Brynild har nå kommet med fire nye småposer, og jeg kom over disse Sure fiskene på Narvesen for minst to uker siden. Har faktisk bare hatt dem liggende i skapet siden da, de har liksom ikke fristet såå mye at jeg har åpent for å smake. Nå i helgen åpnet jeg posen kun for bloggen sin del. Hjælp – begynner dette å ta overhånd? 😛

Det er en liten hendig pose, sikkert super hvis man skal kjøpe med seg noe i farten. Fiskene er behagelig sure, ikke overdrenvet på noe vis. Synes de hadde relativt fast konsistens, selv om de ikke var gamle. Hadde egentlig forventet mer seighet. Men ja, jeg likte dem. Tok en til rett etter at den første var ferdig tygget, og så en til. Men så var det stopp. Men det gikk ikke sååå lenge til jeg tok den neste altså.

De er nok ment mer for barn enn for mødre disse her, men akkurat denne gangen lot jeg ikke barna smake. Tipper at de hadde syntes det var for surt uansett – foreløpig er det bare søtt snop som slår an her i huset.

Jeg ble faktisk litt ekkel på fingrene etter hvert som jeg spiste meg nedover i posen. Og er det en ting jeg ikke liker noe særlig, er det snop som gjør at jeg blir klinete, grisete, klissete, seig, fettete eller lignende. Da trekkes det fort noen poeng på totalscoren altså.

Gjetter på ingen gjenkjøp her. Det ble for ensformig og konsentrert for meg. Men det kan godt hende jeg plukker med meg 1 eller 3 hvis de selges i løsvekt i et smågodt stativ en gang.

Enda en potetgullnyhet som må få litt plass på bloggen gitt. 🙂

Og denne gangen er det Maarud som har kommet med et snedig påfunn. De har laget en “tosidig” variant. Øøhhh, jeg stussa litt da jeg leste utenpå posen, alle potetgullflak har jo to sider. Men her er altså den ene rifla og den andre glatt. Lurte litt på hvorfor det egentlig, og kan vel ikke komme på noe godt svar. Bortsett fra Maarud sitt da, de sier at det er dobbelt så sprøtt og dobbelt så godt. Nja, veit nå ikke det, men greit nok. Og nesten litt komisk hva man finner på for å selge enda mer. 😉

Flakene var veldig, veldig orange og smakte ganske vanlig paprikapotetgull fra Maarud. Fargen tilsier en sterkere smak enn det faktisk er, så min kjære mann ble visst litt småskuffa. Jeg syntes det fungerte veldig bra med dipp til, nam nam, men når jeg spiste det bart var det veldig ordinært. Det var godt og helt greit, men vil påstå at wow-effekten uteble. Dessuten var det så mye orange paprikapulver på at det ble vel mye griseri både i dippskåla og på fingrene. Artig å ha prøvd uansett 😛

Tja, blir antagelig ikke noe gjenkjøp av denne, og gjetter på at den er borte innen et år. Hva tror dere?

Mmmmm, kom over disse fargeglade og friske posene på Narvesen forrige uke.
Og de inneholdt YUP fra Läkerol. Spennende nyhet! 😀

Det er altså noen mjuke geledrops, med et surt «sukkerstrøssel» utenpå. Det står dog at den er sukkerfri. Spennende!

Smakte på den røde først. (Wild Sour) Og den var fin den. Litt sur ytterst, men ikke slik at det førte til rynke mellom øynene, he-he. Den var helt passe sur faktisk. Sprudlende og rund smak, det kjentes som en kombinasjon av bringebær og jordbær.

Det blir jo ganske nturlig å sammenligne den med Dent Sour , men jeg likte størrelsen og surhetsgraden på denne her mye bedre.

Mmmmm igjen, den grønne (Green Sour) var også god. Nesten enda bedre! Den hadde samme milde surhet på utsiden, og smakte eple etter at det syrlige laget ble borte. Den ble nesten bedre og bedre i munnen faktisk. Saftig.

Konkluderer for meg selv med at begge var gode og ligger an til å bli kjøpt igjen. Pluss for freshe poser!

