Dipp er digg! (Regner med at du oppfattet alliterasjonen, Gro? 😉 ) Både til grønnsaker, som dressing, tilbehør til grillmat og selvfølgelig til salt snacks.
Riktignok har jeg spist urolig lite dipp de siste 2 årene, det har faktisk heller gått i denne salsaen, men det går meg allikevel ikke hus forbi når en ny pose Dipmix fra Maarud lyser mot meg i sin grønne prakt fra hyllen på Ica.

Som dere ser har denne dipmixen smak av paprika. En god grønnsak. Savnet etter favorittdippen over alle dipper, Onion fra Maarud er fortsatt tilstede (og det skal litt til å matche den), men det er uansett moro å teste en ny smak.  Jeg pisket derfor gladelig sammen en dipp selv om det ikke var lørdag.

Fargen var selvfølgelig tydelig orange, og det luktet paprikakrydder. Hva ellers?

Jeg smakte med salt riflet potetgull (riktignok fra Kims, hadde ikke noe Maarud i hus akkurat ved smakstidspunktet, men produsentene lot seg fint kombinere gitt. -Og folkens, Skjærgårdschipsen fra Kims som har vært til salgs i sommer er vanvittig god!).
Uansett produsent synes jeg det er viktig å ha en mest mulig nøytral smak på selve chipsen når jeg skal teste dipp. Vil ikke ha noen forstyrrende smakselementer som påvirker inntrykket.

Etter første smak tenkte jeg …selvfølgelig! For denne dippen smaker akkurat slik man kan forvente at en paprikadipp skal smake. Smaken er mild og snill, men også tydelig og litt fyldig. Den minner nok en del om tortilladippen, men uten det litt sterke innslaget. Den var delikat og kremet i konsistensen og ga et veldig positivt inntrykk. Ordentlig god var den. Opp i mot en optimal dipp etter min smak. Mmmmmm, jeg garanterer gjenkjøp!

Noen som fikk lyst til å teste? 😛

Gjenkjøp: Ja

Trenger vi enda flere pastillvarianter? (Leses med en litt oppgitt mine) Ja tydeligvis. Og nylig kom jeg over disse posene på Deli de Luca: Xtreme Energy fra Läkerol

Oi oi oi, det var da et hardtslående navn. Jaja, det er lov å prøve seg. Alltid bra med selvtillit ! Dette er altså noen friskuser av noen pastiller med xylitol og koffein. De er sukkerfrie og søtet med trendplanten stevia.

I tilfelle noen har dårlig tid, kan jeg oppsummere inntrykket her. Jeg likte ikke smakene spesielt godt. Syntes ikke jeg fikk energi av ekstrem karakter og egentlig var hver enhet for stor.
Kjenner på meg at dette blir et knusende, negativt innlegg. 😮

Den røde smakte litt fruktig på en ganske sterk måte. Kan i begynnelsen minne en anelse om den røde boksen med Smint, hvis noen husker den? Så i noen små sekunder lovet det bra. Men ganske fort kjenner man bare den sterke xylitolaktige smaken, og når pastillen var ferdig oppspist hadde jeg en besk, vond, nesten kvalmende ettersmak i munnen. Usj da. 🙁
Lot noen kolleger av meg prøvesmake på jobben i dag, og en av dem likte faktisk denne. Han mente den ble enda bedre hvis man tygde den. Tja, smak og behag det. Jeg ville i alle fall ikke ha flere enn den ene.

Den grønne var heldigvis hakket bedre, men veldig så anonym da gitt.
Den smakte som en ordinær, ganske sterk mintpastill. At noen gidder lansere enda en slik? Finnes jo 13 på dusinet allerede. Den minnet egentlig om Polo mint, eller en for stor Fishermans friend. Helt grei, men eksepsjonell? Nope.

Som jeg har skrevet tidligere liker jeg ikke så godt pastiller i slike poser. De blir så fort ekle i bunnen av vesken, sammen med annet støv og rusk og rask. Er derav negativ til emballasjen også. Synes heller ikke designet er spesielt fint. Svarte poser er ikke særlig innbydende. Skjønner at de forsøker å fremstå som tøffe, barske og harde, men det frister ikke til gjenkjøp. Det så litt for slemt og bøllete ut. Ufeminint. Kanskje det er guttepastiller?

