt når jeg er på tur, men man tager hva man haver. Det var uansett fantastisk med noen munnfuller på toppen av bakken. Må også få føye til at blandingen fungerte ypperlig som energipåfyll i totiden på jobben i dag – og ikke minst passer den hjemme hvis jeg blir fysen på noe med salt om kveldene. 😛

Akkurat denne størrelsen på Spesialblandingen kom i mai og for meg har det allerede blitt mange gjenkjøp. Flere som liker disse?

Gjenkjøp: Ja