Disse er nok noe for deg Kjersti! 😉

Noen andre som har smakt dem?

Husker dere innlegget jeg skrev i sommer om Choco crunchy fra Malaco?
I dag så jeg posen på Rema midt i Oslo. Så hvis noen lot seg friste da, er det bare å løpe og kjøpe nå.
Hmmm, det ante meg at de kom til å dukke opp her etter hvert også. 🙂

Noen flere som skal prøve den? 🙂

Utrolig hva man kan selge med litt new wrapping! 😉

På fredag testet jeg ut den nye Stratosvarianten til Nidar: Dobbel Boble Mix. Yum! Dette er en pose med to typer Stratosbiter/kuler. Noen er helt ordinære, mens noen har hvit sjokolade inni. (Akkurat som Stratos dobbel-sjokoladen). Kulene som er runde på toppen er vanlig Stratos, mens de som har et søkk på toppen er hvite inni. Så kan man jo spise de man liker best først..

Det hersker ingen tvil om at disse er gode. Stratos er jo digg! De har alle den flotte, luftige kosistensen man forventer,  selv om jeg nok må medgi at det er litt færre bobler av glede inni den hvite sjokoladen. Den er mer tett og kompakt. Disse kulene har forresten også et ganske Kinder-aktig preg over seg. Mest som Maxi-kinder egentlig, men også som et Kinder-egg.

Testet også denne posen på jobben og det var stor enighet om at de var gode. Ingen tvil. Så gjenstår det å se om de varer – mener å huske at andre Stratosposer har forsvunnet tidligere, men kanskje dette er den rette formelen?  Det kan meget godt hende jeg kjøper dem igjen altså. 😛

Noen flere som tenker å smake disse?

Da jeg skrev innlegget om Cheez twisterz fra OLW her for ikke lenge siden, fikk jeg kommentar om at disse også var kommet til Norge. 😛 Jippiii.  Jeg rushet selvsagt til Rema og kjøpte dem inn, men oppdaget kjapt en liten forskjell. Denne varianten har paprikasmak, den svenske smakte vanlig cheez doodles.

Veldig spennende kombinasjon….. Hmmm….
Jeg slet egentlig litt med å bestemme meg for hva jeg syntes om denne. Måtte ta 2-3 stk før jeg klarte å danne meg en mening. Egentlig er det paprikachips med ostepopkonsistens. Man kjenner liksom litt ostepop i bakgrunnen, men det kommer ikke så veldig tydelig fram. Det er egentlig en ganske pussig, og la meg si uvanlig kombinasjon, akkurat som om noen har tukla med ostepopen.

Som de svenske twister’eme er også disse veldig store i størrelsen. En enkel skrue er alt for voldsom å spise på en gang.

Selv om jeg er veldig glad i både paprikachips og ostepop, tror jeg ikke det blir så mange gjenkjøp av denne gitt. Selv om den var grei nok. Liker best de to smakene hver for seg. Tror faktisk heller ikke den kommer til å vare så lenge i butikkhyllene. Nyheter med paprika har jo en tendens til å forsvinne relativt fort. 😮

Hva tror dere om disse? Er de gode nok til å få bli?

Denne posen var ny gitt! Kom over den helt tilfeldig i dag, og måtte selvsagt smake. Walter strikes again han, med noen salte røstede og karamelliserte mandler drasjert i melkesjokolade. Og utenpå var det et crispy hvitt shell.

Siden jeg ble veldig nysgjerrig på disse, åpnet jeg likegodt posen på jobben slik at flere fikk muligheten til å smake. 😛

Må si at jeg ble positivt overrasket over den første biten. Den var forbausende god! Det smakte litt som en forvokst M med en gang, men etter hvert slo den karakteristiske saltsmaken til Walter inn. Man kjente i tillegg et lite snev av karamell. Skallet er hardere og tykkere enn på M’en, men gir litt av den samme følelsen i kombinasjon med melkesjokoladen. Hver drasjé er ganske stor, så jeg orket ikke så mange etter hverandre, men dette gjør vel bare at posen varer lengre? 🙂  Selve posen i seg selv kunne vært noe mer spenstig da. -Sånn utseendemessig mener jeg.