Hva synes dere da?
Er det rom for enda flere pastillvarianter? Skal andre finne seg i å vike fordi disse krever hylleplassen? 😛

Gjenkjøp: Nei

Siden jeg er så godt i gang med å skrive om Fredagsduellen til Kims, kan jeg like gjerne poste det siste innlegget også.
På lørdag smakte vi den tredje varianten, nemlig American Ranch med krydder & urter.

Som de andre variantene jeg har skrevet om var også denne god. Ganske mye syrlig smak til å begynne med, men man vennet seg til det og det ble mindre fremtredende.

Akkurat som varianten med Crème Fraîche & Havsalt var også disse flakene tynne og skjøre. Løvaktige. Krydderblandingen med urter var faktisk veldig god i seg selv, og den smakte …ja ranch. Undres om det er en anelse tomatinnslag i den som gjør det? Er i hvertfall bilde av en tomat på posen 🙂 Vel, jeg tror det hadde smakt enda bedre uten det syrlige innslaget uansett hva det nå er. Jeg var ganske sulten da vi åpnet posen, så det kan være derfor det gikk så fort unna til å begynne med. He-he.
Note to self: Ikke vær skrubbsulten når du åpner en pose potetgull. Det skal ikke spises som et måltid.

Vi var ganske enige alle sammen om at denne var grei nok, passe sterk, men at det ikke tok av.

Her vet jeg at det ikke blir gjenkjøp.

Tror jeg konkluderer med at Grilled Paprika er min favorittsmak i konkurransen.
Hva med dere?

Gjenkjøp: Nei

På tide med neste innlegg om konkurrentene i Fredagsduellen til Kims, og denne gangen handler det om varianten med Crème Fraîche & Havsalt.

Den var lys og fin. Flakene var faktisk så tynne og lette at jeg synes det passer best å kalle det potetløv. 😛

Smaken var mild og slettes ikke sterk. Den var god, helhetlig og litt fyldig. Og innimellom en anelse syrlig.
Faktisk kunne den gjerne vært hakket saltere.
Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, siden jeg ikke pleier å like chips med smak av Sour Cream. Dette rømmepulveret gir helt feil inntrykk synes jeg. Og selvfølgelig fryktet jeg at Crème Fraîche-pulveret skulle gi meg de samme assosiasjonene. Men det gikk faktisk helt fint. Crème Fraîche-delen var heldigvis ganske svak, og dermed kunne vi for det meste nyte den salte smaken. Et og annet pepperkorn var det også som dere ser, kjente det på utvalgte steder, selv om det ikke er pepper i navnet.

Vi spiste oss godt ned i bollen etter fredags-sushien, men jeg sitter ikke igjen med noen utpreget wow-følelse for denne chipsen. Til det blir den for anonym og glir inn i mengden blant andre chipsvarianter. Tror nok ikke jeg kjøper den igjen.
Må som forrige gang gi Kims pluss for kul pose og for lekker og delikat hvit innside.

Flere som har fått seg en favoritt blant konkurrentene enda? Noen som har stemt? 😀
Innlegget om Grilled Paprika kan leses her.

Gjenkjøp: Neppe

Har ikke smakt på noe nytt i dag, derfor blir det en litt annen type post. Har nemlig undret meg over noe i lang tid. Har dere sett dette? Altså måten noen Rimi-butikker stiller opp potetgullposene sine på? Sidelengs. Veldig merkelig.

Kan liksom ikke se hva som er så bra med denne formen for eksponering? Hva oppnår man? Får man frigjort plass i hyllene? Får man stappet inn flere poser pr hyllemeter slik at man slipper å fylle på så ofte? Eller der det en fiks ide en eller annen leder har presentert, og så har ingen turt å protestere selv om det opplagt er litt…. teit. Litt sånn som Keisernes nye klær? Det ser da virkelig ikke bra ut?

Er det ikke nettopp produktnavn, bilde, logo etc. folk kjenner igjen og som får dem til å velge akkurat den bestemte posen?

Jeg bare stusser litt altså. Har sett det i flere enn en Rimibutikk, og synes ikke ideen er spesielt god. Men for all del, jeg er veldig åpen for begrunnelse og gode argumenter for hvorfor dette er en fin måte å presenter varene sine på. 🙂

Noen andre som har sett dette? Er det bare jeg som ikke kjøper sidelengs potetgull?

