Jeg fant den til slutt, og har endelig smakt den. Pollysjokoladen fra Nidar.

Her var det overraskende MYE peanøtter og MYE salt til sjokolade å være. Det varierer selvsagt litt fra bit til bit, men som dere ser på bildet er det massevis av peanøtter her. Synes virkelig Nidar har truffet spikeren på hodet. Ta en titt på emballasjen: What you see is what you get!
God sjokoladesmak var det selvfølgelig også. Denne har jeg tro på. Trenger ikke si mer.

Regner med at det er flere enn meg som har smakt? Har dere også trua?
(Olsen, jeg vet at du kommer til å like denne!) 🙂

Gjenkjøp: Ja

Ååå, disse har jeg gledet meg til å smake! Røffe Rifler Max Paprika fra Maarud!

Var så superheldig å få dem tilsendt i dag, takker og bukker. 😀
Det som var litt pussig var at jeg så flere esker med slike som ventet på å bli pakket ut da jeg var en lynkjapp tur innom Meny på morgenkvisten før jobb i dag. Jeg tok meg imidlertid ikke tid til å finne noen ansatte for å spørre om de kunne sprette esken så jeg fikk kjøpt med en pose. Tror ikke det er en gyldig grunn for å komme for seint på jobb at man venter på potetgull….  Dermed var det helt perfekt å den tilsendt.

Dette er altså ganske grove, eller tjukke om du vil, riflede chips med mye smak. Riflene er V-formede slik at det skal samle seg ekstra mye krydder i hver rille. Tja, kan ikke si jeg ser så mye forskjell på disse og annen bølget chips med det blotte øye her jeg sitter, men skal for all del ikke starte noen diskusjon. Details, details. Og jo kanskje, når jeg titter nøye etter… Det med Max Smak stemmer. – Smak var det mye av, det er helt sikkert. Det smaker en slags fyldig paprika, med noe saftig og litt syltet som en slags ettersmak mellom jekslene. Det er sterkere enn vanlig paprikapotetgull. Kjenner på leppene at det også stikker i litt pepper, noe som gjør det litt for sterkt for de aller minste chipsspiserne. I hvertfall her i huset. Det minnet meg egentlig litt om Proviant (synd det forsvant), men disse er nok litt kvassere i mønsteret og mye sprøere.

Jeg likte disse kjempegodt! Kan tenke meg at de hadde vært perfekte med den gamle oniondippen Maarud hadde for flere år siden. Husker dere den? Fantastisk god. (Og nei, den Estrella har i Sverige smaker IKKE det samme.)  Egentlig ikke overraskende at jeg likte disse, siden en av mine ultimate favoritter innen potetgull er Maaruds retropose med paprikasmak.

Disse Røffe Riflene finnes i to andre smaker også, innlegg om dem kommer etter hvert. 😉 Bare å følge med.
Er det flere som skal prøve? Til helga kanskje?

Gjenkjøp: Yes

Oppdaget dem på Narvesen i Asker i går. Like lilla og fine som foregående år.

Fire fristende egg. Så alt for tidlig, de tilhører jo påsken, men hvem kan vel motstå helt fersk melkekrem? Og jeg lover at denne melkekremen smakte ferskt! Den var så utrolig luftig, lett og porøs at jeg fikk lyst til å ta et egg nummer to med det samme. Men jeg gjorde det ikke. Og vanligvis, når melkekremen er sånn passe tung, tett og kompakt klarer jeg ikke ett helt egg en gang!