Siden jeg åpent posen på jobben fikk jeg et helt lite panel av testsmakere som alle kom med sine uttalelser:
Line, Eva og Lars var enige om at den var god. Eva trodde faktisk det var chillinøtter med marsipan hun spiste, men syntes uansett det smakte veldig godt! 🙂 Ellers mente Lars at emballasjen var i kamfersjangeren, og at det så ut som gammelmannsgodteri. Må si meg enig der altså, he-he.

Bente syntes det minnet om en blanding av skallet til Opera Mints og Anthon Berg-egg, mens Linda mente de var for påskete. Hun kom med forslag om å relansere dem i mars litt før påske og kalle dem Walters påskeegg. Hi-hi. Kristin mente også at de passet påskehøytiden, men da som som innhold i et påskeegg med mye forskjellig i. De var kjempegode, men det ble litt mye. Sindre syntes også de smakte godt, men da var litt for stor de to første tyggene. Litt sånn som Hubba Bubba… Og Magne mente den var frekk og god og ga den terningkast 5.  Videre smakte Tonje som likte karamelliseringen + at den ga bra lyd og hadde bra størrelse. Desiree måtte faktisk smake to før hun kunne uttale seg, – og landet på at den var allright. God sjokoladesmak, men hun ville bare kjøpt dem inn til selskap, ikke til privat bruk. Anne Marit syntes den var litt søt, men kunne gjerne tatt en til 🙂
Til slutt testet Tore. Som de fleste andre ble han meget begeistret, den apellerte til ham, -og han og mente den faktisk snuste på toppkarakteren. Veldig god, han kunne sågar tenke seg å kjøpe slike for å kose seg med sammen med kaffe på en lørdag 😛

Som dere ser var det overvekt av positive tilbakemeldinger her, altså verdt å smake på. Selv om jeg likte dem veldig godt selv også, er jeg faktisk litt i tvil om det blir gjenkjøp. Kanskje til selskap ja, men neppe som lørdagsgodt bare til meg selv. De var nok litt for voldsomme til det. – Men definitivt veldig gode!!

Flere som vil prøve disse?

Kom over denne snertne lille containeren med munnforfriskere på Narvesen her om dagen. PROfresh fra Fishermans Friend. De hadde to smaksvarianter, og jeg kjøpte den med blåbærsmak. Blueberry Long Lasting Fresh Breath. Puh.

Siden jeg kjøpte den på vei til jobb, lot jeg like godt noen på teamet mitt teste den sammen med meg.

Dropsene er små og ganske runde og lukter egentlig veldig skogsbær. Akkurat som disse smågodtkulene som er røde og blå vet dere. Mmmm…

Det var noe underlig – rart – snålt sånn med en gang. Jeg hadde forventet en forfriskende liten tablett som ga meg krystallklar, ren (he-he nesten blå) ånde som ga folk lett bakoversveis, men det smakte egentlig mer som noe godteriaktig. Joda, det er noe friskt der også altså, men ikke av samme kaliber som man er vant til fra Fishermans Friend

Kristin syntes den var god og at den kom seg etter hvert. God størrelse, men litt rar smakskombinasjon. Hun fikk ikke akkurat noen frisk pust-assosiasjon..

Lars Olav syntes den minnet om en kombinasjon av CuraMed råmelk og Repsils.

Bente syntes det smakte jordbær – syrlig – kirsebær… Ikke så lett å bestemme.

Vi var vel alle enige om at den var god, men da mer som en halstablett/pastill enn en dårlig åndebekjemper. Den er i alle fall ikke så sterk at man vrenger fjeset etter at man har tatt den i munnen.

Tja, kan hende det blir gjenkjøp hvis jeg får et innfall en dag, men lover ingenting. Tror dessuten at denne forsvinner om ikke så alt for lenge…
Flere som har sett den? Eller smakt den andre varianten?