Da var det slutt på ferien for de fleste, og også på tide å dra i gang bloggen igjen. Artig at dere har fulgt med på Instagram i sommer, skal fortsette å legge ut bilder der utover høsten.

Det nærmer seg høstslippet 1. september, og jeg har allerede fått nyss om en og annen nyhet som kommer. Spennende! Tar også gjerne i mot tips fra dere i kommentarfeltet eller på mail hvis noen har fått meg seg kommende lanseringer. Takk til dere som allerede har sendt!

♦ ♦ ♦

I området hvor jeg bor har vi en veldig hyggelig postmann. En av den gode gamle sorten som kjenner oss igjen, smiler og hilser. Og lørdag morgen for halvannen uke siden ringte han på døra vår og hadde en overraskende pakke til meg. Han fortalte at de vanligvis pleide å etterlate en lapp i postkassa hvis pakken var for stor til å få plass, men han tenkte det ville være kjedelig for meg å vente til over helgen med å få pakken, derfor denne servicen til døra. I høljeregnet. Fantastisk!
Pakken viste seg å være fra Kims (tusen takk!), og inneholdt de tre potetgullkonkurrentene i Fredagsduellen. Veldig moro å få slike overraskelser tilsendt. Da blir det alltid jubel i heimen.

Det er langt i fra første gang Kims har potetgullkonkurranse, det vet vi, og smakene som konkurrerer denne høsten er Creme Fraiche & Havsalt, American Ranch og Grilled Paprika. Alle skal være til salgs i dagligvarebutikker rundt om i Norge nå, og kampanjeperioden varer fram til 27.10. De har i hvertfall fått dem inn på SmarClub har jeg observert.

Den første jeg smakte var Grilled Paprika. No surprise egentlig, dere som har lest bloggen fast vet at paprika er favorittchipsen min. Særlig hvis det er riflet. Dette lovet derfor bra.
Ble egentlig litt overrasket over fargen. Hadde forventet et sterkere innslag av orange, disse flakene var ganske lyse. Når jeg hadde tatt den første biten syntes jeg imidlertid smaken harmonerte bra med fargenyansen. Det smakte nemlig ikke så mye paprika som antatt. Mer som en blanding av paprika og grillchips egentlig, kanskje mest det siste. Ligger forsåvidt litt i navnet.

Chipsen var god den. (Her skulle jeg hatt et tommel opp-ikon.) Både min venninne Jenny og jeg likte den. Det smakte litt syrlig bak i ganen og var passe sterk. “Lagom kryddat” som Jenny sa. 🙂 Hvis jeg skal gå helt ned på flisespikkingsnivå, kan jeg nevne et den gjerne kunne vært hakket mindre fettete og glinsende, men det blir egentlig litt smålig å henge seg opp i slike bagateller. Alle vet at potetgull er fettete. Må forresten gi et pluss for kult design på posene i årets chipskonkurranse. Mye stiligere enn fjorårets. Liker dessuten at alle Kims poser er hvite på innsiden. Rent og delikat.

Oppsummert kan jeg si at jeg ikke gikk i taket av begeistring, men det var såpass godt at vi fint klarte å knerte posen. Kan godt hende det blir gjenkjøp, det kommer faktisk helt an på anledningen.
Innlegg om de andre to konkurrentene kommer etter hvert, så dere får følge med. 🙂

Noen andre som har smakt denne varianten? Og som kanskje skal stemme på den i konkurransen?

Gjenkjøp: Muligens

Noen av dere leste kanskje innlegget mitt om Potetgull Crispy Bacon fra Maarud? Som forresten var knakande godt. Nederst der skrev jeg at jeg ikke hadde sett Superschipsen med bacon noe sted enda, men nå har jeg smakt! Har faktisk vært så heldig å få en pose tilsendt fra den hyggelige mannen hos Maarud. -Tusen takk. 🙂

Konsistensen er lik de andre Superchipsvariantene, passe tykk og passe sprø og knasende. Går ut i fra at nærmere beskrivelse er overflødig?
Jeg merket meg at noen av dere skrev på Instagram at denne var kjedelig. Vel, jeg syntes den var god jeg. Noe annet hadde i grunnen vært rart, siden jeg i utgangspunktet liker snacks med baconsmak ganske godt. Her er bacontendensen noe diskret, men allikevel merkbar. Jeg tenkte faktisk ikke umiddelbart bacon, den smaken kom mer mot slutten av tyggingen og når man hadde spist opp flaket. Allikevel er jeg sikker på at dersom jeg hadde spist et flak med saltsmak rett før eller etter, ville forskjellen vært tydelig. Synes totalen ga et fint og mildt inntrykk, og den ble også godt mottatt av mine små medsmakere. 😉