Nytt i år er at skjeene er lilla og ikke orange. OK, de matchet kartongen, men jeg merket at det stakk litt i tradisjonsgenet mitt. Vi liker ikke endringer, gjør vi vel? Skjeene har jo alltid vært orange. Men greit nok. Disse var av litt hardere plast, og med et litt spissere design. Helt greit. Ikke noe problem å spise med dem. 😉

Antar at det er overflødig å spørre om flere gleder seg gjensynet med denne kartongen? 😛

Må forresten bare tipse om et artig blogginnlegg jeg leste tidligere i dag: En jakke med gul lapp….
Måtte le høyt. Er ikke sikkert det er så gøy for tenåringer, men for oss i slutten av 30-åra var det spot on. 🙂

Når det er lansering av nye varer, er det jo også alltid en del eksisterende produkter som får en liten make over. Ny type emballasje, nytt design, ny størrelse osv. Noen legger ikke merke til sånt overhode, jeg ser det stort sett med en gang. Og jeg synes det er nesten like moro som å oppdage helt nye produkter. Men bare nesten.

I dag gjorde jeg en slik oppdagelse. Som dere kanskje har skjønt er jeg glad i nøtter, og yoghurtnøttene fra Den Lille Nøttefabrikken er en av mine absolutte favoroitter. Skulle i farten nappe med meg en pose på Meny i dag, da jeg spottet noe new and improved litt lang bak i hylla. Og for en flott royal farge!

Antagelig var det ikke meningen at disse skulle fram før 17. februar, men de sto nå der da. Lekker!

Ha-ha, måtte kjøpe med meg begge to. 😛

Det jeg stusset litt over var det den nye posen inneholdt bare 90 gram, mens den gamle hadde 100. Er det et knep for å kunne beholde gammel pris tro? Hvis jeg ikke hadde kjøpt med meg begge to hadde jeg antagelig ikke lagt merke til det. Uansett, gode er de!
Og det som er så bra, er at den nye posen har en zip lock-stripe øverst. Så bra! Liker så godt disse posene som kan åpnes og lukkes!

Gleder meg til å se hvilke andre varer som dukker opp i ny emballasje. Si i fra hvis dere ser noe da.

Yes, da har jeg også kjøpt den. Kunne jo ikke annet etter alle tips fra dere, ei heller siden jeg tippet at denne skulle lanseres da jeg skrev om Milka med Oreo for noen uker siden. Artig at jeg fikk rett.
Dette er altså en stor plate Freia melkesjokolade med biter av Oreokjeks.

For det første synes jeg faktisk ikke emballasjen på denne var så fin. Den var liksom så …mørk…og litt stusselig… Ikke så fristende som den burde være. Men man skal som kjent ikke skue den stakkars hunden på hårene, og tanken er sikkert at den sterke merkevaren Oreo selger uansett. Det er jo Oreofarger i hvertfall.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over denne her. Den smakte ganske tørt. Som dere ser på bildet inneholder den små biter av Oreo, både kjeks og den hvite kremen i mindten, men den ble litt kjedelig. Hadde faktisk trodd den skulle være som Milkavarianten, med hvit melkekrem i midten (bilde her), men det var den altså ikke. En av jentene mine mente den smakte som Kvikk Lunsj og jeg kan si meg ganske enig i det. Bortsett fra at disse kjeksbitene er litt sterkere, de er jo ganske mørke i utgangspunktet. Niks, for kjedelig dette her altså, ingen høydare for meg. Vi har ikke spist den opp, sparer resten til neste helg. Ikke noe probem å ha den liggende.

Det blir ingen gjenkjøp av denne for mitt vedkommende, jeg tror heller ikke den varer så mange år. Akkurat nå er Oero veldig poppis, jfr yoghurten som kom i høst, men snart kommer garantert noe annet og overtar. Og sånn skal det jo være. Akkurat som chilibølgen for en tid siden. Hvor er alle chiliproduktene nå? Tydeligvis var ingen av dem udødelige.
Jeg lurer selvfølgelig uansett på hva dere synes om denne? Dere som allerede har smakt? Flere som er skuffet over at den ikke inneholdt melkekrem? Antar at det er mange som kommer til å teste den i ukene framover, så fortell meg veldig gjerne hva dere synes.  😛

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram @consumings

♦ ♦ ♦

Da jeg kjøpte begeret med 14 på Narvesen her om dagen, fikk jeg øye på denne Marsvarianten. Mars Caramel Limited Edition. Jaja, så måtte den prøves da.