Totalen minnet meg faktisk om sommer og utenlandsferier (som mye annet). Kombinasjonen av akkurat denne konsistensen og baconsmak er kanskje litt unorsk – mulig det er årsaken til at utenlandsradaren gjorde et nanoutslag. Denne likte vi og denne kommer vi til å spise igjen. Helt klart. Og så er det noe litt udefinerbart med bacon da. Det passer liksom til alt og går ikke av moten. Heldige bacon som er et såpass hipt kjøttslag. Til tross for høyt fettinnhold.

Kanskje er dette noe å kjøpe inn til fredagskvelden folkens?
Hvilken likte dere best da? Denne eller det rifla potetgullet med bacon? Jeg holder nok en knapp på Crispy Bacon. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Det er litt roligere her på bloggen nå når det er sommer. Synes egentlig maivinduet var ganske slunket fra mange av produsentene -med noen unntak, så nå gleder jeg meg allerede så smått til fristelsene som åpenbarer seg 1. september. Tips for høsten anyone?
I mellomtiden skal jeg nok produsere et og annet innlegg om gamle klassikere, produkter i ny emballasje og grillmatfristelser, men det er grenser for hvor mye marinert kjøtt jeg klarer å fortære i løpet av ei uke. 😉 Dere får heller følge med på Instagram for kuriositeter, samt produkter jeg oppdager uten å handle dem inn.

Vel, siden jeg ikke har smakt noe nytt i dag, benytter jeg heller anledningen til å komme med en liten etterlysning. Som så mange ganger før har jeg nemlig falt for et produkt som tydeligvis ikke så mange andre har på favorittlisten sin. Og dette fantastiske produktet er Lakrisknas fra Nidar. Sånn ser de ut:

Jeg ble positivt overrasket da Nidar lanserte smågodt i Ica– og Rimibutikkene i mai i fjor. Synes de kom med et fint og variert utvalg. Mange barnevennlige biter, men også en og annen godbit for voksne, samt noen selvfølgelige klassikere. Liker kvalitetssmaken på Nidars biter. Synes de har mindre plastikkonsistens og parfymesmak enn en del konkurrerende produkter. Og en bit som raskt ble en favoritt (-sammen med med Bærmums by the way,) var altså Lakrisknas. Men nå er den nesten umulig å oppdrive. Biten er byttet ut med noko anna i alle de butikkene hvor de hadde den før. Hvorfor skjer dette?? Jeg har kontaktet Nidar, og damen kunne forsikre meg om at biten ikke var gått ut av produksjon. Puh. Heldigvis. Det var imidlertid dårlig listing på den, og den er nå stort sett bare å finne i Ica-butikker. Lurer derfor på om dere kan hjelpe meg å finne den? Her jeg bor er det ikke lengre noen Ica-butikker, og jeg finner den ikke på en eneste Rimi. Var innom den store, flotte Ica på Skøyen på lørdag, men de hadde den ikke der heller. Hvor skal jeg lete? Si i fra hvis dere ser den i Oslo-Bærum-Hønefoss-området – jo nærmere Sandvika jo bedre.

Nå kjøper jeg faktisk ikke så ofte smågodt. Er litt skeptisk til hygienefaktoren, spesielt etter å ha lest “Lillesøster i butikken” for jentene mine da de var mindre. (For dere som ikke har små barn kan jeg opplyse om at Lillesøster spytter en halvtygd sjokolademus tilbake i stativet, da faren hennes ber henne om å legge tilbake smågodtet hun har plukket uten lov. Yaiks)
Uansett har jeg lyst på en pose Lakrisknas igjen – så the search goes on.

Håper Nidar med tiden klarer å få til smågodtavtale med Norgesgruppen. Mmm, tenk så lettvindt det ville vært å bare svippe innom Meny eller Kiwi for å få tak i favorittene på en lørdag? Stå på Nidar – mye bedre enn Candy King. 😛
Flere enn meg som liker Nidar sitt smågodt? Og har dere sett Lakrisknasen noe sted nå nylig??