Dette er en slankere versjon av den originale Marsen. Grunnen er at laget med nougat er fjernet, så det er bare karamell med sjokolade rundt. Egentlig var størrelsen akkurat passe. Jeg er veldig glad i vanlig Mars, men synes ofte den blir for massiv og voldsom. Klarer aldri å spise opp en hel bar. Denne var nett og fin.

Smaken er ganske lik vanlig Mars. Karamellen smaker jo det samme, men allikevel merker man at det ikke er noe mjuk nougat som demper litt mellom karamellen og sjokoladen. Synes den hadde vært optimal om de heller hadde krympet både laget med nougat og karamell og laget en original variant som var slankere. Men, må få tilføye at denne var veldig fersk, og dermed helt perfekt i konsistensen. Veldig god var den. Nam!

Passelig pris også egentlig, den kostet bare 10 på Narvesen. Kan forresten hilse til den svært lite entusiastiske, usmilende, treige og reserverte gutten bak kassa. Hallo! Du jobber i et serviceyrke. Ta deg sammen eller jobb et sted der du slipper kontakt med folk! Makan!
Som dere vet kjøper jeg svært sjelden slike egosjokolader, så det blir nok bare med denne ene. Men den var veldig god og kan dermed trygt anbefales.
Noen som har smakt den?

Gjenkjøp: Kan hende

Da jeg kjøpte Läkerolen med Crystal Salmiak i forrige uke, kjøpte jeg også med den andre nye varianten som har kommet. Rasberry Lemon Grass. Her er den.

Disse var lysere i fargen enn jeg hadde forestilt meg. Litt for blasse til å være bringebær synes jeg. Hadde forventet meg ordentlig bringebærdropsrød! Og med en gang jeg tok en pastill i munnen smakte den nettopp slik. -Som disse bringebærdropsene man fikk kjøpt i pose da jeg va liten. Husker dere dem? Men smaken avtok ganske fort. Man kjenner så klart bringebærinnslaget hele tiden, men det oppsto fort noe litt hult og tomt. Akkurat som om noe manglet. Litt vanskelig å beskrive, for pastillen var helt okay, men jeg skulle ønske den var både fyldigere og tydeligere i smaken. Den ble litt for tam. Uten særlig karakter. Litt sånn som de gammeldagse, dårlige lightproduktene uten smak man kunne kjøpe for 10 år siden. Denne er dog søtet med stevia. Smaken av Lemongrass kjente dessverre ikke jeg noe til. Men deg ga i hvertfall en fancy schwung til navnet om ikke annet.

Blir ikke gjenkjøp av disse. Er helt sikker på det. Jeg trives best med lakris og salmiakkpastiller.
Ser forresten stadig at det dukker opp prelanseringer og info om nye produkter, veldig spennende. Og tuuusen takk til dere som sender meg tips i disse dager. Både på mail, kommentar og Instagram!  Blir veldig glad for det.

Gjenkjøp: Nei

Dette var jo et riktig så heilnorskt design da Maarud. Veldig koselig synes jeg.

Har faktisk sett disse strikkegensermønstrede posene både på Meny og Rema 1000. Smakene er Paprika, Salt & Ppper  og Rifla Salt. Mmmm, liker veldig godt rifla potetgull. Kjøpte faktisk ikke med en pose hjem i dag, men kommer garantert til å gjøre det i nærmeste framtid. Hvordan kan man la være? 🙂
Jeg er veldig periodespiser når det gjelder salt snacks, og akkurat nå om dagen går det faktisk i den blå posen med Gaardsgull Havsalt. Også fra Maarud.  Men preferansene endres stadig. Noen som har rukket å smake Norsk Gull enda?